Det finnes en del myter om fyllepenner, og felles for mange av dem er at de er basert på fordommer og manglende kunnskaper. Her er ti av de mest vanlige mytene, og litt info om hvordan de kan ha oppstått, samt hva som faktisk er sant og ikke.

1. Fyllepenner er veldig dyre
Ja, noen penner er jo det, men slett ikke alle. Det er kanskje de dyre pennene som får mest oppmerksomhet. Det ser man også i andre produktgrupper: Finn.no publiserte nylig en oversikt over de ti mest sette annonsene i 2019. Lista består for det meste av biler og hus, men felles for dem alle er at de er dyre og eksklusive. Folk tiltrekkes og fascineres av luksusartikler. Så ja, man kan se annonser for Namiki- eller Montblanc-penner til mange tusen kroner og konkludere med at fyllepenner er veldig dyre, men da har man fullstendig oversett Lamy Safari, Pilot Metropolitan, TWSBI Eco, Kaweco Sport og et utall andre rimelige fyllepenner. Denne myten er rett og slett basert på uvitenhet om hva som finnes på markedet.

2. Fyllepenner lekker hele tiden
Vi som bruker fyllepenner vet jo at denne påstanden i hvert fall er kraftig overdrevet. Samtidig har vel også de fleste av oss opplevd lekkasjer. Dette kan skyldes flere ting: splitten og/eller lederen sitter ikke slik de skal i pennen, eller pennen kan være ødelagt. En liten sprekk i grepseksjonen er nok til at litt blekk kan piple ut. Trykk- og temperaturforskjeller kan også bidra til at pennen gulper blekk. Hvis en penn er nesten tom kan man av og til oppleve dette, rett og slett fordi det er en del luft i pennen (i stedet for blekk), og luften utvider seg når den varmes opp av hånden som holder pennen. Dermed kan noe blekk bli dyttet ut. Hvis man rister på den kan det naturligvis også sprute litt blekk. Men jevnt over, vil ikke en fyllepenn lekke så lenge pennen er hel, og man behandler den ordentlig. Er det større fare for lekkasjer enn med en kulepenn? Ja, men å si at fyllepenner lekker hele tiden blir helt feil.

3. Fyllepenner er ikke i bruk lenger/er utdaterte
Helt feil! Tvert imot har fyllepennene hatt en renessanse siden 80-tallet, og bare blitt mer og mer populær. Fyllepennen var nesten helt utdødd på 70-tallet, men så kom det en generajon med mennesker som fant igjen gamle penner i skap og skuffer hos foreldre og besteforeldre, lærte seg å sette dem i stand igjen, og begynte å skrive med dem. Pennefabrikkene fulgte på, utover 80- og 90-tallet ser man en voldsom økning i salget, og ikke minst tilgjengelige merker og pennemodeller på markedet. De siste ti årene har denne utviklingen aksellerert etter hvert som ting som dagbok- og brevskriving har blitt mer populært. Takket være at folk som holder på med dette finner hverandre på sosiale medier, har mange yngre mennesker oppdaget at fyllepenner er bedre å skrive med enn f. eks. kulepenner. Fyllepenner er mer relevante nå enn de har vært på mange tiår.

4. Venstrehendte kan ikke skrive med fyllepenn.
Helt feil. Jeg er venstrehendt selv, og har aldri hatt noen problemer med å skrive med fyllepenn. Da jeg begynte med fyllepenner gjorde jeg en liten justering på skriveteknikken min slik at hånda hele tiden ligger under linja jeg skriver på. Andre venstrehendte legger hånda over linja, slik at den kun glir over tekst som allerede har tørket. Hvis man konsekvent drar hånda etter det man nettopp har skrevet, og ikke klarer å endre skriveteknikken sin fra dette, kan man prøve med hurtigtørkende blekk, en litt tørrere penn, og prøve seg litt fram med forskjellige papirtyper for å finne en optimal løsning. Hvis man vil skrive med fyllepenn som venstrehendt, er ikke det noe problem, slik jeg ser det.

5. Man kan ikke fly med fyllepenner
Jo det kan man! Men det kan være lurt å ta visse forholdsregler før man tar med seg fyllepenner ombord i et fly. Fyll dem helt med blekk, og oppbevar dem med splitten opp (f. eks. i en skjortelomme eller i seteryggen foran deg). Hvis du i tillegg unngår å skrive med dem så lenge setebelte-lampen er tent bør det gå helt fint. Hvis pennen er halvfull med blekk, vil man kunne oppleve at trykkforskjellene får lufta i pennen til å utvide seg. Den har da bare én vei å gå: ut gjennom lederen og splitten, og ligger det blekk der da vil det kunne dryppe ut. Men fyller man pennen helt opp vil det ikke være luft i den som kan utvide seg. Blekket i seg selv utvider seg ikke ved trykkforskjeller, og dermed bør det gå helt fint. Jeg har en artikkel om fyllepenner på fly her, for de som er interessert i å lese mer om dette.

6. Fyllepenn=kalligrafi
Dette er en av misoppfatningene jeg hører mest selv. Jeg får titt og ofte høre at “Anders, du holder jo på med sånn kalligrafi…”, men faktum er at nei, jeg gjør ikke det. Jeg, og de fleste jeg kjenner som skriver med fyllepenn, bruker disse pennene til helt vanlig skriving. Jeg kan ofte sitte og skrive bare fordi jeg liker den fysiske opplevelsen av å skrive med fyllepenn, men selv om jeg har prøvd meg litt på kalligrafi i korte perioder, kan jeg ikke si at det er noe jeg holder på med, og det er i hvert fall ikke gitt at man er kalligrafist bare fordi man skriver med en pennesplitt.

7. Gullsplitter er mye bedre enn stålsplitter
Dette er en myte med flere røtter i sannheten. I gamle dager var kvaliteten på stålet som ble brukt til pennesplitter mye dårligere enn den er i dag. I tillegg brukte man jerngallusblekk i mye større grad, og dette kunne få stål til å ruste over tid. Gull, på sin side, ruster ikke, så gullsplitter var langt mer pålitelige. Nå til dags derimot, har vi rustfritt stål, og det er ingen ting som skulle tilsi at en moderne stålsplitt er av dårligere kvalitet enn en gullsplitt. Gull er mykere enn stål, og dette vil man ofte merke på splitten, ettersom gullsplitter i de fleste tilfellene er mer fleksible. Jeg opplever også ofte at gullsplitter har litt mer personlighet enn stålsplitter. Av disse grunnene foretrekker jeg vanligvis gull, men det er snakk om smak og behag mer enn noe annet, og det er ikke lenger grunnlag for å si at stål skriver dårligere, eller er av dårligere kvalitet, enn gull.

8. Splitten tilpasser seg brukeren, så man bør ikke låne den bort.
Dette er en myte som dukker opp nå og da, og som mange fyllepennentusiaster også ser ut til å tro på. Faktum er at materialet helt ute på spissen av splitten er laget i et veldig hardt metall (tidligere var dette nesten alltid iridium, men i senere år har det variert litt), og man skal skrive veldig mye med en penn før man sliter ned nok av dette materialet til at man vil merke noen forskjell. Det er snakk om mange år med mye skriving. Å låne bort pennen sin til noen andre for å skrive noen få setninger vil ikke endre karakteristikken i splitten, med mindre låneren f. eks. trykker splitten for hardt mot papiret slik at den blir deformert.

9. Fyllepenner må “skrives inn”
Denne myten baserer seg litt på det samme som myten om at du ikke bør låne bort pennen din. Metallet i splitten er så hardt, at dersom pennen ikke skriver godt første gang du fyller, vil den neppe gjøre det senere heller med mindre du gjør noen justeringer.
Men hvis du opplever at en penn ikke skriver som den skal etter første fylling kan det likevel være lurt å vaske den og prøve igjen. Av og til kan det ligge materialrester eller oljer i lederen eller splitten som blokkerer blekkflyten, og en god vask vil kunne åpne opp dette. Kanskje er det nettopp dette som har skapt myten også. Man har kjøpt en ny penn som ikke skriver som den skal etter første fylling, så vasker man den, og prøver igjen, og plutselig skriver den mye bedre. Dette skyldes ikke at splitten er “skrevet inn”, det skyldes bare at man har vasket bort noe som lå i veien. Enkelte penner er også veldig ømfintlige for ulike blekk, og man kan oppleve stor forskjell på skriveegenskapene ut fra hvilket blekk man bruker. Dette har kanskje også vært med på å forsterke denne myten: man har fylt en ny penn, den skriver ikke så godt, så vasker man den, og fyller på nytt, men med et annet blekk. Pennen skriver plutselig mye bedre, og man tror man har skrevet den inn, når faktum er at man bare har fylt med et blekk som fungerer bedre i den pennen.

10. Fyllepenner er upraktiske
Jeg kan gå med på at fyllepenner ikke er fullt så praktiske som kulepenner, men jeg mistenker at denne myten først og fremst er basert på en kombinasjon av mange av de andre mytene i denne lista. Ja, hvis du bruker pennen til å ta notater under møter eller forelesninger, er det upraktisk å måtte skru hetta av og på. Da kan du heller bruke en fyllepenn med en hette som bare dras rett av, eller du kan ha en fyllepenn med klikkmekanisme, slik Pilot Capless har. Det er litt upraktisk at man må vaske fyllepennene, men dette er jo tross alt ikke noe som tar spesielt mye tid, eller som må gjøres veldig ofte. Det er litt upraktisk, og av og til sølete, å fylle fra flaske, men da kan du bruke patroner, eller velge en penn med stort blekkreservoar, slik at du ikke må fylle så ofte. Det handler mye om å finne den riktige pennen til sitt bruk. Selv bruker jeg fyllepenner til det aller meste, og forlater sjelden hjemmet mitt uten å ha minst én fyllepenn på innerlomma eller i veska, og jeg har aldri opplevd dem som upraktiske. Gleden med å skrive med fyllepenn trumfer uansett de små tingene som gjør en kulepenn mer praktisk.

Har du hørt noen andre fyllepennmyter?