Ukas Søndagssplitt er skrevet av Liv Mogstad Strickert.

Jeg har brukt noen kvelder de siste ukene til å spre alle Col-o-ring-prøvene mine utover bordet for å finne en blekkpalett som passer til våren.

Våren er jo som kjent lunefull og variert: Vissent gras, grus i plena, gråvær, en snøskur eller to og gjørme i gangen.

Det er fristende å drømme seg bort til sørligere strøk, der primula og kirsebærtrær blomstrer tidligere enn her.

Men tidligvåren kan være fin også her i Trøndelag – snøklokker og hestehov, små, grønne knopper, klar himmel og ideen om en blomstrende forsythia et sted ikke alt for langt inn i framtida. Det var denne versjonen av vår jeg valgte meg i år.

Jeg endte opp med noen blekk jeg kjenner ganske godt fra før, og noen helt nye bekjentskaper.

Pilot Iroshizuku chiku-rin (i Pelikan M205, M): Lyst, litt gulgrønt blekk med noen fine fargevariasjoner. Et blekk jeg brukte også i fjor vår, og som jeg liker godt. Det flyter godt i pennen og er ganske vått – om enn ikke like vått som andre Iroshizuku-blekk. Ikke noe skinn. Tørketid på Midori-papir er ca. 30 sek. Dette blekket er det eneste i denne omgangen som faktisk er litt vannbestandig, og det forsvinner altså ikke helt ved litt søl.

Lamy Turquoise (i Lamy Al-Star, F): Klar og ren turkis med en del fargevariasjoner, og litt rosa skinn som er synlig i tjukkere lag. Et av de første blekkene jeg kjøpte, og et av de få blekkene jeg bare har patroner av. Det flyter godt i pennen og virker ganske “smurt” (lubricated). Tørker rimelig kjapt, 15-20 sek på Midori-papir.

Robert Oster Tranquility (i Platinum #3776, SM): Nydelig, blå-grønn farge med kjempefine fargevariasjoner og en god del rosa skinn. Dette blekket byttet jeg til meg en fargeprøve av i fjor (takk, Lise!), men jeg har ikke brukt det før nå. Det flyter godt i pennen. Tørketid er 15-20 sek på Midori.

Robert Oster Yellow Sunset (i Sailor Pro Gear, F): Klar, fin gulfarge som går litt i retning oransje i våte felter. En del fine fargevariasjoner. Ikke noe skinn. Blekket virker litt for tørt til denne splitten, men fargen er kraftig nok til å være lesbar selv i så tynn splitt. Jeg har en flaske av dette blekket, og syntes det var en passende “hestehov-farge”. Tørketid på ca. 20 sek på Midori-papir.

Diamine Kelly green (i Pelikan M400, B): Nydelig og intens gressgrønn farge med en del fargevariasjon. God flyt. Ikke noe skinn. Dette blekket er et nytt bekjentskap (jeg byttet en fargeprøve til i fjor, takk til Kristin også :)), som var så friskt og vårlig at jeg var “nødt” til å bruke det. Tørketid er ca. 20 sek på Midori-papir.

I Moleskine-notatboka som har ganske porøst papir, ser vi at særlig Pilot Iroshizuku chiku-rin fjærer en del. Alle blekkene blør også litt gjennom til baksida. Også på andre vanlige typer “ikke-fyllepennvennlig” papir fjærer de fleste litt utover og blør litt gjennom.

Noe av det morsomste med fyllepennhobbyen for meg er å fundere på hvilke blekk som passer sammen og i hvilke penner jeg skal bruke dem. Jeg prøver stadig å utfordre meg selv til å finne nye, morsomme kombinasjoner, og ta i bruk blekk jeg ikke har testa før.

Hvor på en skala fra Uinteressert til Supernerd plasserer det meg? Og hvor vil du plassere deg selv?