Appelboom har en serie med videoer på sin Youtube-kanal hvor de ber kjente pennebloggere og -youtubere om å vise frem sine topp tre fyllepenner. Jeg synes det høres ut som en fin utfordring, så jeg bestemte meg for å skrive et blogginnlegg med samme tema.

Spørsmålet er bare: hvilke kriterier skal pennene velges ut fra? Er det snakk om pennene jeg liker best å skrive med? Pennene som har størst affeksjonsverdi for meg? Pennene jeg liker utseendet på best? Penner som har den beste kombinasjonen av egenskaper hvis jeg kun skulle hatt de tre? Eller er det kanskje en miks av alle disse spørsmålene?

Hvilke penner som er mine topp tre penner vil være ulikt avhengig av hvilke av disse kriteriene som gjelder. Jeg har sett noen av Appelboom sine videoer, og jeg synes Annabelle Hiller hadde en fin måte å se det på. Hun plukket ut penner som hadde en historie ved seg, og som hun aldri i verden ville finne på å kvitte seg med. Altså penner med stor affeksjonsverdi. Så jeg tror det blir mitt utgangspunkt også.

Dermed ender jeg opp med disse tre:

Conklin All American Sunburst Orange

Dette var langt i fra den første fyllepennen jeg kjøpte meg, men den var en av disse milepælpennene som for alvor åpnet øynene mine for hva fyllepenner kan være. Den er fortsatt en av de vakreste pennene jeg har, og jeg har alltid ment at All American-serien til Conklin gir mye penn for pengene. Den er solid, ligger perfekt i hånda, og har en stålsplitt som var den klart beste jeg noen gang hadde skrevet med da jeg kjøpte den. Dette er ikke en penn jeg bruker så veldig ofte nå lenger, men den har en helt spesiell plass i samlingen min, og jeg synes alltid det er gøy å skrive med den når jeg faktisk har blekk i den.

Pan Diplomat

Dette er en forholdsvis ny anskaffelse, og jeg har egentlig ikke rukket å få et nært forhold til pennen enda, så hva gjør den på denne lista? Vel, selv om jeg ikke har hatt pennen så lenge, startet historien om den på mange måter for et par år siden, da jeg begynte å lete etter informasjon om Pan og Den norske fyllepennfabrikk. Jeg kom over noen få forumtråder her og der om Pan, men jevnt over var det svært vanskelig å finne informasjon. Mye av det jeg fant var dessuten direkte misvisende, og ledet meg på villspor i flere måneder før jeg forsto at det var feil. I en av disse forumtrådene ble det nevnt i en bisetning at Pan også hadde en oversize-penn. Siden da har jeg vært på utkikk etter en av disse pennene. Jeg trodde lenge at det var denne som het “Pan Senior”, men skjønte at det var feil så snart jeg fant en Senior på en antikkmesse for et års tid siden. Noen måneder senere kom jeg i kontakt med en annen samler som hadde en oversize Pan, og fikk ham til å sende meg bilde av den. Det var først da jeg fant ut at pennen het Pan Diplomat. Det gikk omtrent et halvt år til uten at jeg fant noen spor etter en tilsvarende penn som var til salgs, så ble jeg kontaktet av en dame som hadde noen gamle blekkflasker og en Pan-penn hun ønsket å selge. Jeg fikk bilder av alt sammen, og Pan-pennen så ut akkurat som flere av pennene jeg allerede hadde i samlingen. Det var først etter at jeg snakket med en annen fyllepennentusiast som hadde vært i kontakt med den samme dama at jeg forsto det var en Diplomat hun hadde. Jeg fikk henne til å måle lengden på den, og dette bekreftet at pennen måtte være større enn de vanlige Pan-pennene. Et par uker senere ramlet den ned i postkassa mi, og to års leting var over. På én måte føltes det litt som at Pan-samlingen endelig var komplett. Det stemmer selvfølgelig ikke i det hele tatt, ettersom det helt sikkert er mange flere Pan-penner der ute jeg ikke har, men Diplomaten markerte at jeg i det minste tettet et betydelig hull i samlingen. Pennen er i tillegg tilnærmet perfekt, både i størrelse, design, og skriveegenskaper, så jeg traff jackpotten med den, kan man si.

Visconti Homo Sapiens London Fog

Dette var den første fyllepennen jeg kjøpte i en fysisk fyllepennbutikk. Jeg var i New York i november 2016, og hadde på dette tidspunktet vært fyllepennentusiast i et halvt år eller så. Det var en selvfølge å gå innom Fountain Pen Hospital sør på Manhattan. Jeg var der inne en times tid, og prøvde litt forskjellige penner. Jeg hadde planer om å kjøpe en Homo Sapiens Bronze Age, men de hadde den ikke i den splittykkelsen jeg ønsket meg. De hadde derimot en London Fog i riktig tykkelse, så jeg fikk prøve den i stedet, for å få kjenne hvordan den skrev. Jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for at London Fog var for dyr for meg, men i løpet av den timen inne på FPH ombestemte jeg meg, og endte til slutt opp med å kjøpe den likevel. Den var – med god margin – den dyreste pennen jeg hadde kjøpt til da. Splitten, som kjentes god ut da jeg dyppet den i butikken, viste seg å ikke være helt bra likevel, og det tok flere år før jeg til slutt endelig fikk ordentlig skikk på den. Pennen har likevel alltid vært en kjær eiendel, både fordi den markerte en milepæl for hobbyen, men også fordi den minner meg om New York-turen i 2016. Jeg aksepterte lenge at splitten ikke var helt god, ettersom pennen for øvrig var såpass spesiell for meg, men etter hvert som jeg lærte å justere splitter selv, klarte jeg også å få den litt bedre. Likevel: det var først etter at jeg fikk en splittmester til å se på den på London Pen Show i oktober i fjor at splitten virkelig kom til sin rett, og nå er den en av de aller beste jeg har.

Hva er dine topp tre fyllepenner?