Det har plaget meg litt de siste årene hvordan fokuset i pennehobbyen alt for ofte er på å stadig skulle skaffe seg nye penner og blekk. Det gjør hobbyen veldig lite bærekraftig, både for lommeboka, og for miljøet. Iveren etter å teste nye ting kan fort føre til at man mister kontrollen over pengebruken sin. Jeg har definitivt opplevd det selv.

Mange av de mest kjente og populære bloggene, youtubekanalene, og andre innenfor pennemiljøet bidrar nok også til å forsterke dette, gjennom hyppige produktomtaler. #Newpenday har forlengst blitt et begrep, og man kan fort føle seg litt utenfor miljøet hvis man går en lengre periode uten å anskaffe seg noen nye penner. For ikke å snakke om at man kanskje kan kjenne på litt misunnelse overfor de som øyensynlig har mulighet til å hele tiden kjøpe nye ting. Det er lett å glemme at mange av de mer kjente kanalene på sosiale medier ofte får tilsendt produkter gratis for å omtale.

Jeg kjenner at jeg slites litt i begge retninger her. For de samme youtuberne, bloggerne og instagrammerne bidrar jo også til å holde interessen oppe, holde miljøet i gang, og ikke minst informere oss om hva som er verdt å kjøpe og ikke. Jeg skal ikke svartmale det helt. For ikke å snakke om det faktum at jeg, som penneblogger, er en del av denne praksisen selv også. Akkurat det er noe jeg har blitt mer og mer bevisst på i senere tid: kan skrivingen min bidra til å skape et kjøpepress?

Dette er en av grunnene til at jeg de siste årene har valgt å ikke skrive så mange penneomtaler her på denne bloggen. Jeg ønsker ikke å bidra til et kjøpepress for leserne mine, og for å være helt ærlig synes jeg vanligvis ikke at penneomtaler er så fryktelig interessant å lese selv heller. Det er selvfølgelig en smakssak. Da jeg skrev jevnlige penneomtaler, opplevde jeg at jeg ofte skrev nesten det samme om hver penn. Derfor har jeg de siste par årene valgt å skrive færre omtaler, men heller skrive om de pennene jeg har mer personlige forhold til, og dermed kan si noe mer om enn bare hvordan de ser ut og hvordan de skriver.

Når jeg leser andre penneblogger, føler jeg at det veldig ofte er et stort fokus på produktomtaler, og ikke så veldig mye annet. Selv synes jeg vanligvis at de innleggene som ikke er bygd opp rundt en omtale, men som snakker om andre aspekter med hobbyen, er mye mer interessante. Det er derfor også et mål for meg at denne bloggen skal ha en annen innfallsvinkel til pennehobbyen. Man kan fint være en penneentusiast, og anse det som en hobby, om man har et fåtall penner man kjøpte for mange år siden, og som man fortsatt elsker å bruke, uten noe spesielt behov for å kjøpe flere penner. Men de det gjelder drukner fort i mengden av de som skal vise fram sine nyanskaffelser.

I tiden vi lever i nå, opplever mange å ha trangere økonomi enn de hadde for to-tre år siden. Det første som blir skadelidende av det er fort hobbyene våre, så mange penneentusiaster har nok også måttet innfinne seg med å kjøpe litt mindre, og heller klare seg med det man allerede har.

Jeg har ofte fundert på hva det egentlig er som gjør penner til en hobby, annet enn det å samle dem (underforstått: å akkumulere flere av dem). Så fort man plukker opp pennen og skriver med den, er det jo gjerne skrivingen som er hobbyen, ikke pennen i seg selv. Samtidig kan man kanskje si at hvis pennen bidrar til å gjøre skrivingen mer lystbetont enn den allerede var, er jo pennen i høyeste grad i hvert fall en del av det.

Jo mer jeg tenker på det, jo flere aspekter med pennehobbyen kommer til overflaten, og mange av dem trenger ikke å gjøre et stort innhugg i lommeboken. Her er noen tips til de som har penner som hobby, men som ikke ønsker å bruke så mye penger:

Restaurering og videresalg

Dette krever en liten innsats og investering i utstyr og deler, i tillegg til prosessen med å lære seg det. Samtidig er det ikke hverken dyrt eller spesielt vanskelig å lære seg noen enkle reparasjonsteknikker. Man kommer langt med å vite hvordan man bytter blekkslange på en gammel penn. Med litt kunnskap og trening, kan man kjøpe reparasjonsobjekter billig, restaurere dem forholdsvis enkelt, og selge dem videre med profitt. Det er en glimrende måte å finansiere hobbyen videre på, og samtidig lærer man masse om hvordan pennene virker.

