Kjartaniske vers – Hvorfor sendte Sogneprest Lund et brev fra Tangen på tirsdag den 18. oktober 1808 til Amtsfysikus Arbo og Stadschirurgus Lundt på Bragernes?
Skrevet av Kjartan Skogly Kversøy med hjelp fra Gina Dahl til oversettelse av gotisk håndskrift
Jeg kjøpte nylig en bunke gamle norske håndskrevne brev fra en samler i Sverige. Alle er fra tidlig 1800-tallet. I denne bunken var det et av brevene som stakk seg ut. Det bare ropte etter å bli undersøkt videre.
Brevet er fra 1808 og er skrevet med fjærpenn. Fjærpenner ble som oftest skåret for hånd av den som satt og skrev. De ble skåret med en liten kniv, gjerne en foldekniv, som var spesielt laget for oppgaven. Foldekniv på engelsk heter nettopp “pen knife”. Den nyskårne fjæren ble så dyppet i blekk og var klar for bruk. Fjærpennen kunne brukes til å skrive noen få ord før den måtte dyppes i blekket på nytt. Fjærpennene ble dessverre fort utslitt og måtte stadig spisses. Du kan faktisk se variasjonene i slitasjen på fjæra dersom du studerer skriften i et slikt brevet nøye. Den masseproduserte pennesplitten kom først i 1822. Den gav jevnere skrift og varte til mange brev. Pennesplitten i metall regnes som den første industriproduserte bruk-og-kast-gjenstanden.
Brevet du nå skal få vite mer om ble levert med bud. Avsenderen refererer faktisk til budet i selve brevet. Selv om det var forbudt i Norge å transportere pakker og post i konkurranse med postvesenet, så fantes det unntak for postombæring lokalt og i byene. Lokale bud kunne levere et brev umiddelbart. De var også villig til å vente hos mottageren og ta med seg et svar tilbake til avsenderen dersom det hastet. Dette brevet er et eksempel på hvor effektivt ordningen fungerte. Brevet har beveget seg mellom tre personer på under to døgn.
Brevet var adressert til Hr. Dr. Arboe på Bragernes. Jeg er ganske sikker på at det er snakk om Hr. Doctor Medicinae Peter Arbo (1769-1809). Han var amtsfysikus i Buskerud fra 1806-1809. I de fleste kilder skrives etternavnet hans uten “e” (Arbo[e]). For de som ikke er lokalkjent, så er Bragernes i dag en del av Drammen by. Jeg sitter ved skrivebordet mitt på Galterud og ser bort på Bragernes. Galterud ble en del av Drammen i 1964.
Selv om jeg ikke er helt sikker på hvem som var avsenderen, så tror jeg det må være sognepresten i Skoger og Tangen. Han het Andreas Jacob Lund. Den som skriver første del av brevet signerer med ALund. Jeg tror at “A”-en står for Andreas. Brevet blir sendt fra Tangen. Lund beskrives som sogneprest for både Skoger og Tangen i denne lenken. Han signerer brevet: Tangen d. 18 Oct. 1808. Ærbødigst ALund. Tangen er i dag også en del av Drammen.
Den første mottageren av brevet er altså Dr. Arbo. Han skriver sitt svar og sender det videre til Hr. Stadschirurgus Andreas Friedrich Lundt (1762-1831). Lundt omtales i en del kilder både som Bataljonschirurgus og Regimentschirurgus.
19. juni 1811, bare tre år etter at brevet jeg nå undersøker ble skrevet, ble ladestedene Strømsø og Bragernes slått sammen til kjøpstaden Drammen. Tangen fulgte med på lasset. Dr. Arbo fikk aldri oppleve sammenslåingen. Året etter, i 1812, ble det bygget bro over Drammenselven. Kjøpmennene på Bragernes var skeptiske til broprosjektet. Det var uro for at det skulle skje handelslekkasje til Strømsø. Broen ble derfor strengt regulert med bom og avgifter.
