Kjartaniske vers – #håndskreventirsdag – Å skape muligheter for å skrive med fyllepenn
I forlengelse av artikkelen til Anders forrige søndag; Søndagssplitten – Ti ting du kan bruke fyllepenner til; vil jeg i dagens utgave av Kjartaniske vers utforske det å skape nye muligheter for å bruke fyllepenn. Jeg ønsker at fyllepennen skal være en naturlig del av hverdagen min både på jobb og privat. Det er en utfordring jeg innser krever en god porsjon kreativitet. Det er samtidig en kamp jeg er klar for å kaste meg ut i. Blir du med?
Fyllepennen min ligger arbeidsledig på skrivebordet. Det gjør den alt for ofte. Den ligger der, vakker og innbydende. Den bønnfaller meg om å bli plukket opp. Den roper til meg: “Hold meg! Bruk meg! La splitten min seile bortover papiret! La blekket mitt flyte utover i velformulerte setninger og vakre tegninger!” Jeg hører og ser deg kjære fyllepenn. Jeg er bare i villrede på hva jeg skal bruke deg til. Det er ikke så ofte jeg skriver et håndskrevet brev til en venn. Det hender, men jeg må innrømme at det ikke akkurat er noe jeg gjør ukentlig. Jeg tror ikke jeg er den eneste fyllepennentusiasten som kjenner det stikker i hjertet. En lidenskap kan fort bli en lidelse om den er forbundet med dårlig samvittighet.
Anledningene for å bruke fyllepenn blir færre. Jeg forstår det. Det er en stund siden jeg trengte å føre inn en norsk stil. Jeg skriver færre brev. Invitasjoner til fest har en tendes til å bli gjennomført via facebook. Jeg er usikker på om forlaget vil akseptere min kommende bestselgerroman i håndskreven versjon (på drømmestadiet foreløpig). Det kan hende jeg tar feil. Sjefen for denne bloggen, Anders Kristiansen, vet jeg har testet ut håndskrevet romanskriving gjennom NaNoWriMo (National Novel Writing Month). Han påstår det går fint å skrive en roman med fyllepenn. Du er et lysende eksempel for oss andre fyllepennskrivemulighetssøkende. Jeg er i tenkeboksen om jeg skal hive meg på i år. Vi får se.
Forstå meg rett. Jeg har ikke gitt opp. Jeg ønsker å være proaktiv. Muligheter kan selvfølgelig skapes. Jeg er aksjonsforsker og vet at frirom finnes bare vi leter etter dem (Kversøy 2015). Akkurat nå har koronaviruset gitt oss noen uker å klekke ut radikale planer for å la fyllepennen gjenerobre sin rettmessige plass blant daglige skriveredskaper. Det er egentlig litt merkelig at det maniske trykkebrettet vi kaller tastatur har en slik tiltrekning.
Jeg har tro på det å gå foran med et godt eksempel. Jeg har også tro på geriljavirksomhet. Snik inn fyllepennen der folk minst venter det. Se omgivelsene bli forbløffet. Tar du frem fyllepennen i nærheten av barn og ungdommer vekker du i hvert fall undring og nysgjerrighet. De spør gjerne: “Hva har du der? Så fint du skriver.” Jeg har alltid en billig fyllepenn å gi bort. “Vil du prøve?”, spør jeg gjerne. Rottefangeren fra Hameln brukte fløyte. Jeg tar frem fyllepennen og later som ingenting. Håndskrift er noe sjeldent og merkelig. Overraskelse, hjernevask, misjonering, propagandavirksomhet – hva som helst som virker. Skal vi redde fyllepennen og håndskriften nytter det ikke å være beskjeden.
Jeg eksperimenterer stadig med å skape nye måter å bruke fyllepennene mine. Noen forsøk lykkes. Noen eksperimenter fungerer ikke. Av suksesser kan jeg fortelle at jeg stort sett alltid stiller på møter med oransje No.19. Rhodia-blokk og fyllepenn. Jeg har forsøkt med dyppepenn, men innser at det er i grenseland. Frykten for å velte blekkhuset tar i overkant mye oppmerksomhet både fra meg og mine kollegaer. Jeg skriver daglig med fyllepenn i min datters skolebok. Min datter Sofie har en utviklingshemming, så skriftlig kommunikasjon mellom hjemmet og skolen er vanlig og viktig. Skolen bruker egentlig enkle billige skrivebøker i A6 format. De er ikke ideelle å skrive med blekk i. Siden jeg er villig til å ta kostnaden selv har jeg fått gjennomslag for å bruke en A5 Webnotebook fra Rhodia i stedet. Det går med to i året. På denne måten får jeg daglige muligheter for å skrive med fyllepenn på kvalitetspapir. Jeg får tegnet litt også. Det er viktig for Sofie. Hun strever med bokstaver og setninger. Tegninger er lettere å forstå.
I lengre perioder har jeg #håndtvitret under twitterprofilen @jentefisken. Profilnavnet skal jeg forklare nærmere en annen gang. Det var opprinnelig et prosjekt som kulminerte i et radioprogram på NRK P2 EKKO 22. august 2013 under tittelen #farmorkjærlighet. Jeg har ikke hatt hjerte til å forandre profilnavnet etter det. Det er også grunnen til at alle tegningene jeg lager signeres med @jentefisken. Emneknaggen (hashtaggen) #håndtvitret ble foreslått 25. juli 2012 av den nå twittersuspenderte @LaLeinum. Jeg kan tenke meg andre som med fordel kunne vært suspendert i stedet for den hjertevarme og kloke @LaLeinum. Uansett, så er det faktisk mulig vi inspirerte Aftenposten til å invitere til noe lignende på Instagram (vi tror i hvert fall det). I 2014 oppfordret Aftenposten sine lesere til å vise frem og dele sin håndskrift gjennom emneknaggen #minskrift. Min håndskrift var selvsagt med.
