På tampen av sommeren, på grensa til høst. Tilbake til alle de vanlige oppgavene og den velkjente hverdagen.

Lamy Petrol er etter min mening det perfekte hverdagsblekket – men ikke fordi det er kjedelig og traust. Det er det nemlig ikke! Men det er lett å bruke, tåler en støyt og har akkurat nok særpreg og egenart til ikke å bli kjedelig.

Fargen er, ikke overraskende, en dempet, ganske mørk blå-grønn (mao. petrol). Det har ikke så store fargevariasjoner, men det får litt liv på papiret. Blekket har også en god del rødt skinn både i våte felter og på fyllepennvennlig papir.

Det flyter utrolig godt i alle pennene jeg har brukt det i, og blir nesten litt for vått for TWSBI-en med B-splitt. Som vi ser er det ikke vannfast, men SE så godt det likevel tåler vann! Jeg er over gjennomsnittet imponert. Tørker fort gjør det også.

Det oppfører seg veldig fint på mange typer papir, og fjærer minimalt. Derimot blør det litt gjennom på porøst papir, særlig i våte splitter.

Lamy Petrol har derimot et stort minus: Det kom ut i begrensa opplag, og er nå dyrt og vanskelig å få tak i. Jeg kjøpte ved en tilfeldighet en pakke patroner av dette blekket sammen med min første fyllepenn, og har siden det gremmet meg over at jeg ikke kjøpte en hel flaske. Etterpå klarte jeg å slå kloa i noen blekkprøver fra Fountainfeder, men jeg skulle likevel ønske at Lamy kunne gjort dette blekket til et av standardblekkene sine.

Liv Mogstad Strickert er fast skribent på Pennen er mektigere, og publiserer blekkomtaler sånn omtrent annenhver torsdag.