Drammens befolkning har opp gjennom tiden hatt mange ulike erfaringer med både broer, sammenslåinger og bompenger. Endringer skaper alltid debatt. Det er bare noen få år siden vi endelig ble kvitt bompengestasjonen på motorveien ved Kjelstad. Gleden var kortvarig. Det tok ikke lang tid før nabokommunene fikk egne bommer. Nå virker det som vi betaler bompenger til alle andre.
Drammen kommune ble dessuten nylig sammenslått med både Nedre Eiker og Svelvik. Det var til glede for noen og til frustrasjon for andre. Jeg har en tante i Nedre Eiker som har sterke meninger om det. Akkurat nå pågår det bygging av nok en ny bro mellom Bragernes og Strømsø. Århundrer med debattradisjon blir dermed godt ivaretatt. Som vanlig har det vært årevis med broplanlegging og diskusjoner. Denne gangen er det arkitekturen og prisen som har skapt mest rabalder. Det eneste vi vet sikkert er at den nye broa ikke blir billig. Vi får håpe den blir fin.
Jeg kjenner alltid kribling i magen over oppdagelsesferdene som gamle brev lurer meg ut på. Kanskje kunne jeg denne gangen bli kjent med noe av fortiden til området jeg bor i. Kanskje kunne jeg også avdekke litt glemt historie. Jeg er som alltid avhengig av noen gode hjelpere. Sammen har vi funnet ut en god del. Særlig vil jeg trekke frem førstebibliotekar Gina Dahl ved Universitetet i Bergen. Hun har hjulpet meg ved flere anledninger. Hun har blant annet bidratt med transkribering av to brev jeg har skrevet om tidligere. Selv om jeg trener på å tyde gammel norsk gotisk håndskrift, så strever jeg fortsatt. Jeg må stadig ha litt hjelp.
Brevet Gina oversatte for meg høsten 2021 var adressert til Toldkasserer Christie. Brevet var fra 1858 og var muligens skrevet av hans sønn Johan Andreas Budtz Christie. Jeg tror det var en av de mest leste innleggene til bloggen vår i 2022. Vi fikk positive reaksjoner og henvendelser fra hele landet. Flere pekte på at Johan Andreas Budtz Christie tilhørte en driftig søskenflokk. Han hadde en bror som i sin tid var leder og arkitekt under restaureringen av Nidarosdomen. Han hadde en annen bror som bidro til at det ble tegnet kart over Orkdal og omegn. Selv ble han en høyt elsket prest i Vikøy menighet i Hardanger. Her er en lenke dersom du får lyst til å lese innlegget: Kjartaniske vers – 16 åring i trøbbel i 1858 skriver brev til pappa.
Gina var også den som transkriberte et brev som ble skrevet av Baron Wedel-Jarlsberg i 1840. Her er en lenke dersom du fikk lyst til å lese det innlegget: Baronen som forsøkte å headhunte en huslærer til sønnene sine. Baron Fredrik Wilhelm Wedel-Jarlsberg var på jakt etter en huslærer til sønnene sine. Han forsøkte å friste Hr. Candidat Thue til å ta jobben. Thue hadde akkurat fått beste karakter på sin embedseksamen i filologi. Han var derfor ettertraktet. Baronen var villig til å tilby en raus lønn dersom han tok jobben. I innledningen til brevet jeg skriver om i dag nevnes en slektning av baronen. Jeg tror det er snakk om Grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840). Han ble amtmann i Buskerud i 1806.
Brevet Gina har transkribert denne gangen ble altså skrevet i 1808. Lund, Arbo og Lundt er historisk interessante personer. Det gjør etterforskningen mye enklere. Sogneprest Lund skal jeg skrive mer om i et kommende innlegg. Arbo og Lundt jobbet aktivt for å bedre den almene helsetilstanden i befolkningen. Særlig var de opptatt av området de arbeidet i. De var også tidlig ute med å jobbe for å utdanne jordmødre for å profesjonalisere fødselshjelpen. De var begge frustrerte over de kloke konene som de blant annet mente bidro til unødig høy barnedødelighet.
