
Søndagssplitten – Vakre splitter
Det er utallige fyllepennsplitter på markedet, og de kan variere veldig både på skriveegenskaper og utseende. I dag skal vi være overfladiske nok til å kun se på utseendet. I fyllepennverdenen er det nemlig ikke bare det indre som teller, men ofte får designet på selve pennen mye mer oppmerksomhet enn designet på splitten. Samtidig kan man vel fint argumentere for at det er splitten som til syvende og sist er den viktigste komponenten i en fyllepenn.

Har utseendet på splitten noe å si for de opplevde skriveegenskapene? Fasongen har jo det. Det er jo fasongen som gjør at for eksempel Pilot Falcon- og Conklin Omniflex-splittene er så myke som de er. Men hva med dekoren på splitten? Opplever man at en penn med en vakkert utsmykket splitt skriver bedre enn en penn med akkurat den samme splitten uten dekor?

Det er kanskje litt det samme som at fargen på maten man spiser har mye å si for den opplevde smaken. Et rødt jordbærsyltetøy smakker definitivt bedre enn et brunt jordbærsyltetøy. Kanskje er det litt sånn med penner også: at vi underbevisst tror at en vakker penn skriver bedre enn en penn med et litt kjedelig utseende, selv om de egentlig skriver helt likt.

Jeg tror i hvert fall jeg har det litt sånn. Nemosine-pennen min, som kom med en helt vanlig stålsplitt, skrev plutselig «mye bedre» da jeg satte inn en Re-Entry-splitt. Det er akkurat den samme splitten, og den eneste forskjellen er at Re-Entry-splitten er behandlet slik at den får fargesjatteringer som brent stål ned mot spissen. De to splittene skriver helt likt, men jeg kan banne på at det ble en bedre penn etter at jeg byttet.

Jeg tror definitivt at utseendet på splitten har mye å si når jeg kjøper penner jeg ikke har prøvd. En vakker splitt pirrer nysgjerrigheten, mens en splitt med et kjedelig utseende kanskje ikke frister like mye. I noen tilfeller kan til og med en splitt jeg ikke liker utseendet på være en direkte turn-off, og gjøre at jeg ender opp med å la være å kjøpe akkurat den pennen.

Splitten er på mange måter pennens ansikt, og i likhet med resten av pennen har designet mye å si, spesielt når man bestiller på nett og dermed ikke har mulighet til å faktisk prøve pennen før man kjøper den.

Hva mener du? Hvor mye har utseendet på splitten å si for de opplevde skriveegenskapene, og hvor viktig er det at fyllepennen har en vakker splitt?
2 thoughts on “Søndagssplitten – Vakre splitter”
Helt enig. Selv om det, i teorien, ikke skulle ha noe å si så lenge konstruksjonen og materialene er bra og splitten er skikkelig justert, så har utseende definitivt endel og si for opplevelsen. For meg har kanskje form, fasong og dekor mest å si. Splitten må også ha en størrelse som står i forhold til resten av pennekroppen. TWSBI 580 (som på alle andre måter er en veldig god penn) synes jeg burde hatt en skikkelig Jowo #6-splitt, men det er sikkert et kompromiss for at ikke hetta skal bli for stor/vid. Ellers er jeg også stor fan av to-tone-splitter.
Unntaket her er Lamy 2000 som er en drøm å skrive med (og se på) selv om splitten knapt synes…
Jeg har det litt sånn med Leonardo Momento Zero Grande også. Det er en oversize-penn med en #6 splitt, og jeg tror den ville gjort seg mye bedre med en større splitt. Skjønt da hadde vel også prisen vært en god del høyere.
Når det gjelder Lamy 2000 føler jeg at man uansett må se på den som et helhetlig design, og med tanke på at splitten fortsetter (og fullfører) de lange linjene som starter helt i den andre enden av pennen kunne den egentlig ikke sett annerledes ut uten å ødelegge helheten.