Noodler’s sine penner blir ofte trukket fram som gode og billige alternativer for de som ønsker å begynne så smått med flekssplitter. De siste par årene har det også kommet noen andre penner på markedet i ca. samme prisklasse som tilbyr flekssplitter, men Noodler’s har klart å opprettholde en slags kultstatus i fyllepennmiljøet, og er både elsket og hatet.

Det er nok mange grunner til det, både på godt og vondt. For det første: man må bruke litt tid på å temme Noodler’s-pennene. De er som en liten hissig hund som bjeffer gjennom hele natta, tisser på gulvteppet og raserer leiligheta di når du er på jobb. Men når du kommer hjem kikker den kjærlig opp på deg med de store øynene sine, og du kan ikke unngå å være litt glad i den likevel. Sånn er Noodler’s-pennene også. Et par av pennene mine kan plutselig finne på å rett og slett begynne å dryppe blekk, mens to minutter etterpå skriver de ikke i det hele tatt. Men når man først får dem til å skrive som de skal, så er de veldig morsomme å leke med.

Noe av grunnen til dette er at de er laget for å kunne tilpasses. Man kan justere hvordan splitten og lederen står i forhold til hverandre, og her skal det veldig lite til før man oppnår store forskjeller i skriveegenskaper og blekkflyt. På de to pennene som begynte å dryppe ustanselig da jeg holdt på med dem nå i dag, for eksempel, var det bare å dytte lederen en liten brøkdels millimeter lenger inn, så oppførte de seg helt eksemplariske – i hvert fall en liten stund.

Når det kommer til fleksing, så er det potensielt en del strekvariasjon i disse splittene, men man må bruke litt krefter på å få spredt tindene nok til å få den helt store forskjellen. Fleksing med Noodler’s-pennene føles med andre ord ikke så veldig naturlig når man skriver en lengre tekst, men til overskrifter og generelt mer kalligrafiske uttrykk kan man få en del utav dem. Og det er her disse pennene er virkelig morsomme å holde på med.

Til vanlig skriving finner man nemlig en haug med andre penner i omtrent samme prisklasse som jevnt over skriver bedre, og i hvert fall mer pålitelig. Men de fleste av dem har ikke de samme mulighetene for individuell tilpasning som Noodler’s. Det er for eksempel ingen andre penner i denne prisklassen (som jeg vet om, i hvert fall), som kommer med ebonitt-leder. Ebonitt er kjent for å lede blekk bedre, og materialet er mer følsomt for varme, hvilket betyr at man kan «varme-sette» lederen hvis man har behov for det. Noodler’s er glimrende for å lære seg hvordan fyllepenner fungerer, og hvordan forholdet mellom splitten og lederen påvirker blekkflyt og andre skriveegenskaper. De er også laget for at man skal kunne plukke dem helt fra hverandre og gjøre service på dem selv.

Jeg grupperer både Ahab- og Konrad-modellene sammen nå. Det er to forskjellige penner, men splittene og lederne er akkurat de samme, og de to modellene har de samme egenskapene. Ahab er den største av de to, og er utstyrt med en slags innebygd omformer. Hvis man ønsker det kan man ta ut denne og fylle blekk rett i pennekroppen, og på denne måten få en mye større blekkapasitet (bare husk å smøre på godt med silikonfett på gjengene først, slik at penna ikke lekker). Konraden er litt mindre enn Ahab, og har stempelfylling. Hvilken av dem man velger å kjøpe er mest et spørsmål om smak og behag.

Vær obs på at Noodler’s-pennene er laget av et vegetabilt plast-materiale som lukter en god del. Lukta blir svakere etter en stund, men mange opplever den som ganske intens til å begynne med. Selv har jeg nådd et punkt hvor jeg forbinder den med noe positivt, så jeg synes egentlig lukta er en del av opplevelsen, men det er greit å være litt forberedt på det uansett.

Noodler’s-pennene finnes i haugevis av forskjellige farger. Tudos tok inn noen penner for en stund siden, men det ser ut til at alt er utsolgt der nå, og jeg vet ikke om de vil ta inn flere. Ellers har Goulet Pens et godt utvalg av både Ahab og Konrad. Ahab koster $23, og Konrad $20. Konraden kan man også få i akryl, men den koster da $40.

Jeg bruker ikke Noodler’s-pennene mine mye lenger, og hovedgrunnen til det er at jeg har hatt litt for mange uhell med dem som har endt opp i blekksøl. Jeg må likevel si at det var veldig gøy å fylle dem igjen til denne omtalen, og bare skrive med dem. Man må bare godta at det kommer noen ekstra flekker her og der, og at man får blekk på fingrene. Så lenge man ikke har noe imot det, er Noodler’s fantastisk morsomme penner, og hvis jeg skulle satt opp en liste over penner alle fyllepennentusiaster bør ha i samlinga si, ville nok Noodler’s vært høyt oppe. Det er en essensiell penn for enhver samling, og penner som vi i fyllepennmiljøet på mange måter elsker å hate.

Det er lett å se på Noodler’s som nybegynner-penner, ettersom de er såpass billige, men faktum er at de kan ende opp med å gi deg et ganske dårlig førsteinntrykk av fyllepenner hvis du ikke har erfaring med andre penner fra før. Jeg anbefaler ikke å kjøpe Noodler’s som sin første penn, men kanskje heller som sin tredje eller fjerde, og kun hvis man er åpen for å fikle litt med den, og prøve seg fram for å finne en balanse mellom splitt og leder. Da er dette penner som kan tilføre hobbyen noe nytt.