En fyllepennsamling blir ofte et artig sammensurium av penner man både liker og penner man ikke liker, penner som gjør akkurat det de skal, og penner som ikke samarbeider i det hele tatt. Samtidig sitter det ofte langt inne å kvitte seg med en penn, selv om man ikke bruker den så mye. Her har jeg kompilert en liste over fjorten typiske penner man antakelig kan finne i de fleste samlinger, i hvert fall samlinger av en viss størrelse.

Hvor mange av disse har du i din samling?

1. Standardpennen
Pennen du kjøpte fordi “alle” sa du måtte ha den, men som du egentlig aldri bruker. De typiske starterpennene havner gjerne etter hvert i denne kategorien, som Lamy Safari, TWSBI Eco, Pilot Metropolitan, Kaweco Sport eller Noodler’s Konrad. Gode penner, for all del, men etter hvert som man utvikler samlingen sin, opplever mange at de vokser fra noen av disse pennene. Dermed blir de liggende ubrukte. Man kan også finne dyrere penner i denne kategorien. Pilot Falcon, f. eks., eller Pelikan M200; populære penner som har blitt anbefalt av mange, men som rett og slett ikke var noen innertier for akkurat deg.

2. Utstillingsobjektet
Dette er pennen du aldri bruker, men som det uansett er helt uaktuelt å kvitte seg med. Det kan være flere grunner til dette. Kanskje den har affeksjonsverdi? Kanskje den er en spesialutgave som det ikke lenger er mulig å få tak i? Kanskje den bare er fin å se på? Det er ikke nødvendigvis det at du ikke liker å skrive med den heller. Den bare blir ikke brukt, uten at du helt vet hvorfor. Det hender til og med at du – med de aller beste intensjoner – fyller den med blekk, for deretter å la den ligge ubrukt i ukesvis før du til slutt vasker den.

3. Favorittpennen
Pennen du alltid har blekk i, og som er med deg over alt. Den skriver helt fabelaktig, ligger perfekt i hånda, og er fantastisk å se på. Når du skriver med den føles det som at du er i ett med pennen. Hvis du kun skulle hatt én penn, hadde det vært denne, men heldigvis slipper akkurat det å være noe mer enn bare et tankeeksperiment.

4. Elsk/hat-pennen
Overskriften sier vel det meste her. Dette er pennen du elsker å hate, eller eventuelt hater å elske. Den har elementer som enten ikke fungerer som det skal, eller som bare ikke passer deg i det hele tatt, men så har den andre aspekter ved seg du rett og slett elsker. Du klarer aldri helt å bestemme deg for hva du synes om denne pennen.

5. Din første penn
En fyllepennentusiast vil ofte ha et litt spesielt forhold til den aller første fyllepennen sin. Den minner deg om hva som fikk deg inn i denne hobbyen. Det betyr ikke at det er en penn du egentlig liker spesielt godt å skrive med lenger, og det er slett ikke sikkert at den i det hele tatt blir brukt, men uavhengig av det har den høy affeksjonsverdi.

6. Gavepennen
Pennen du har fått i gave. Kjøpt av noen som mente godt, men som ikke hadde nok peiling på fyllepenner til å vite hva de burde kjøpe. Eksempler kan for eksempel være en penn de har kjøpt overpriset via en Facebook-annonse, og som du kan finne til en tidel av prisen på Ebay eller Ali Express. Andre eksempler kan være en penn funnet på et loppemarked, så god som ny utenpå, fullstendig oppmorknet/rustet på innsiden, og av et totalt ukjent merke slik at det er klin umulig å finne deler eller noen som kan reparere den.

7. Krøplingen
En ødelagt penn som du enda ikke har klart å finne ut hvordan du skal få reparert. Ligger bare der og venter, mens du bruker måneder og år på å bestemme deg for hva du skal gjøre med den. Kanskje er den ikke verd å reparere heller, men om ikke annet kan den i hvert fall brukes som delepenn.

8. Tørrpinnen
Dette er pennen som skriver helt fantastisk i nøyaktig én dag etter du har fylt den, og deretter er helt tørr. For meg er det Conklin All American Walnut som topper lista i denne kategorien. Det kan være en nydelig penn, men den er helt håpløs å bruke, med mindre du har planer om å skrive ganske mye rett etter at du har fylt den, i det relativt begrensede tidsvinduet før den går tørr.

9. Jekyll og Hyde-pennen
Denne pennen endrer karakteristikk etter at du har vasket den. Jeg aner ikke hvorfor dette skjer, men enkelte penner kan skrive superglatt, og så vasker du den og fyller igjen, og plutselig har den en helt annen feedback, eller en helt annen blekkflyt. Jeg har hatt et par penner som har vært notoriske på dette punktet. I noen tilfeller kan det kanskje være egenskaper i blekkene som slår inn, men i andre tilfeller må det være en liten gnom som sitter inne i pennen og bare troller meg.

10. Divapennen
Denne pennen skriver helt nydelig med ett blekk, men fungerer ikke i det hele tatt med et annet. Den er rett og slett superkresen, som en bortskjemt katt som nekter å spise kattemat, og når den først har funnet seg et blekk den selv liker, nekter den å godta noen andre blekk. Her er det bare å krysse fingrene for at du og pennen din liker de samme blekkene.

11. Smooth Criminal
Dette er pennen som glir så glatt over papiret at du ikke er helt sikker på om du faktisk er i kontakt med papiret eller ikke. Den har omtrent samme motstand mot underlaget som en lufthockeypuck, og de første gangene du skriver med den blir det bare stygt og anstrengt, fordi du prøver å skape en motstand som ikke er der. Men når du venner deg til den kan den veldig raskt ende opp som den nye favorittpennen din.

12. Kranglefanten
Kranglefanten er pennen som plutselig, og helt uten forvarsel, ikke skriver i det hele tatt lenger. Den har fungert helt perfekt i lang tid, men plutselig vil den ikke skrive mer. Du vasker den, og fyller på nytt med et annet blekk, men nei, ingenting. Jeg opplevde dette med en Noodler’s Konrad. Har ingen anelse om hva som skjedde. Fylte og vasket den flere ganger uten hell. Så lot jeg den ligge et år eller to uten å røre den, og da jeg endelig fylte den igjen skrev den som en drøm. Kanskje den bare trengte en pause…

13. Fontenen
Det engelske ordet for fyllepenn er jo “fountain pen”, eller fontenepenn. Det betyr ikke at man ønsker en penn med de samme egenskapene som en hagefontene. Dette er pennen som plutselig finner ut at den skal slippe ut alt blekket sitt på én gang, i en ustanselig strøm som bare renner ut gjennom splitten og lederen. Helst når det passer dårligst, for eksempel i et jobbmøte, eller når du skal skrive under på et dokument du ikke har noen kopier av. Er det virkelig plass til så mye blekk inni en liten penn? Dette har jeg også opplevd med en Noodler’s Konrad.

14. Spøkelsespennen
Pennen du fyller, ikke bruker på noen dager, og deretter oppdager at den på mystisk vis har gått tom for blekk mens den har ligget urørt på skrivebordet ditt. Hvor i all verden har blekket blitt av!? Det har ofte sin enkle forklaring i at pennen ikke er ordentlig tett, og at blekket rett og slett fordamper ut av blekkreservoaret, gjennom splitten og hetta. Uansett hvor logisk det måtte være, blir man like forfjamset hver gang. Fylte jeg egentlig denne pennen?