Petrichor var ett av tre blekk fra Troublemaker Inks jeg kjøpte fra Cult Pens i fjor. Som Milky Ocean, er også Petrichor et flerfarget blekk: Hovedfargen er dus grå-grønn, med store fargevariasjoner og rosa-lilla undertoner. Det har ikke noe skinn eller skimmer. Blekket virker litt tørt, og i noen av pennene i testen blir…
Ohara’s Morning Snow, som jeg også har sett under navnet Soft Snow of Ohara, er blekk nr. 2 i Kyo-iro-serien fra Kyoto TAG Ink. (Den andre serien deres heter Kyo-no-oto). Flaskene er av glass, og inneholder 40 ml blekk. De kommer i små, nette pappbokser. Fargen på blekket er en dus, ganske dyp blå-fiolett,…
Nydelig innpakking, lekkert blekk. Taccia er et merke jeg har sett rundt omkring en stund, men ikke funnet i nettbutikkene jeg vanligvis handler. Men, så snublet jeg over en pen Stipula hos italienske Stilo&Stile som jeg “måtte” ha, og brukte anledningen til å skaffe meg et par Taccia-blekk i samme slengen. Taccias blekkserie Ukiyo-e…
Filippinske Troublemaker Inks er et rimelig ferskt tilskudd på stammen av blekkprodusenter. Blekkene kommer i plastflasker på 60 ml, som i form minner ganske mye om en høyere versjon av Diamines 30 ml-flasker. Jeg kjøpte blant annet dette blekket fra Cult Pens for ca. 170 kroner. Grunnfargen i Milky Ocean er en klar, himmelblå…
Cornaline d’Egypte er ett av hittil tre blekk i Jacques Herbins 1798-serie. Disse blekkene har alle sølvskimmer, mens 1670-serien har gullskimmer. Begge seriene er litt mer påkosta enn standardblekkene i D-serien fra Herbin. Glassflaskene og pappinnpakkinga er litt mer forseggjorte, og blekkene er også litt dyrere pr. ml. Selv har jeg bare en blekkprøve,…
Med ujevne mellomrom får jeg lyst til å studere etymologi. Ordet verdigris kommer fra det middelengelske vertegrez, som igjen kommer fra det gammelfranske begrepet verte grez. Verte grez, eller vert d’aigre, kan oversettes med «grønn (som kommer/produseres) av eddik». I moderne fransk er det blitt til vert-de-gris («grønn-av-grå»), som igjen ligner på det eldre…
Det eneste gule blekket du noensinne trenger. Sailor Ink Studio no. 770 har så godt som alle kvaliteter jeg kan ønske meg av et gult blekk: har en klar og ren gulfarge er fint lesbart i tynne splitter har noen fine fargevariasjoner (oransje/gyllent) skinn i alle splittstørrelser, synlig på mange typer papir god flyt…
Dette blekket har et veldig passende navn. I en tynn splitt ser Robert Osters Black Violet nesten helt svart ut. Men i litt tjukkere splitter – eller blandet med litt vann – dukker den mørke, ‘dusky’ fiolette fargen fram. I store dråper på f.eks. Midori-papir, ser vi også litt rød-svart skinn, men jeg har…
Her kommer en blekkomtale på oppfordring! Inspirert av en leser i en Facebook-gruppe (takk, Maja!) tester jeg et annet blekk enn det jeg egentlig hadde planlagt å gjøre. Pink Glitz fra Diamines Shimmertastic-serie er et blekk med en klar, ganske intens farge som går litt i retning lakserosa. Det har lite fargevariasjoner. Jeg synes…
Jeg har gjort helt andre ting enn å bruke fyllepenn i sommer. Nå var det på tide å begynne igjen! I “blekkboksen” min har jeg en stor mengde prøveglass å skrive meg gjennom, og i denne omtalen tar jeg en titt på et blekk i Monteverdes Gemstone-serie: Olivine. Blekkprøven har jeg nok en gang…