Allerede før jeg fikk oversatt den gotiske håndskriften til forståelig norsk var jeg derfor klar over at personene brevet angikk var lovende med tanke på den videre utforskningen. Teksten er bare noen få linjer, men jeg opplever at slike brev kan være vanskelig å tolke når de er så pass gamle som dette. Jeg vet at Gina Dahl i utgangspunktet ikke påtar seg oppdrag med å tyde gamle brev. Samtidig vet jeg at hun har arbeidet med medisinsk historie. Jeg håpte derfor at akkurat dette brevet kunne være spennende for henne. Gina lot seg heldigvis friste. Takket være henne får du mulighet til å bli kjent med hele innholdet av brevet. Det kommer litt lengre ned i innlegget.
Andreas Friedrich Lundt og Peter Arbo er nevnt i den første offisielle Medisinalmeldingen fra 1804. Helsetilsynet publiserte en transkribert utgave av denne i 2004. I forordet, som er skrevet av helsedirektør Lars E. Hanssen, står det:
Pensjonert fylkeslege Hans Petter Schjønsby har tatt på seg arbeidet med å transskribere medisinalmeldingene for året 1804. (…) Medisinalmeldingene fra fylkene utgjør den dag i dag en viktig informasjonskilde for Helsetilsynet. (…) Formålet med medisinalberetningene i sin første årgang av 1804 er således påfallende likt formålet med dagens ordning: nemlig å få faglig begrunnete observasjoner og råd fra embetsmennene som har første hånds erfaringer å bygge på.
Jeg kan takke denne publikasjonen for mye av den historiske informasjonen som brukes i dette innlegget. Her er en lenke til rapporten: Et tilbakeblikk på første årgang av en tradisjonsrik rapport. Den er skrevet med få ord og er lettlest. Den er spennende lesning om helsesituasjonen over hele Norge for litt over 200 år siden. Jeg har også funnet interessant materiale på nettsidene til Lier Kommune under tittelen Sunnhet og sjukdom. Denne korte teksten inneholder dramatiske beskrivelser av sykdom og død i kommunen i den samme perioden.
Hr. Stadschirugus Lundt og Hr. Dr. Amtsfysikus Arbo var pionerer på flere områder. Når vil du gjette at den første vaksinen ble satt i Norge? Også her kan Drammen skryte av lange tradisjoner. Lundt satt de første koppevaksinene så tidlig som 1803/1804 (12 stk). Den aller første koppevaksinen ble satt i Norge i 1803 i Kristiania. Det som snart skulle bli Drammen by var altså blant de første stedene i Norge til å gi vaksiner. Koppevaksinen ble fra og med 1810 pålagt for alle barn før konfirmasjonsalder.
Lundt var også bekymret for sjømennene som kom hjem fra internasjonal skipsfart. Sjømennene, og et stort antall hjemkomne soldater, skapte en rekke problemer ved gjenkomsten. Napoleonskrigene hadde akkurat begynt (1803-1815) og det var en jevn strøm av soldater som hadde deltatt både i denne og andre konflikter. Lundt mente han kunne dokumentere at soldatene og sjømennene tok med seg alvorlige sykdommer til Drammen. Særlig var han bekymret for alle tilfellene av kjønnssykdommer.
De fleste av disse sykdommene var det lite å gjøre med. De bidro til mye lidelse både fysisk og mentalt. Behandlingen var ofte nytteløs og farlig. Den bestod gjerne av årelating og bruk av kvikksølv. Sykdommene Radesyke, Syfilis og Gonoré var utbredt. De rammet både såkalt skyldige (de som ble smittet ved seksuell aktivitet) og uskyldige (de som ble smittet på andre måter). Siden diagnostiseringen var usikker, og det fantes en rekke epidemiske sykdommer med lignende symptomer, så var det mange uskyldige som urettmessig ble stemplet for å ha levd et utsvevende liv. Alle sykdommer som gav lignende symptomer til kjønnssykdommer var forbundet med skam. Kloke koner og leger brukte ofte de samme behandlingsmetodene. Det kunne i mange tilfeller diskuteres hvem som faktisk var kvakksalvere og hvem som ikke var det. Du kan lese mer om dette i den følgende lenken: Kvikksølv, årelating og dyr var våpen i kampen mot 1700-tallets skamfulle epidemi.
Kvikksølv var både eksotisk og magisk. Noe så mystisk og ubegripelig som flytende metall måtte jo bare være både sundt og helbredende. Troen på mystiske ingredienser, eksotiske drikker og fantasifulle behandlingsmetoder holder godt stand også i 2023. Selv er jeg måteholdent optimistisk for de gode virkningene av min daglige dose varm melk (golden milk) med gurkemeie, pepper, kardemomme, kanel og ingefær. Jeg drikker det med et påtatt glimt i øyet og med en lett rødmende tro i hjertet. Uten direkte sammenligning, så får jeg assosiasjoner til sportsdrikken Prime som for tiden rives ut av butikkhyllene. Mirakeldrikken har influensere som forbilder og er tappet på kule fargerike flasker. Det må jo bare være sundt for kroppen og styrkende for musklene.
Kvikksølv var på denne tiden populært til mye. Det var ennå lite kunnskap om farene. Du kan lese mer om kvikksølv i mitt innlegg Hattemakerfeiden, lensmannen og svigerdatteren. Kvikksølv ble blant annet brukt til å lage den fineste hattefilten. Det ble også brukt til å utvinne edle metaller. Det foregår dessverre fortsatt. Selvfølgelig måtte kvikksølv også egne seg som medisin mot syfilis. I dag vet vi at kvikksølv gjør mennesker og natur syke. Vi vet også at det var det som gjorde hattemakerne gale.
Lundt og Arbo var blant dem som kjempet for utdanning av jordmødre. De mente til og med at de utdannede jordmødrene burde få lønn. Som et skrekkeksempel, så økte barnedødeligheten i Lier i 1773 fra 25% til 85%. Det handlet både om at det pågikk smittsomme og farlig epidemier og at kloke koner drev med risikable og farlige behandlingsmetoder som gjerne var bygget på overtro og synsing. En gjennomsnittlig barnedødelighet der hvert fjerde barn dør er ubegripelig nok, men tenk deg en periode der færre enn to av ti barn overlever sine første år. Til sammenligning, så var i følge FN-sambandet barnedødeligheten til det hardest rammede landet i verden i 2021 på 11,5%. Allerede i 1803 tar Dr. Arbo opp den høye barnedødeligheten med Biskop Schmidt og kommer med forslag til hva som kan gjøres. Jordmorutdanningen etableres i Norge først i 1815.
Nå er det på tide å slippe til teksten som har inspirert dagens innlegg. Her er det som stod i brevet:
Forandlediget af indlagte Grev Wedels Skrivelse;
giver jeg mig den Frihed at forespørge Hr. Doctoren, om De kan
paatage Dem den i samme benævnte Forretn-
ing. I manglende Fald ombedes De med nærværen-
de Bud af afsende dette til Hr Lund, som forespørges
ang. samme Forretning.
Tangen d. 18 Oct. 1808. Ærbødigst
ALund
Den medfølgende Skrivelse udbedes remitteret.
(Her følger Arbo sitt svar på samme brevark)
Jeg er i nærværende Tid saa overlæsset med
Forretninger, at jeg ikke seer mig istand til at paatage
Mig Reiser og øvrige deraf flydende, hvorfor jeg har tilsendt
Requisitionen til Hr. Chir. Lundt.
P. Arbo Brage. d. 18de Octb 1808
(Til slutt følger Lundt sitt svar også på samme brevark)
Naaer denne Expedition kan afgiøres i Morgen er
jeg villig at paatage mig Samme, thi paa Fredag
Har ieg bestemte Forretninger og maa være hieme.
Bragr. d: 19de Octob 1808
A.Fr. Lundt
Jeg vet ikke hva slags forretninger det kan være snakk om i brevet. Jeg har dessverre ikke vedlegget fra Grev Wedel. Jeg er ikke en gang sikker på hvem som sendte brevet du kan se på bildene. Lenge trodde jeg det var et brev som gikk frem og tilbake mellom Lundt og Arbo. Jeg syns likevel det var noe som skurret. Det kunne se ut som at Hr. Lund(t), med og uten “t”, skrev både fra Tangen og Bragernes. Han kunne selvfølgelig ha forflyttet seg, men det så ut som han til og med signerte forskjellig når han skrev første og andre gang i brevet (ALund og A. Fr. Lund). Nå tror jeg at avsenderen fra Tangen var sognepresten Andreas Jacob Lund (ALund). Jeg er ganske sikker på at mottagerne var Hr. Dr. Amtsfysikus Arbo og Hr. Stadschirurgus Lundt. Da stemmer også teksten bedre i den forstand at den opprinnelige avsenderen ikke lenger omtaler seg selv i tredjeperson og med sitt eget etternavn. Jeg tror sogneprest Lund bare begår en liten skrivefeil når han skriver at Arbo skal sende henvendelsen videre til Hr. Lund (uten “t”). Arbo videresender faktisk brevet til Lundt.
