I forrige utgave av Gull fra arkivet nevnte jeg Miller Pen Co. De var en pennefabrikk i Oslo, som vi hittil ikke har skrevet så mye om her på bloggen. De har vært på radaren min en god stund, men det har vært vanskelig å finne noe særlig informasjon om dem, utover en og annen annonse, og diverse oppføringer i Oslo adressebok. Men for noen uker siden begynte jeg å gjøre noen små framskritt i researchen om denne fabrikken, og nå mener jeg at jeg har nok til å skrive et innlegg om dem.

Dansken Johannes Iversen etablerte i 1908 et firma i København som til å begynne med bare het det samme som eieren, og som skulle drive med fabrikkvirksomhet og handel av “kontorartikler, papir og skrivematerialer og fyldepenner”. I 1914 skiftet de navn til Orion Pen Company. Orion ble snart også populære penner her i Norge, og det var en del reklameannonser for pennene deres i norske aviser på 20-tallet.

På 30-tallet skiftet de navn igjen, denne gang til Miller Pen Company, som de fortsatt heter den dag i dag. Miller Pen Co hadde penner av merkene Orion, London, Miller og Hoover, men det er litt uklart hvorvidt de faktisk laget noen av disse pennene selv i Danmark, eller om de først og fremst fikk dem laget i tyske fabrikker, og importert til Danmark under egne merkenavn. Det virker som at de i hvert fall ikke helfabrikerte pennene selv.

I 1948 rapporterte norske aviser om en litt snedig sak hvor Miller var involvert. En bokhandler i Porsgrunn ble tiltalt for å smugle Miller-fyllepenner inn til Norge. Mer konkret hadde han angivelig kjøpt deler til fyllepenner av Miller Pen Co., og satt disse sammen til fullverdige penner som han solgte i butikken sin.

I løpet av rettsaken kom det fram at Miller Pen Co. tidligere hadde skrevet et brev til et firma i Stavanger om at dette var en metode man kunne bruke for å lure tollvesenet, ved å sende pennedeler i småpakker som hver for seg ikke hadde verdi over ti kroner. På denne måten kom man under tollgrensen. Den tiltalte Porsgrunns-bokhandleren nektet imidlertid på å ha fått et slikt brev selv fra Miller, og hevdet hardnakket at han hadde brukt delene til å reparere hundrevis av penner. Retten hadde ikke konkrete bevis mot ham, og han ble derfor frikjent.

I 1953 ble Miller Pen Co etablert som en norsk bedrift. Dette var nok ment som en norsk filial, eller et datterselskap av det danske selskapet. Eieren var Palle Iversen, som vi må anta var enten sønn eller barnebarn av Johannes Iversen (firmaets grunnlegger). Palle var nok kun inne som eier, og det virker ikke som at han hadde så mye med den daglige driften å gjøre. I styret satt også overrettssakfører Leif Castberg Voss og hans kone, Elisabeth Voss. Senere kom også Birger Nygård inn som daglig leder.

Palle Iversen var den klart største aksjonæren i selskapet. Ved etableringen overdro han et annet firma han eide, kulepennfabrikken King Manufacturing Company, til selskapet, og dette utgjorde et aksjeinnskudd på kr. 5400. Samlet aksjekapital ved oppstarten var kr. 6000, så da kan vi sikkert anta at de resterende 600 kronene kom fra Castberg Voss.

Den norske Miller-fabrikken startet med en uttalt ambisjon om å drive fabrikkvirksomhet, men også her er det noe uklart hvorvidt de faktisk laget sine egne penner. Det er kanskje tvilsomt. De averterte blant annet etter et firma som kunne støpe plastdeler for dem. Men de hadde også flere jobbannonser ute hvor de etterspurte “fingernemme” eller “netthendte” damer, som antyder at de i det minste hadde en del monteringsarbeid i sin egen fabrikk.

King Manufacturing Company ble også holdt i live en kort stund, men underlagt Miller. Våren 1956 inngikk Miller et samarbeid med en gjeng blåruss, som i russetiden kjørte rundt i en bil med King-logoen, og en enorm King-kulepenn på taket, som en omreisende reklameannonse.

I 1959 arrangerte Miller Pen Co en stor nasjonal tegne- og skrivekonkurranse for skoleelever i 3.-7. klassetrinn. Deltakelsen var overveldende, og de fikk inn flere tusen bidrag fra hele landet. Førstepremievinnerne for hvert klassetrinn fra 3. til 7. klasse vant et armbåndsur hver. Det ble i tillegg delt ut ekstrapremier, som var en Hoover fyllepenn, til 30 deltakere fra hvert klassetrinn, altså til sammen 150 fyllepenner.

