Dette er et gjesteinnlegg av Rakel Skaar Kristensen.

Min fascinasjon for fyllepenner strekker seg langt tilbake i tid. Tidligere i livet var dette i stor grad knyttet til drømmen om en retro livsstil – hvor mange moderne duppeditter kunne elimineres i hverdagen? Hvor langt kunne man klare seg med kun det som var tilgjengelig før forrige århundreskifte eller i mellomkrigstiden (favorittstilepokene varierte)? F.eks. var målet en periode å kunne skape den perfekte retro Art Deco-leiligheta. En fyllepenn ville da passe mye bedre inn enn en haug med kjipe Bic- og reklamepenner, slike som vanligvis hoper seg opp. Jeg gikk til anskaffelse av et par fyllepenner opp gjennom årene (eller fikk i gave), men gjorde aldri noe forarbeid for å finne ut hvilke penner som var gode, så de som havnet i hus var aldri av en slik kvalitet eller kaliber at det ga mersmak til å fortsette å bruke disse som et alternativ til billigpennene.

Etter hvert som miljøvern og en grønn livsstil kom på dagsordenen, ble jeg stadig mer interessert i den såkalte zero waste-bevegelsen, hvor målet er å produsere tilnærmet null avfall i hverdagslivet. Slagordet er «de 5 R’ene»; «Refuse, Reduce, Reuse, Recycle and Rot». Selve «guruen» her, franske Bea Johnson, som bor i Mill Valley utenfor San Fransisco i California, har klart å dyrke denne livsstilen til det punkt at hennes familie på fire kun produserer en liten glasskrukke med avfall i året (altså det som ikke kan gjenvinnes, doneres eller komposteres). Familien lever ekstremt minimalistisk og har redusert sine eiendeler ned til et essensielt minimum, i den grad at de i ferier kan pakke ned alle sine personlige eiendeler i en liten koffert og leie ut huset på AirBnB. Fyllepennen har vært en viktig del av Beas «zero waste-arsenal». På sin blogg skrev Bea tilbake i 2013 at hun hadde investert i en Mont Blanc fyllepenn, noe som hadde vært en barndomsdrøm for henne.

Så med bakgrunn i disse grunnidealene, er det altså ingen samling av spektakulære fyllepenner jeg er på jakt etter, men heller den ultimate pennen som vil fylle (pun/pen intended…) alle de skriverelaterte behovene jeg har. De er som følger:

• Må kunne brukes i alle situasjoner hvor jeg ville brukt en vanlig kulepenn (skrive kort, løse kryssord, føre almanakk, gjøre notater, signere dokumenter etc.)
• Må ha en relativt tynn, elegant strek, men ikke så tynn at det er vanskelig å skrive pent
• Kan ikke være for kostbar (blir stressende å ta med i veska, hva om jeg mister den!? Let’s face it; jeg vil aldri kjøpe en penn til kr. 50.000,-, muligens ei heller en til over kr. 5.000,-)
• Må ikke være for tung
• Må ha et godt grep
• Skal helst være pen å se på (her er jo smaken som baken – er veldig glad i fargen grønn, og også vakre mønstre, men muligens vil en mer elegant og enkel sort eller grå variant være bedre for å unngå at man går lei av et fancy mønster?)
• Skal man følge Zero Waste-ideologiens prinsipper, må pennen har en refillfunksjon, i stedet for utbyttbare patroner.

Under testing av penner, har jeg hatt spesielt fokus på følgende områder:

• Vekt og ergonomi på pennen, spesielt grepet
• Strek – blir resultatet pent på papiret og er den tilpasset min måte å skrive på? (Jeg har en tendens til å vri pennen litt mot høyre mens jeg skriver, noe som kan forstyrre streken dersom «gliden» ikke er bra.)
• Utseende – liker jeg utformingen av og farge/mønster på pennen?
• Pris og tilgjengelighet

Jeg fikk låne et utvalgt penner i passende prisklasse av min gode kollega Anders, som driver denne bloggen, og resultatet av testen ble som følger:

Platinum Kanazawa Leaf maki-e

Dette var etter min smak absolutt den vakreste pennen i samlingen. I tillegg var den passelig lang og lett å holde. Streken var tynn og elegant, uten at den endret seg ved litt vridning. Prisen er midt på treet (cirka NOK 1800,-)

Platinum 3776

Denne pennen var elegant både i strek og i utforming. Den var lett å holde så lenge man tar hetta av, men da opplevde jeg pennekroppen som litt kort. Den så heller ikke ut til å respondere så godt til vridningen når jeg skriver. Personlig ville jeg valgt en annen farge enn burgunder. Prisen på denne var av det litt dyrere slaget (NOK 2595,-). Man kan få fine varianter av denne til en litt billigere penge, men de peneste (etter min smak) var faktisk enda dyrere.