Dette brevet blir skrevet etter en henvendelse fra Grev Wedel Jarlsberg. Jeg er ikke helt sikker på om jeg har funnet riktig greve, men det er mye som tyder på at den jeg har foreslått kan stemme. Noe som styrker denne teorien er at jeg har et annet brev som er fra 1806. Det er også sendt fra Tangen. Det er også skrevet av en som heter Lund. Begge brevene benytter samme lakksegl og begge har svært like underskrifter. Ingen av underskriftene ligner underskriften til A. Fr. Lundt. Jeg skal undersøke brevet fra 1806 videre. Jeg har også et brev fra Grev Wedel Jarlsberg fra 18. mai 1809 som er skrevet til sogneprest Lund på Tangen. Det mener jeg styrker teorien om at det er sognepresten som er den opprinnelige avsenderen. Sogneprest Lund og Grev Wedel Jarlsberg hadde en relasjon. Jeg åpen for innspill dersom du som leser vet noe jeg ikke vet. De to sistnevnte brevene (fra Grev Wesel Jarlsberg i 1809 og det til A. Lundt i 1806) kom i samme bunke da jeg kjøpte dem.
Når brevskriverne bruker ordet “forretning” virker det også å kunne bety det å påta seg en oppgave. De fleste arbeidsoppgaver, tjenester og varer var knyttet til penger. Både apotektjenester og varer, vaksiner, legehjelp og de fleste andre arbeidsoppgaver måtte betales av noen. Det fantes ingen velferdsstat eller en offentlig helsetjeneste som minner om det vi har i dag. Selv det å motta akutt helsehjelp fra en stadschirurgus eller en amtsfysikus måtte betales av noen. Det var dermed også en forretning. I de fleste tilfeller måtte alt betales av pasienten selv. Det ble i 1803 foreslått å gjøre noen differensieringer mellom fattig og rik. Forløsning av barn skulle koste 1 riksdaler for kondisjonerte familier, 24 skilling for gårdsmenn og 10 skilling for husmenn. Dåp skulle være inkludert dersom en brukte en godkjent jordmor. For dem som hadde benyttet kloke koner som fødselshjelper skulle det betales en avgift ved dåpen.
Årsaken til dette var at det var et økende ønske om at folk flest skulle motiveres til å bruke profesjonelt helsepersonale. Denne profesjonaliseringen har vi etter hvert fått glede av i et omfang de fleste ikke kan fatte. Vi er sunnere, friskere og overlever mer enn noen gang. Gjennomsnittlig levetid for en nordmann sier det meste. Modige helseforegangsmenn som Lundt og Arbo våget å tro på dette i en tid der profesjonell helsehjelp noen ganger kunne være vanskelig å skille fra hjelpen en kunne få fra erfarne kloke koner. Det er viktig å huske at det også fantes kloke koner som faktisk var kloke. Mange vanlige mennesker hadde verdifulle erfaringer som kunne redde liv. De fleste steder hadde ikke en lege og de som bodde der måtte derfor benytte seg av den klokskapen som var å få tak i lokalt. Noen ganger dugde den ganske bra.
Transkribering av brevet er gjort av Gina Dahl
Alle bilder er tatt av Kjartan Skogly Kversøy
Henvisninger til alle nettsteder og tekster jeg har benyttet er å finne som lenker fortløpende i innlegget. Du som leser kan selv klikke på de blå lenkene (steder i teksten med blå tekst og understrekning) dersom du vil undersøke mysteriet videre.