Jeg har i lengre tid prøvd å infiltrere rekvisittlageret på jobb, og nå begynner endelig den lille enmannskampanjen min å bære frukter!

Vi har et bestillingssystem hvor vi blir oppfordret til å bestille kontorrekvisita for over 1000 kroner hver gang. Det kommer på et ekstra miljøgebyr hvis vi bestiller for under det. Det fører til at bestilleren vår titt og ofte sitter og klør seg i hodet, fordi vi mangler noe vesentlig på rekvisittlageret som vi ikke kan vente med å kjøpe inn mer av, men han har ikke nok til å få bestillingen over minstegrensa på 1000 kroner. I fjor en gang så jeg derfor mitt snitt, og ba ham om å legge ved en eske med Pilot V-pens, for å fylle opp bestillingen. Som sagt så gjort, og et par dager senere kom det en pakke fra Staples med noen kulepenner, tape, en pakke kaffe og en eske med japanske engangsfyllepenner.

Engangsfyllepenn… Smak litt på det ordet. Man skal lete lenge for å finne et mer selvmotsigende begrep. Samtidig finnes det vel ikke et bedre ord enn det for å beskrive Pilot V-pen. Den er en fyllepenn, for den har splitt, leder og reservoar, men den kan ikke fylles, og dermed er den ikke en fyllepenn. Men den har jo splitt, blekkleder og reservoar; selve definisjonen på en fyllepenn, så dermed er den en fyllepenn. Men man kan ikke fylle den. Hele pennen er et eneste stort paradoks.

Uansett: pennene fikk bein å gå på, og det tok ikke lang tid før eska var tom. Neste gang ble det bestilt to esker, og før vi visste ordet av det ble Pilot V-pen fast inventar, og en vare jeg slapp å be om at ble bestilt. Det har gått av seg selv de siste par gangene. Ikke vet jeg hvem alle disse fyllepennbrukerne på jobb er, men pennene forsvinner. Enkelte har sagt til meg, med en viss grad av overraskelse i stemmen, at de synes pennene er skikkelig gode å skrive med. Ja, selvfølgelig; det er jo fyllepenner.

Og så, her om dagen, skjedde det: en kollega gjorde meg oppmerksom på at han ikke fant noen kulepenner på rekvisittlageret, bare fyllepenner! Jeg sa til ham at jeg skulle be bestilleren vår om å kjøpe inn flere kulepenner, men jeg klarte ikke å skjule et smil, og i mitt stille sinn tenkte jeg: “Oppdraget er utført. Jeg har klart det! Fyllepennene har endelig tatt over rekvisittlageret!” Det er jo egentlig en glimrende strategi for å få flere til å begynne å bruke fyllepenner: å sørge for at det ikke er noen andre tilgjengelige alternativer. Jeg tok det som en personlig seier.

Nå gjelder det å plotte hva mitt neste trekk skal bli. Vi burde ta inn penner som faktisk kan fylles. Og så patroner. Og så omformere og blekkflasker. Problemet er bare at Staples, som vi har rammeavtale med på alt av kontorrekvisita, ikke har en eneste fyllepenn i sortimentet annet enn Pilot V-pen (som jo både er, og ikke er, en fyllepenn). Jeg lurer på hva som er enklest: å få Staples til å ta inn fyllepenner, eller å få NTNU til å tegne rammeavtale med noen som allerede har dem inne. Staples har allerede andre produkter fra merker som Faber-Castell, Pilot, Cross, Sheaffer og Parker; merker som alle lager gode fyllepenner. Det burde være mulig å påvirke Staples til å faktisk ta inn noen av dem.

Det får være neste delmål på veien mot fyllepenndominans på rekvisittlageret, og senere i samfunnet for øvrig. Opp, opp, og avsted!