Når jeg sier til folk at en av hobbyene mine er fyllepenner, får jeg av og til litt rare blikk. Kan en penn være en hobby, liksom? Og når man tenker på det, så er det kanskje ikke så rart at folk reagerer slik. Hvis jeg liker å skrive med fyllepenn, er det ikke da skriving som er hobbyen min? Hvis jeg liker å tegne er det vel tegning som er hobbyen, og ikke tegneredskapet? Jeg spiller også trommer, men sier ikke at jeg har trommestikker som hobby. Det er spillingen som er hobbyen. Jeg har derfor lurt litt på hva det er som gjør at vi penneentusiaster ofte oppgir redskapet som en hobby, og ikke nødvendigvis det vi faktisk gjør med dette redskapet.

Det skal være sagt at jeg definitivt anser skriving som en av hobbyene mine også, men jeg tror det er en dyp fascinasjon for akkurat fyllepennen som gjør at jeg regner pennen som en egen hobby. Likevel framstår det nok litt rart for folk når jeg sier at hobbyen min er fyllepenner. “Å ja, du driver med kalligrafi?” er ofte oppfølgingsspørsmålet da. “Nei, ikke kalligrafi, jeg driver med penner”, svarer jeg da, og høster enda rarere blikk. Det virker ikke alltid som at folk helt forstår at penner i seg selv kan være en fullverdig hobby, eller at det å holde på med fyllepenner kan være noe annet enn kalligrafi.

Saken er at selv om jeg selvfølgelig liker å skrive med fyllepenner, er det ikke først og fremst det som gjør fyllepennene til hobbyen min. Jeg har derfor laget en liste over ni ting som gjør fyllepenner til en hobby for meg.

1. Historie

Folk som samler på klokker sier ofte at hobbyen er horologi, eller læren om å måle tid, og bruker mye tid på å sette seg inn i historikken, fra solur, via timeglass, mekaniske urverk og til digitale ur. For meg handler fyllepennhobbyen i stor grad om det samme: læren om skrivekunsten og skriveredskaper, og jeg vil anslå at det å lese seg opp om historien er det punktet på denne lista jeg selv bruker mest tid på. Det omhandler ikke bare fyllepenner heller, for de var jo en naturlig videreutvikling av penneholderen/splittpennen, som var inspirert av fjærpennen, som igjen var et steg opp fra sivpennen. Hvis man virkelig skal gjøre dette interessant bør man også se på utviklingen av ulike typer blekk, papir, blyanter, kulepenner og så videre, og ikke minst hvordan disse har påvirket hverandre.

2. Reparasjon

Å reparere/restaurere gamle fyllepenner kan være en svært givende hobby. Det er noe som er relativt lett og billig å komme i gang med. Det å gjøre noe fysisk med hendene, sette seg inn i hvordan pennen fungerer, og vite hva man må gjøre for å få den til å skrive igjen gir også en veldig god mestringsfølelse.

3. Splittjustering

Å vite hvordan man justerer en pennesplitt slik at den skriver akkurat slik jeg vil at den skal skrive har vært en essensiell del av hobbyen for meg. Det gjør også at jeg kan kjøpe en ny penn uprøvd uten å bekymre meg alt for mye over hvordan splitten skriver. Jeg kan fikse den selv hvis jeg ikke er fornøyd. Neste skritt i denne delen av hobbyen er naturligvis å lære seg hvordan man sliper om splitter slik at de får andre egenskaper, eller å reparere splitter som er ødelagte.

4. Formidling

Å skrive om fyllepenner her på bloggen er sammen med det å sette seg inn i fyllepennhistorien den største delen av hobbyen for meg. Jeg finner det givende å tilegne meg kunnskap, og deretter formidle det videre, enten det er i form av blogginnlegg, Youtube-videoer, pennemøter eller TV-opptredener.

5. Samling

Å kuratere en samling er absolutt en fullverdig hobby, enten det er snakk om frimerker, bøker, pins eller penner. Det handler både om hvordan man organiserer og holder en oversikt over gjenstandene man allerede har i samlingen sin, og om jakten etter å finne nye ting å innlemme i samlingen.

6. Mekanikk

Å sette seg inn i hvordan pennen fungerer er fascinerende. Det finnes et hav av forskjellige fyllemekanismer, for eksempel, og man kan også bruke mye tid på å lære seg hvordan forholdet mellom splitten og lederen påvirker blekkflyten, hvordan fasongen på splitten avgjør hvor fleksibel den er, eller se på funksjonaliteten til ulike typer klipser, for å nevne noe. Det er registrert mange hundre, om ikke mange tusen, patenter knyttet til fyllepenner opp gjennom årene, og hvis man først begynner å sette seg inn i dette kan det fort ta mye tid.

7. Materialer

Hvorfor skal man være forsiktig med vann og ebonitt, eller varme og celluloid? Hva var grunnen til at gullsplitter var langt å foretrekke framfor stål i gamle dager? Og hva er urushi? Eller micarta? Ved å holde på med fyllepenner har jeg lært utrolig mye om forskjellige materialer som jeg ikke visste noe om fra før. Visste du for eksempel at galuchat (skinn fra rokker) var vanlig å bruke på skaftene til japanske katana-sverd, eller at hestehår var et populært materiale i stoltrekk? Dette er ting jeg lærte ved å skrive om Graf von Faber-Castells Pen of the Year-serie. Ulike materialer har ulike styrker og svakheter, og dette kan være utrolig fascinerende å lese seg opp på.

8. Håndtverk

Dette punktet går forsåvidt hånd i hånd med punktet om materialer. Enten det gjelder japanske maki-e-kunstnere, formstøpningsteknikker, dreiing, fasettering, guilloché, eller andre teknikker for gravering og utskjæring, har jeg lært utrolig mye om ulike håndtverksteknikker etter at jeg begynte å interessere meg for fyllepenner. Og denne lærdommen omhandler mer enn bare penner. Jeg har også lært mye om interiør, design, kunst, arkitektur og mye mer.

9. Håndskriving

Kanskje det viktigste punktet, tross alt. Ja, jeg skrev i introduksjonen at skriving selvfølgelig er en egen hobby, men så snart jeg skriver for hånd kombineres jo disse to hobbyene. Jeg finner stor glede i å skrive med en god fyllepenn, og kunnskapen jeg har opparbeidet meg gjennom alle punktene over her gjør at jeg verdsetter pennen mer også når jeg skriver med den. Pennen er noe mer enn bare et redskap. Den er et komplekst instrument, med sin egen historie, og sin egen personlighet. Det tar tid å bli kjent med en fyllepenn, å lære seg hvilke dyder og nykker den har. Jeg sitter ofte og skriver bare babbel, kun fordi jeg liker å bruke pennen, og da er det ikke skrivingen i seg selv som er hovedpoenget, men det å gjøre det med akkurat den pennen.

Ellers har jeg tidligere skrevet et innlegg med ti ting man kan bruke fyllepenner til, som på mange måter er en utfyllende versjon av punkt ni på denne lista.

Anser du fyllepenner som en hobby, og hva er det i så fall som gjør det til en hobby for deg?