Sette seg inn i historikk

En veldig stor del av min pennehobby de siste årene har gått ut på å tråle nettbiblioteket til Nasjonalbiblioteket etter stoff om norske penneprodusenter. Man kan også skaffe seg bøker om relevant historie, sette seg inn i ulike patenter, historikk til spesifikke pennefabrikker, viktige historiske mennesker i bransjen etc. Det er ingen grenser for hvor stor hobbyen kan bli, eller hvor mye tid man kan bruke på den, hvis man begynner med dette. Og når man har holdt på en stund sitter man etter hvert inne med ganske mye kunnskap som ikke så mange andre har. Det er jo ganske kult!

Bruk

Hva med å prøve å bli så godt kjent som mulig med de ulike pennene man allerede har. Dette punktet burde vel egentlig si seg selv, men samtidig mistenker jeg at det er mange som er mer opptatt av å samle enn å faktisk bruke. Jeg har definitivt hatt tendenser til det selv, spesielt tidlig i hobbyen. Jeg tror også at det er mange penneentusiaster som har relativt stor samling, men som egentlig bare bruker noen få av pennene jevnlig. Jeg vil oppfordre alle til å grave litt i penneskuffene sine en gang i blant og finne fram penner man ikke har brukt på en stund. Av og til kan man bli overrasket. Prøv å bruk pennene så mye som mulig. Let etter muligheter til å skrive ting for hånd. Prøv å finne ut hvilke blekk som passer best til de pennene man har. Jeg er sikker på at mange også har flasker med blekk de nesten ikke har brukt. Bruk ting du tror du ikke liker. Kanskje du endrer oppfatning om dem. Dra på oppdagelsesferd i den samlingen du allerede har!

Kalligrafi

Det kan være givende å lære seg forskjellige skriftformer, slik at man har et repertoar av håndskrifter å ta av til ulike behov. Dette går litt under det samme som forrige punkt, men det å fokusere på skjønnskrift og kalligrafi kan være interessant. Her er det masse ressurser på nett, og haugevis av bøker på markedet som gir innføringer i forskjellige skrifttyper og skriveverk. Det er vel heller et spørsmål om hvor man skal begynne. Jeg anbefaler Spencerian eller Palmer. Om du vil ha noe norsk, kan du prøve å lete opp gamle skriveverk fra folkeskolen på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.

Blekk

Blekk er billigere enn penner. Hvis du finner glede i å teste ulike blekk vil det være lettere for lommeboka enn om det er selve pennene som fascinerer deg mest. Å prøve forskjellige blekk kan være kjempegøy. Små flasker, og prøveflasker med blekk koster vanligvis ikke mye, så man kan få ganske mange ulike blekk for en billig penge. Det er også lett å bytte prøveflasker med venner og kjente, og det kan være en morsom og fascinerende del av hobbyen.

Kuratering

Dette punktet handler om å tenke godt gjennom hvordan en ny penn vil komplimentere de man allerede har i samlingen før man kjøper den. Dette var noe Anthony på bloggen UK Fountain Pens skrev mye om (jeg savner bloggen hans, den var en av de beste fyllepennbloggene der ute fram til han ga seg). Han argumenterte for å kuratere en forholdsvis liten samling av ulike fyllepenner som utfylte hverandre, heller enn at målet skal være å ha så stor samling som mulig. Det kan være nyttig å tenke gjennom hvilke forskjellige funksjoner du ønsker at pennene dine skal ha, og hvilke roller de skal fylle. Pennen du bruker til å skrive NaNoWriMo for hånd mens du sitter ved pulten hjemme er ikke nødvendigvis den samme pennen du har med deg i lomma for å ta kjappe notater i løpet av dagen. Pennen du bruker til å ta notater på skole eller jobb er også kanskje noe annet enn den du bruker til å skrive brev med. Kanskje vil du ha et utvalg av forskjellige splittbredder og -typer, kanskje vil du ha en urushi-penn, en penn i italiensk celluloid og en penn i tre? Det å tenke gjennom, vurdere og pønske ut hvilken sammensetning av penner man vil ha i en relativt liten samling, kan være en fin måte å pleie hobbyen på.

Én inn, én ut

Til slutt kan man også bestemme seg for at samlingen aldri skal overgå et visst antall penner. Når man treffer den grensen, må man kvitte seg med en penn hvis man vil ha en ny. Dermed kan man selge en eller flere penner fra samlingen sin, og slik betale, eller delbetale for den nye pennen. Dette er også en fin måte å bygge seg opp til dyrere penner, ettersom man da kan selge gamle penner, og spytte i litt ekstra, for å få en penn som man kanskje syns var i dyreste laget om man skulle betalt hele pennen rett fra konto. Eller kanskje du kan selge tre penner for å få råd til gralpennen som du aldri ellers ville tatt deg råd til?

---

Hvordan holder du pennehobbyen i live?