Nylig fylt – 2. september 2020
Som vanlig starter jeg måneden med å vise fram hvilke penner og blekk som er i sving hos meg akkurat nå. Denne gangen har jeg begrenset utvalget til seks penner.
Jeg hadde egentlig ingen helhetlig visjon om hvilke penner og blekk jeg skulle bruke denne gangen, men jeg hadde et ønske om å fylle noen penner som det er en stund siden sist jeg brukte. Deretter valgte jeg blekk som jeg liker godt, og som jeg mente ville passe de aktuelle pennene. I de fleste tilfellene endte jeg også opp med blekk jeg ikke har brukt på en stund, uten at jeg tenkte så mye over det der og da.
Sitatene er egentlig bare ett langt sitat jeg har delt opp. Det er hentet fra J.R.R. Tolkiens “The Lord of the Rings”. Mot slutten av slaget ved Helmsdjupet blir dvergen Gimli avskåret sammen med noen få andre, og må gjøre retrett inn i hulene i forbindelse med det gamle festningsanlegget. Når han endelig møter sin alvevenn Legolas igjen etter slaget får vi denne monologen, hvor han forteller om hvor praktfulle han synes hulene var. Det er en av hendelsene som virkelig sementerer vennskapet mellom de to. Det er også et av favorittsitatene mine fra boka, og en av grunnene til at jeg synes Gimli ble litt feil representert i filmene. I boka er han en velartikulert og intellektuell type, og så mye som jeg elsker filmene blir Gimli der tidvis redusert til en brautende klovn hvis hovedformål er å få seerne til å le. Jeg kan forstå at man trengte en slik karakter i filmene, og det er absolutt underholdende, men jeg må innrømme at jeg liker Gimli fra boka bedre. Dette til tross holder jeg fast ved at filmene er blant de beste – og mest imponerende – filmatiseringene av et bokverk noensinne. Så er det sagt.
TWSBI Diamond 580 RGII – Sailor Jentle Shigura
En av grunnene til at jeg valgte å fylle denne pennen, var for å ha en jobb-penn som skriver jevnt og forholdsvis tynt, og som jeg kan stole på. Det var derfor også et poeng å velge et blekk som ikke skriker for høyt på papiret. Samtidig ville jeg ikke ha en helt standard blå eller svart. Valget falt derfor på Sailor Jentle Shigura, som er en mørk og fyldig lilla.
Montblanc Meisterstück 144 Green Striated – Monteverde California Teal
Dette er en nydelig penn, med en veldig morsom og fleksibel splitt. Pennen gjør seg godt med et grønt blekk, og da er California Teal et av de finere alternativene. På riktig papir (les: Tomoe River), får man ganske mye fargenyanser, samt noe rødt skinn med en penn som dette, hvor man kan variere blekkmengden ut fra hvor mye vekt man legger på splitten.
Conklin Mark Twain Blue/Rose Gold – Robert Oster Fire & Ice
Denne pennen og blekket ble valgt mye av de samme grunnene som Montblanc-pennen. Den har en god og fleksibel splitt, og blekket har en del fine egenskaper som kommer fram når man varierer hvor tykt man skriver.
Montegrappa Mosaico Barcelona – Waterman Inspired Blue
Dette er en penn jeg har vurdert lenge om jeg skal selge eller ikke. Hver gang jeg er på nippet til å selge, fyller jeg den, for å kjenne en siste gang hvordan den skriver, og hver gang bestemmer jeg meg for å ikke selge likevel. Så også denne gangen. Waterman Inspired Blue var lenge favorittblekket mitt, men nå er det lenge siden sist jeg brukte det. Det siste året eller så har preferansene mine vært mer over på mørke blåfarger, men det er gøy å skrive med dette igjen nå.
Visconti Homo Sapiens Bronze Age – Diamine Ancient Copper
Jeg valgte denne pennen litt av samme grunn som TWSBIen – jeg ville ha en penn som skriver tynt og pålitelig, og som jeg kunne bruke på jobb. Men som vanlig synes jeg svart blekk er litt kjedelig, og jeg har en del andre penner med blått blekk nå, så da gikk jeg til slutt for rødbrune Ancient Copper. Jeg synes dette blekket passer fint til bronsen i Homo Sapiens-pennen, og det er enda et eksempel på et favorittblekk som jeg ikke har brukt på en stund.
Conklin All American Walnut/Rose Gold – Onoto Sapphire Blue
Jeg kjøpte denne pennen nå i juli, og den klarte ikke å overbevise meg etter første fylling. Hovedsakelig fordi splitten var knusktørr etter bare én dag. Jeg er ikke sikker på hvorfor den tørker så fort, men jeg bestemte meg for å prøve å sette på en o-ring der hetta møter pennekroppen, og å fylle med et blekk jeg vet jeg kan stole 100% på. Det hjalp litt, men også nå måtte jeg “prime” pennen etter bare tre dager, så jeg er ikke helt fornøyd med den. Etter kommentarene på Goulet Pens sin nettside å dømme er jeg heller ikke den eneste som har denne opplevelsen av pennen. Skuffende, spesielt ettersom treutgavene av Conklin All American er nydelige penner rent utseendemessig. Men med mindre jeg skal skrive veldig mye med en gang jeg har fylt, vil den nok ikke bli mye brukt, dessverre.
Hva skriver du med for tiden?