Denne månedens Nylig fylt er litt forsinket, og grunnen til det er rett og slett at jeg har gått i noen uker nå og ventet på en pakke fra Goulet Pens. I juni i fjor slo jeg på stortromma, og fylte penner med alle Pilot Iroshizuku-blekkene mine. Det var veldig gøy, og jeg hadde lyst til å lage en tradisjon ut av å fylle alt for mange penner i juni hvert år.

Private Reserve Ink gjenoppsto tidligere i vår. Man skal ikke veldig mange år tilbake i tid før Private Reserve var et av relativt få alternativer man hadde hvis man ønsket et visst utvalg i fyllepennblekk. Blekkmarkedet har virkelig eksplodert de siste årene, og et av resultatene var at Private Reserve ble for anonyme i mengden, og gikk konkurs. De har nå nye eiere, som har begynt å gi ut blekk etter de gamle oppskriftene. I løpet av våren har de relansert rundt førti blekk, og jeg har lenge nå hatt en plan om å vise fram alle sammen i juni-utgaven av Nylig fylt.

I begynnelsen av mai logget jeg derfor på Goulet Pens, og la en blekkprøve av hvert eneste Private Reserve-blekk de hadde i handlekurven. De hadde dessverre ikke alle på lager, men her om dagen dukket det endelig opp en pakke på døra mi med 29 prøveflasker. Det er fortsatt fem flere enn de 24 blekkene jeg fylte med i juni i fjor, så vi får si oss fornøyd med det, selv om det var et par farger blant de som ikke ble med jeg virkelig kunne ha tenkt meg å prøve også. Spesielt Avocado og Arabian Rose var det litt surt at de ikke hadde på lager akkurat da jeg bestilte, ettersom disse to blekkene ser veldig fine ut. Men det var jo likevel plenty med fine blekk å teste blant de jeg fikk:

Jeg må si at dette eksperimentet har gitt meg et veldig godt inntrykk av Private Reserve. Fargene er kjempefine, og jeg liker dem alle sammen. De skriver pent, og flyter godt. Til og med Auroraen min, som normalt er en ordentlig diva på blekk, og stort sett nekter å skrive med annet enn Pilot Iroshizuku, skriver fint med Private Reserve. En annen artig ting med Private Reserve, og som jeg ikke har sett hos andre blekkmerker, er at de lager hurtigtørkende versjoner av en del av blekkene sine. Det kan definitivt være praktisk i mange anledninger, og ikke minst hvis man er venstrehendt, og har en tendens til å dra hånda over det man nettopp har skrevet.

Hvis jeg skal plukke ut noen personlige favoritter må det bli disse: Black Cherry, DC Supershow Blue, Orange Crush, Purple Mojo, Sepia, Spearmint, Tropical Blue og Vampire Red. Dette er blekk jeg godt kan tenke meg å kjøpe fulle flasker av etter hvert.

En flaske med Private Reserve-blekk er ikke spesielt dyr. På Goulet Pens koster de $15 per stykk (ca 125 norske kroner), og på Cult Pens koster de kr. 167,-, men der er frakten en god del billigere. Det er uansett ikke mye for hele 60 ml blekk. Flaskene er også praktiske, med store åpninger som er lette å fylle fra.

Til skriveprøvene under her har hver penn fått et vers fra Håvamål. Alt er skrevet i en Endless Recorder notatbok, med 68 gsm Tomoe River-papir. Her er bildene: