Dette innlegget ble opprinnelig publisert 8. september 2019, men publiseres her på nytt til glede for nye (og forhåpentligvis også noen gamle) lesere.

Onoto er ikke et pennemerke man hører så mye om her til lands, men historikken til den britiske penneprodusenten går nesten 200 år tilbake i tid. Som vi skal se i denne artikkelen hadde Onoto på flere måter stor betydning for utviklingen av fyllepennen, og fra 1905 helt fram til andre verdenskrig var det ett av de mest respekterte og populære pennemerkene i hele verden.

Det hele startet i 1821, da Thomas de la Rue flyttet fra Guernsey til London og startet opp som hattemaker. I og for seg en snedig start når man ser hva selskapet hans utviklet seg til å bli, men det tok altså ikke lang tid før han også begynte med trykkeri og skrivesaker. Selskapet begynte tidlig å produsere kortstokker, og i 1855 sikret de seg en kontrakt på produksjonen av britiske frimerker. Etter hvert begynte de også å produsere andre verdipapirer, som pengesedler, sjekkhefter, pass, førerkort med mer. De la Rue var dessuten det første firmaet i verden som produserte konvolutter. Fram til da brukte man mange forskjellige metoder for å lukke og forsegle brev uten konvolutt.

Fyllepennen tar form

Det er litt uklart når De La Rue begynte å produsere penneholdere, men i 1881 kom de med en penn som het “Anti-Stylograph”. Dette var en penn med et blekkreservoar som man fylte ved hjelp av en pipette. Den regnes av mange som tidenes første fyllepenn, skjønt det er litt forskjellige meninger om hva som kan kalles en fyllepenn. Faktum er uansett at De La Rues Anti-Stylograph kom tre år før L. E. Watermans tilsvarende penn, som jevnt over blir hyllet som den første fyllepennen.

De La Rue kom med flere forskjellige penner de neste årene. Hver og en av dem hadde forbedringer, og for hver nye modell nærmet de seg det som vi nå kjenner som fyllepenner. Tre år etter Anti-Stylograph kom på markedet, lanserte de “The Swift”, som var en reservoarpenn som brukte vanlige dyppepennsplitter. The Swift ble veldig populær, og spredde seg raskt rundt i hele det britiske imperiet. De La Rue produserte den i over ti år uten å gjøre endringer i designet.

Det neste skrittet i utviklingen var en modell som kom i 1895: The Pelican. I følge De La Rues reklame for pennen var dette en selv-matende penn, som regulerte blekkflyten til splitten slik at pennen alltid skrev fint. De garanterte også at den ikke ville lekke uansett hvilken vinkel du hadde den i. Rettighetene på Pelican-navnet ble forøvrig senere solgt til en ikke helt ukjent tysk penneprodusent, men det var altså De La Rue som hadde den første pennen med dette navnet.

På slutten av 1800-tallet var det mange penneprodusenter som brukte store ressurser på å finne nye løsninger for å fylle reservoarpennene, slik at man slapp å bruke dråpeteller. Det sa seg selv at de første som kom med en enkel og praktisk fyllemekanisme ville ha en kjempefordel over de andre penneprodusentene, og dette utløste et slags kappløp. Det ble registrert mange ulike patenter knyttet til dette, og en av dem var De La Rue sin “plunger filler”, som minner mye om mekanismen i moderne vakuum-fyllere. Denne pumpemekanismen ble oppfunnet av George Sweetser, som på mange måter framstår som en slags Reodor Felgen-type. Han henvendte seg til De La Rue for å høre om de var interesserte i å kjøpe oppfinnelsen hans. De La Rues president, Evelyn de la Rue, så umiddelbart potensialet i den, og kjøpte den på flekken. De brukte den nye fyllemekanikken for første gang i en penn som kom på markedet i 1905: Onoto.

Onoto

Det er uvisst hvor navnet “Onoto” kom fra. Noen har teoretisert at pennen kan ha vært oppkalt etter den japanske urmakeren Ono Tokusaburo, som i 1885 hadde registrert en patent på en penn som inspirerte noen av De La Rues egne penner. Mer sannsynlig er det kanskje at navnet ble valgt rett og slett fordi det klang fint, og var lett å uttale uansett hvilket språk du snakket. Allerede nå hadde De La Rue tanker om å få pennene ut på det internasjonale markedet. De satte i gang en voldsom markedsføringskampanje, først i Storbritannia, og senere over hele verden.

Reklamer for Onoto begynte å dukke opp over alt, og det tok ikke lang tid før den fikk status som den klart mest populære pennen i Storbritannia. Til å begynne med kom den kun i sort vulkanitt, men snart var den å få i drøssevis med forskjellige farger. I tillegg kom det også notatbøker, blekk og trykkblyanter med mer, som alle bidro til å øke populariteten. Onoto hadde æren for at fyllepennmarkedet i Frankrike fikk en boost i årene som ledet opp til første verdenskrig, og de satte opp en egen butikk på Broadway i New York, for å markedsføre pennen også i USA.

Da første verdenskrig startet ble Onoto en populær penn blant soldater, ettersom den var såpass pålitelig, og man kunne ha den på innerlomma mens man var i aktivitet uten at den lekket. Det at Onoto ble en favoritt blant soldater bidro til å opprettholde produksjonen under krigen, og dette ga De La Rue et solid momentum som de kunne dra nytte av etter krigen.

I 1911 hadde De La Rue mistet monopolet de hadde på produksjonen av britiske frimerker, og tross Onotos popularitet opplevde selskapet nedgangstider de neste ti årene. For å veie opp for dette relanserte de Onoto som et eget pennemerke, og alle De La Rues fyllepennmodeller gikk deretter under dette navnet. I 1921 satte de på nytt i gang med en verdensomspennende reklamekampanje. Denne gangen hadde de maskotten “Peter Pen” med på laget. Reklamene inneholdt også ofte bilder av britiske “Pillar Boxes” – røde postbokser som nærmest hadde blitt en institusjon i Storbritannia. De La Rue hadde som mål at Onoto skulle få samme status.

Onoto Magna

Det kom mange forskjellige Onoto-modeller i løpet av 20- og 30-tallet som befestet ryktet deres som noen av de beste fyllepennene på markedet. Jeg skal ikke nevne så mange av dem, men én modell må nesten vies litt ekstra oppmerksomhet. Den kom i 1937, og het Onoto Magna. Magna var en stor penn, som på mange måter var etterfølgeren etter en tidligere oversize-penn som het Mammoth. Magna kom med en stor to-tone-splitt, og var tilgjengelig både som hendel- og pumpefyller. Den har i ettertid blitt ansett av mange som tidenes beste fyllepenn, og den var i flere år Onotos flaggskip og toppmodell.

Magna ble populær, men med utbruddet av andre verdenskrig stagnerte likevel produksjonen noe. De La Rues seddeltrykkeri i London ble bombet under blitsen i september 1940, og produksjonen av pengesedler ble derfor flyttet til Onotos fabrikk i Strathendry i Skottland, ettersom den ble ansett som et mindre sannsynlig bombemål. Fabrikken produserte også ammunisjonskasser og seter til Spitfire-fly, og kombinasjonen av disse førte naturlig nok til at fyllepennproduksjonen gikk drastisk ned.

Penneproduksjonen tiltok etter krigen, og Onoto relanserte Magnaen i litt mer begrensede farger og valgmuligheter, sammen med noen få andre modeller. Utover 50-tallet kom de med en modell som kastet seg på bølgen av innebygde splitter startet av Parker 51. Denne fikk det enkle navnet “K”, men kunne ikke vise til den samme kvaliteten som tidligere Onoto-penner. Med økt konkurranse fra billige kulepenner slet Onoto med salget. De La Rues pennemerke ble solgt til The Norman, Baker & Longhurst Factory i Sydney, Australia i 1958, og med det opphørte produksjonen av Onotopenner.

Onoto i dag

De La Rue lever fortsatt i beste velgående, og produserer sedler, pass og andre verdipapirer til en rekke forskjellige land i hele verden. Selskapet har ansvaret for produksjonen av pengesedler i hele 69 forskjellige land, og trykker opp 7,5 milliarder sedler og 13,5 millioner pass i året. Men lenge så det ut til at Onoto var borte for alltid. Helt til 2004…

Over førti år etter at Onoto la ned produksjonen, og 100 år etter den første Onotopennen kom, tok en gruppe britiske penneentusiaster initiativ til å gjenopplive det legendariske pennemerket. Siden 2004 har de produsert penner basert på de gamle Onoto-designene. Igjen kan man få kjøpt en ny Onoto Magna, og de har også kommet med en rekke limited edition-modeller basert på betydningsfulle britiske personer og landets historie. På denne måten gjenoppbygger de sakte men sikkert statusen som den ultimate britiske fyllepennen, og bringer Onoto tilbake til fordums storhet, en penn om gangen.

Kilder:

The Chronicle of the Fountain Pen – Martins, Leite, Gagean
Fountain Pens – Twydle
Onoto.com
Hubpages.com – A Brief History of Onoto Pens
De La Rue Living Timeline
Delarue.com
Wikipedia