Jeg har vært fyllepennentusiast i fem år nå, og i de fire siste av disse har også restaurering av gamle penner vært en viktig del av hobbyen for meg. Det er ikke alltid så lett å vite hvor man skal begynne hvis man ønsker å komme i gang med restaurering av penner. Det kan være vanskelig å finne ut hva man trenger av utstyr og hvor man kan kjøpe det. I tillegg er heller ikke alltid informasjonen om hvordan man gjør ting like tilgjengelig. Mye av informasjonen der ute retter seg mot folk som allerede kan en del, og ikke så mye mot nybegynnere. Det kan fort virke overveldende både for hodet og lommeboken. Men det trenger ikke å være sånn. I dette innlegget skal jeg prøve å komme med noen tips til hvordan man kan komme i gang med pennereparasjoner.

Hvorfor skal man lære seg dette?

Det er flere grunner til å lære seg hvordan man reparerer fyllepenner. Den viktigste grunnen for meg, er at det er en berikelse av hobbyen. Det at jeg er i stand til å utføre en del reparasjoner selv fører til at jeg kan kjøpe penner på bruktbutikker, loppemarkeder, Finn.no og lignende uten å være redd for å måtte bruke noen hundrelapper ekstra på å få noen andre til å sette dem i stand før jeg kan bruke dem. Jeg trenger ikke å være redd for om den gamle pennen jeg kjøper faktisk er i så god stand som selgeren påstår eller ikke. En annen ting er at gjennom å reparere pennene lærer man også mye om hvordan de er konstruert, og hvordan de fungerer. For meg er det alltid fascinerende å se hvordan de ulike fyllemekanismene er designet, og se i praksis hvordan små justeringer kan få store utslag for hvordan pennen fungerer. Ikke minst gir det en mestringsfølelse å få en ødelagt penn til å skrive igjen.

Jeg vil definitivt anbefale at alle fyllepennentusiaster, og da spesielt de som liker å samle på gamle penner lærer seg noen grunnleggende reparasjonsprosedyrer. Ting som å bytte blekkslange, bytte trykkfjær og justere pennesplitter er forholdsvis enkelt og billig å gjøre selv. Det gjør det lettere å vedlikeholde pennesamlingen sin, men på sikt kan man også spare penger på innkjøp, fordi man kan velge å kjøpe en penn som trenger å repareres, i stedet for å betale en høyere pris for en ferdigrestaurert penn av samme type.

Hva trenger man for å komme i gang?

Selv startet jeg med et assortert utvalg av blekkslanger, en flaske skjellakk, et sett med tenger jeg hadde kjøpt på Clas Ohlson, samt noen andre redskaper jeg fant rundt omkring. I utgangspunktet er det nok til å komme i gang, men erfaringsmessig kan det være lurt å ha litt mer utstyr fra starten av. Fordelen er at ikke noe av det du trenger er spesielt dyrt. Jeg anbefaler følgende:

Lupe
Jeg har en lupe med ledlys, og to glass som forstørrer henholdsvis 30x og 60x. 60x-glasset bruker jeg nesten aldri, men jeg opplever at 30x er ganske praktisk til å se skjevheter i en splitt, oppdage små sprekker på pennekroppen etc. Jeg kjøpte denne lupen for 3-4 dollar på Ali Express, men man kan finne dem mange steder.

Skjellakk
Skjellakk er en harpikslignende limtype som er fin å bruke til å feste gummislanger når man bytter disse. Det kan kjøpes hos Pendragons for £5.79. Man kan også bruke klar neglelakk til dette, men selv foretrekker jeg skjellakk.

Talkumpulver
Talkum er ikke et absolutt krav, men det forlenger livet til gummislangene, og minsker risikoen for at de med tid og stunder skal klistre seg til sidene på pennekroppen. Ikke er det spesielt dyrt heller, og en pose er nok til årevis med pennereparasjoner.

Forceps
Forceps er en veldig praktisk tang når man trenger å komme til inni en pennekropp eller hette. Det er en av de tingene man ikke alltid får bruk for, men som det er vanskelig å finne gode alternativer for når man først trenger den.

Micromesh
Micromesh er uvurderlig hvis man trenger å gjøre justeringer på en pennesplitt, eller for den saks skyld om man vil polere bort riper i en pennekropp. Man får kjøpt sett med ni micromesh-padder fra 1500 til 12000 grit.

Silikonfett
Silikonfett er kjekt å ha for å smøre opp stemplet i en stempelfyller, eller på gjenger for å sørge for at en penn er tett.

Flaskebørster
Disse gjør det veldig enkelt å skrubbe bort rusk og rask på steder hvor man ikke kommer til med andre børster. Kan kjøpes mange steder, men på Pendragons har de i hvert fall et par som har perfekt størrelse.

Redskaper til å skrape bort rester av gamle blekkslanger
Av og til gror den gamle gummislangen seg nærmest fast til innsiden av pennekroppen, og blir så godt som forstenet der. Da er det ofte mye arbeid å få ut alle restene av den, og det krever at man har redskaper som kan skrape dem bort, og som kommer til i en smal pennekropp. Jeg har et utvalg av pirkekroker og smale filer jeg bruker til dette.

Hobbykniv/skalpell
Denne er kjekk å ha for å skjære bort gammelt lim og gummi fra den lille knoppen hvor man fester gummislangen til grepseksjonen. Selv kjøpte jeg en tolvpakning med små brytebladkniver hos Clas Ohlson, og regner med de holder i mange, mange år.

Utslagsblokk
En utslagsblokk kan også være kjekk å ha, for å få ut splitt og blekkleder fra grepseksjoner. En slik kan kjøpes hos Pendragons for £28, men det er også ganske enkelt å lage en selv. Ta en treblokk, og drill hull i forskjellige størrelser gjennom den, så har du en fullt brukbar utslagsblokk.

Gummigrep
Gummigrep er kjekt å ha for å få godt tak om pennene når man skal demontere dem. Selv kjøpte jeg nylig en antisklimatte på 30×150 cm til førti kroner på Europris, som fungerer veldig godt til dette formålet. Den kan klippes opp i de størrelsene man har behov for.

Instruksjonsbok
Det jeg har nevnt hittil skal ikke koste mer enn rundt tusen kroner til sammen. I tillegg anbefaler jeg sterkt at man kjøper seg en bok om pennereparasjon. Her er det flere muligheter. I amerikanske fyllepennforum ser man ofte referanser til en bok som bare omtales som “Da Book”. Bokens egentlige tittel er “Fountain Pens – The Complete Guide to Repair & Restoration” av Frank Dubiel. Boken er på 108 sider, og har mye generell informasjon, samt egne kapitler om spesifikke penner som krever litt andre hensyn enn de vanlige gummislange-fyllerne. Den koster 30 dollar hos Fountain Pen Hospital, og er absolutt verd å ha, MEN det er en annen bok som jeg selv synes er mye, mye bedre. Den får av en eller annen grunn ikke like mye oppmerksomhet, men det kan kanskje skyldes at den både er nyere, og at den er britisk, og dermed ikke like kjent i USA, hvor det største fyllepennmiljøet befinner seg. Denne boken heter ganske enkelt “Pen Repair”, og er skrevet av Jim Marshall og Laurence Oldfield.

Denne boken er en gullgruve for alle som holder på med pennereparasjon. Den har 300 sider med informasjon og masse bilder/illustrasjoner i farger. Boken har en omfattende del med generelle tips, egne kapitler om spesifikke penner, og til slutt en del som beskriver mer avanserte prosedyrer. Den forklarer alt på en veldig god måte, og koster £35 hos Pendragons. Da får man mye for pengene. Hvis du skal kjøpe én bok om fyllepennreparasjon, er det denne du bør ha.

Blekkslanger
I tillegg til verktøy og bok kan det være greit å ha et lite utvalg av blekkslanger. De koster £2.49 per stykk hos Pendragons. Det er den eneste europeiske nettbutikken jeg kjenner til som selger dem. Jeg anbefaler å starte med litt forskjellige størrelser. Det store flertallet av penner jeg reparerer selv har blekkslanger i størrelsene 13-17, så man kan begynne med det, og heller kjøpe større eller mindre etter hvert som man ser at man får behov for det.

Hvordan starter man?

Jeg anbefaler å bestille de tingene jeg har listet opp over her fra Pendragons eller en tilsvarende butikk. I tillegg må man ha noen gamle penner å øve seg på. Ikke start med arvepennen etter bestefar. Lær deg teknikkene på penner som ikke har affeksjonsverdi for deg. Selv gikk jeg på eBay og søkte på “vintage fountain pen lot”, “fountain pens for repair and parts” eller lignende, og kjøpte noen billige samlinger med ødelagte penner. I de fleste tilfeller vil slike samlinger ha en del penner det ikke er noe håp for, men som kanskje kan brukes som delepenner. Andre penner vil man kunne klare å redde ved å sette inn en ny blekkslange, bytte ut splitten eller høste deler fra noen av de andre pennene. Hovedpoenget her er uansett ikke å ende opp med brukbare penner, men å ha noen penner som det ikke er så farlig med, som man kan bruke til å øve på forskjellige reparasjonsteknikker, og eksperimentere med før man begir seg ut på pennen etter oldemor Gerda. Eller enda viktigere; før man tilbyr seg å reparere en arvepenn for noen andre.

Selv går jeg fortsatt nå og da tilbake til boksen med gamle, ødelagte penner for å teste prosedyrer jeg er usikker på før jeg skal gjøre det på en penn jeg enten har inne til reparasjon for noen andre, eller som jeg har tenkt å innlemme i min egen samling. Boksen med delepenner har nok ved flere anledninger reddet meg fra å ødelegge dyrere penner. Å kjøpe samlinger med delepenner er også en grei måte å opparbeide seg et lite utvalg av reservedeler på.

Når man har skaffet seg det jeg har nevnt over her, er det egentlig bare å sette i gang.

Noen tips avslutningsvis

Ta deg tid til å diagnostisere pennen før du gjør noe annet med den. Studér den nøye. Har den noen sprekker? Er splitten hel? Fungerer fyllemekanismen? Mangler den noen deler? Trenger du å demontere den helt for å reparere den?

Demontering av pennen er ofte det som utgjør den største risikoen. Det er da det er lettest å ødelegge den. Når du først har fått den fra hverandre vet du hvordan den er satt sammen, og da er det mye lettere å vite hvordan du skal behandle den. Hvis mulig, les deg derfor opp om hvordan pennen er konstruert før du demonterer den. Er grepseksjonen festet med gjenger eller sitter den med friksjon? Er noen av delene limt fast? Er det noe du bør vite om materialet før du begynner (som at celluloid smelter ved 70 grader, eller at ebonitt kan bli misfarget ved bløtlegging)? Dette er nyttig å vite før du gjør noe med pennen.

Vasking og demontering går ofte hånd i hånd. Av og til må man bløtlegge eller varmebehandle deler før man kan få dem fra hverandre. Selv pleier jeg vanligvis å vaske/bløtlegge grepseksjonen før jeg prøver å dra eller slå ut splitten og lederen. Etter å ha ligget litt i vann er de ofte lettere å få ut. Varmebehandling med hårføner eller varmepistol kan minske risikoen for at materialet sprekker, men vær forsiktig med varme og celluloid. Celluloid smelter på noen-og-sytti grader og antenner på 140.

Begynn med penner det ikke er så farlig med. Du kommer til å ødelegge noen av dem. Det er en del av prosessen, og kan også skje med erfarne pennereparatører. Dette er gamle gjenstander, og det er ikke alltid så lett å vite hundre prosent sikkert hvordan de er satt sammen. Materialtretthet kan også gjøre at de lettere sprekker. Etter hvert blir du flinkere til å vite hvor grensen går før du ødelegger noe.

Start med trykknapp- eller hendelfyllere. Disse har en fyllemekanikk som det er lett å finne deler til, og som er forholdsvis enkle å reparere. Bli komfortabel med disse pennene før du begynner å prøve deg på stempelfyllere, vacumatics, snorkel, plunger eller andre mer spesielle fyllesystemer. Disse krever ofte mer spesialisert verktøy og know-how.

Ta deg god tid, og jobb sakte og forsiktig. Av og til må man bare være tålmodig med en penn. Det kan være veldig lett å bryte litt for hardt, og ødelegge pennen, når man heller burde latt den ligge i bløt litt lenger, varmet den opp litt mer, eller funnet en annen måte å løse problemet på. Hvis du kjenner at du blir irritert eller utålmodig er det oftest best å legge fra seg pennen og ta en pause før du fortsetter.

Ikke bli arrogant og tro at du er ferdig utlært. Jeg har etter hvert satt i stand ganske mange hendel- og trykknappfyllere, og man skulle tro det er begrenset hva såpass enkle penner kan by på av problemer, men de finner likevel stadig nye måter å overraske meg på underveis.

Noen nettbutikker som selger deler og reparasjonsutstyr:
Pendragons
Five Star Pens
Vintage Pens
Pentooling
Pendemonium
Custom Pen Parts
Anderson Pens

Lykke til!