Jeg har tenkt på det lenge, og kjenner at nå er tiden inne for håndskrevne e-poster på jobben. Vi har kjøttfri mandag, så hvorfor ikke håndskreven tirsdag? Hva sier dere kjære fyllepennentusiaster til det? Er dere med? Vi begynner med tirsdagen, og når det tar av, utvider vi til hele uken. Det fungerer som følger: Kommende tirsdag skriver du e-postene dine slik du hadde tenkt. Den eneste forskjellen er at du skriver dem for hånd på en papirlapp. Helst med fyllepenn selvsagt. Til nød med blyant. Lapper skrevet med engangskulepenner er helt i grenseland (over streken spør du meg). Bruk din vanlige håndskrift. Du tar så bilde av lappen og limer den inn i e-posten du har tenkt å sende. Det er kun lov til å bruke tastaturet for å få på plass mottageren og tittelen til e-posten. Det er fint om du merker lappen nettopp med emneknaggen #håndskreventirsdag. Er e-posten anonym nok, så legg en kopi ut på twitter eller instagram. Emneknaggen gjør den lett å spore. La håndskriften din få utfolde seg fritt. La blekket og pennesplitten føre tankene dine ned på papiret. Vakkert ikke sant?
Vi er inne i andre uke med Norge på tomgang. Det sitter barn, ungdommer og voksne rundt i hjemmene og lurer på hva de skal finne på. Nesten alle i landet er knyttet sammen med internett. Har du tenkt at du gjerne skulle bidratt til å gjøre verden litt bedre? Her har du en mulighet. Med emneknagger som #tenkerpådeg, #farmorkjærlighet, #lengteretterdeg, #håperviseessnart eller #gladideg kan vi lage hyggelige håndskrevne og håndtegnede hilsener til hverandre. Jeg kan nesten ikke forestille meg et sosialt medium som ikke egner seg til dette. Jeg har selv tenkt å prøve å lage håndskrevne TikTok-videoer (mikrovideoer på 15 eller 60 sekunder til musikk. Min profil: @kjartansk). Jeg skal filme mens jeg skriver eller tegner noe koselig og så legge til musikk.
Jeg har altså tatt saken i egne hender og sendt ut min første håndskrevne e-post på jobben. Meldingen over ble sendt til fem kollegaer. Tre av dem svarte som vanlig uten noen form for kommentarer. Det er mulig de ikke la merke til den engang. De to resterende takket. De fortalte at e-posten føltes personlig og at den fikk frem et smil. Jeg betrakter dermed forsøket som et vellykket utviklingsarbeid (Haaland & Nilsen 2013, Kversøy 2015). Jeg jobber med forskning og har derfor valgt å analysere det omfattende datamaterialet jeg har fått inn. Jeg trekker følgende tre konklusjoner:
1. Håndskrevne e-poster fungerer.
2. 60 % reagerer på samme måte som når de får vanlig e-post.
3. 40% kommenterer og syns denne formen for e-post både oppleves personlig og vekker glede.
Jeg ser frem til å motta mer data fra de av dere som velger å forsøke det samme. Bruk emneknaggene, så det dere lager er lett å spore i sosiale medier. Del gjerne dine erfaringer med #håndskreventirsdag, håndskrevne og håndtegnede TikTok-videoer og utprøving av andre kreative fyllepennmuligher i kommentarfeltet under. Vi gleder til å se hva dere finner på.
Referanser
Haaland, G. & Nilsen, S. E. (2013). Læring gjennom praksis, innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen – En grunnbok i yrkesdidaktikk. Oslo: Pedlex
Kversøy, K. S. (2015). Metodeeksperimenter med radikal medvirkning i utdanning og forskning. Roskilde: Roskilde Universitet
Illustrasjoner og bilder
Alle tegninger i denne spalten er laget av Kjartan Skogly Kversøy om ikke annet står skrevet. Det samme gjelder fotografiene.
Kjartan Skogly Kversøy er fast gjesteskribent på Fyllepenna.no, og hans spalte “Kjartaniske vers” kommer ut hver lørdag.
4 thoughts on “Kjartaniske vers – #håndskreventirsdag – Å skape muligheter for å skrive med fyllepenn”
Tiden fra skolen og fra livet for lenge siden da skrift og bilder gikk hånd i hånd, kommer tilbake. Dette blir for meg en følelsessak faktisk mer enn en praktisk sak.
Jeg følger og føler videre.
Takk for en koselig kommentar. Hva slags penner brukte du? Dyppepenn? Fyllepenn? Tegnet du med fyllepenn? Hadde dere spesielle ord og uttrykk for utstyret? Jeg har hørt ordet «kulke» for å søle blekk fra en overfylt pennesplitt på en dyppepenn. Husker du noen sånne?
Takk for inspirasjon. Det er flere av oss som har dårlig samvittighet over flotte (og ofte kostbare) skriveredskapers som alt for sjelden blir brukt. Jeg skal prøve meg på dette, om ikke på e-post, så i hvert fall notere mest mulig med en ordentlig penn på ordentlig papir.
Hei Lars. Takk for hyggelig melding. Jeg har jobbet med vanene mine når det gjelder dette. Jeg liker å skrive med fyllepenn og finner små hverdagsgleder i å sitte på møter med godt papir og en fin fyllepenn. Livet er for kort til å skrive med dårlige reklamepenner. Lykke til. Det er veldig moro å få høre hvordan det får.