Miller hadde med andre ord fortsatt fyllepenner i sitt sortiment på slutten av 50-tallet, men mye tyder på at de mer og mer beveget seg bort fra fyllepennene, og over til å selge kulepenner. Etterhvert fokuserte de også mer på import og distribusjon av skriveredskaper, og kanskje mindre på egen produksjon.

De importerte blant annet de amerikanske Scripto-kulepennene. Scripto var en av verdens største produsenter av skriveredskaper, og hadde en diger fabrikk i Atlanta, Georgia. Fabrikken kom i hardt vær i 1964, da de fagorganiserte arbeiderne ved fabrikken gikk ut i streik, og henvendte seg til lignende organisasjoner i andre land med oppfordring om å boikotte Scripto-produktene. Bakgrunnen for streiken var forskjellsbehandling av hvite og fargede arbeidere. Fabrikken hadde rundt 200 hvite arbeidere, og hele 700 svarte, og etter lønnsforhandlinger hadde de hvite fått en mye høyere lønnsøkning enn de svarte. Til og med Martin Luther King blandet seg inn i konflikten, og gikk i demonstrasjonstog mot fabrikken, før de til slutt kom til en løsning.

Det norske Miller-selskapet holdt det gående i noen år til, men i 1977 gikk det mot slutten. På en ekstraordinær generalforsamling 30. desember 1977 ble det besluttet at firmaet skulle oppløses.

Men historien stopper ikke der.

Det har nemlig blitt gjort et par forsøk også i nyere tid på å etablere et norsk Miller-firma. I 2002 ble Miller Pen Co Norge grunnlagt, med Torben Steen Iversen som leder (trolig en etterkommer av Johannes). Selskapet gikk konkurs i 2009. Det ser også ut til at det ble gjort et nytt forsøk i 2017, men dette varte bare i et par år. I 2019 var det slutt.

Det danske moderfirmaet lever fortsatt i beste velgående. De selger ikke lenger egne penner, men som forhandlere av Pentel- og Artline-produkter er de i følge seg selv en av Skandinavias fremste distributører av skriveredskaper. Og de ledes fortsatt av den samme familien. I dag er det Torben Steen Iversen som er direktør i selskapet, sammen med David Folkesson.

Mens de fleste norske pennefabrikkene som startet opp i etterkrigsårene måtte gi seg bare få år etter at de startet opp (Reynolds, Dorn, College, Arnold Wiig, Omon, Ballograf), var faktisk Miller en av de som klarte seg lengst. Bare Den Norske Fyllepennfabrikk holdt ut lenger enn dem. Nå er riktignok grensene mellom fabrikk og distribusjonsselskap vanskelige å gå opp akkurat i Miller sitt tilfelle, men det at de klarte å klamre seg fast i det norske markedet i 25 år, og gjennom en periode hvor landet ble mer og mer åpnet for import av produkter fra utlandet, tyder på at de må ha gjort mye riktig.

Danske Miller Pen Co kan feire 115 år i år. Det gjør dem antakelig til det eldste eksisterende selskapet innen pennebransjen her i Skandinavia. Med tanke på alle opp- og nedturene bransjen har hatt gjennom det siste århundret står det respekt av at de fortsatt holder koken. Det vitner om en stor evne til å fornye seg og å tilpasse seg et marked i stadig endring.

---

Kilder

Miller Pen Cos nettside: https://millerpen.dk/

Norsk tidende for det industrielle retsvern, 1917, vol. 7, nr. 44A
Breviksposten, 25.08.1948 – “En rettsak om fyllepenner fra Danmark”
Handelsregistre for kongeriket Norge, 1953
Aftenposten, 17.09.1953 – “Plastic”
Aftenposten, 18.05.1956 – “Blåruss med kulepenn”
Norsk skoleblad, 1960, nr 24 10 – “HOOVER skrive- og tegnekonkurranse 1959”
Handelsregistre for kongeriket Norge, 1963
Nationen, 21.12.1964 – “Fredsprisvinneren demonstrerer”
Arbeiderbladet, 22.12.1964 – “Verdens-boikott av USA-fabrikk?”
Aftenposten, 06.02.1978 – “Kreditorvarsel”
Aftenposten, 01.10.2009 – “Miller Pen Co Norge AS”
Brønnøysundregistrene – Miller Pen Co Norge AS
Regnskapstall.no
Vainu.io
pm-pens.com