Pilot MR Retro Pop

Denne var dessverre gått tom for blekk (og jeg rakk ikke å skaffe mer i tide) da jeg skulle kjøre den store pennetesten, men har testet denne pennen tidligere og minnes at den var behagelig å skrive med, med både godt grep og god glid. I tillegg er det den rimeligste pennen og man kan få den både i en elegant grå variant eller i flere spreke farger. Til NOK 249,- er det ikke pennen man er mest redd for å miste, så den passer dermed perfekt til å ta med i sekken/veska på møter og reiser.

Pilot Falcon

En lett og god penn, også med hetta på, og et godt grep ved tuppen. Ikke like tynn strek som de foregående, men fortsatt fin nok til hverdagsbruk. Som 3776, napper den litt ved vridning. Midt på treet priset (ca. NOK 1600,-), pen og klassisk, men det hadde vært spennende å prøve metallvarianten, som er noe dyrere (denne hadde plastkropp).

TWSBI Classic

Deilig å skrive med; gliden var god og fin respons på vridning. Den jeg prøvde hadde litt tykkere strek enn de forrige, mulig den passer best til kortskriving o.l. enn som hverdagspenn. Grepet var godt, men pennen virket kanskje litt baktung. Er litt ambivalent ift. den oktangulære formen på pennen og ville nok valgt en annen farge en hvit, men prisen er veldig snill! (NOK 599,-)

Conklin Duragraph

Heisann, hippie! Denne var artig, pent utformet og lett med et behagelig grep, men ble nok litt for fargerik for meg. Mulig pennen jeg lånte skulle hatt en justering, men den avga blekk ujevnt og streken ble for tykk for mitt behov. Prisen var absolutt overkommelig på ca. NOK 600,-.

Caran d’Ache 849

Denne var litt smal i grepet foran, med likte ellers den slanke formen og den lette vekten. Den skrev godt med god glid, også på vridning. (Det oransje blekket den var fylt med var forresten veldig kult!) [Red.anm.: Det oransje blekket er Pilot Iroshizuku Yu-yake] Litt tykkere strek, så igjen kanskje en god brev-/kortskrivingsvariant med denne splitten. Formen minnet om en slankere variant av TWSBI, men denne gangen sekskantet (og den finnes i flere farger om hvit ikke blir rett). God penn for billig penge (599,- til vanlig, men den hvite var faktisk på tilbud for 399,- hos Tudos akkurat nå).

Esterbrook Estie

Likte denne godt, selv om de slankere pennene har appellert mest. Vekt, lengde og grep var bra, i tillegg til at den responderte godt på vridning og hadde god glid. (Denne splitten ga også en strektykkelse som var såpass midt imellom at den kunne passe bra til både hverdags og fest, for å si det sånn.) Ville nok gått for en blå- eller grønnspraglet, eller kanskje helt sort, da mønstret på akkurat denne minnet litt for mye om leopardmønstrete bluser. Pris midt på treet til ca. 1600,-.

Merk vedr. pris: Platinum Kanazawa, Pilot Falcon, Conklin Duragraph og Esterbrook Estie må bestilles fra utlandet, så prisene her er muligens litt høyere nå grunnet den lave kronekursen. Det er vanskelig å spå om det kan lønne seg å vente litt på disse for å se om prisen blir bedre.

Alle pennene kan fylles fra flaske, de fleste via omformere. Der omformeren ikke følger med, kan den kjøpes separat for ca. 80-125,-. Dermed oppfyller alle pennene punktet mitt om at jeg ikke vil bruke utbyttbare patroner.

Ja, hva skal man si? Å få i pose og sekk er nok ikke mulig verken når det gjelder fyllepenner eller andre ting her i livet. De vakreste pennene kostet litt mer og jeg kjenner på at jeg er villig til å bruke litt mer på å få en penn jeg kan leve med i mange år. Samtidig var det tydeligvis mulig å få gode penner med holdbarhet også til en billig penge.

Må også nevne at det var vanskelig å bestemme seg angående noen av pennene. Der grepet i første omgang ikke virket helt optimalt, kunne jeg kanskje oppleve at pennen likevel ga penere skrift enn andre. Så hva skal da være det viktigste kriteriet…? Og så har jeg jo også skjønt at pennene kan fås med ulike splittykkelser, slik at jeg kan få en bedre kombinasjon tilpasset mine behov. Jeg innser at det har vært lurt å teste penner før en eventuell bestilling, men samtidig er det også litt frustrerende å ha så mye bra å velge mellom, hvis man bare skal nøye seg med én penn.

Men av de pennene og kombinasjonene jeg her har prøvd: Forfengeligheten heller kraftig mot en Platinum Kanazawa, simpelthen fordi den er så vakker og samtidig så behagelig å skrive med, men kanskje ender det med at jeg bryter mitt tidligere nevnte forsett om å kjøpe den ene ultimate pennen. Kanskje kunne det vært perfekt å kombinere den pene Platinumen til trygg hjemmebruk med en snerten Pilot MR Retro Pop til å ha med på jobb og på reise. Eller kanskje en Esterbrook med en Caran d’Ache? Er bare litt redd for at dette er første farlige steg på veien mot en stor samling…