Taiwanske Opus 88 har eksistert siden 1988, men har i all hovedsak produsert penner for andre merker. Det er først i løpet av de siste par årene at de har kommet på markedet med sine egne modeller. Disse pennene har raskt blitt veldig populære på grunn av deres unike design og gode skriveegenskaper. Jeg har sett nærmere på den store demonstrator-modellen deres.

Først av alt: dette er en stor penn! Det er den klart største penna i samlingen min, større enn både Pelikan M1000 og Visconti Homo Sapiens. Men den er eksepsjonelt godt balansert, ligger godt i hånda og føles egentlig ikke så stor som den er. Den fremstår som en solid og velbygd penn som tåler å kastes litt rundt.

Penna er en eyedropper, som i kombinasjon med størrelsen trolig gjør den til en av pennene med størst blekkapasitet på markedet. Den fylles ved at man skrur av seksjonen og bruker sprøyte eller pipette. Jeg har ikke målt selv, men har sett antydet at den rommer opptil 4 ml blekk! Selv om den er en eyedropper er det ingen grunn til å være redd for lekkasjer her, for alle åpninger inn til blekket er utrolig godt forseglet. Penna har en endeskrue som justerer en ventil man kan bruke til å stenge blekktilførselen til splitt/leder, litt på samme måte som i en vakuumpenn. Denne penna egner seg med andre ord godt hvis man skal ut og fly, på tross av at det er en eyedropper.

Seksjonen og lederen holder nok blekk til at man kan skrive korte tekster, men hvis man skal skrive lenge bør man åpne endeskruen litt slik at man får etterfylt blekk fra hovedreservoaret i penna. Rett etter man har fylt den, eller eventuelt hvis penna har tørket inn, kan man skru endeskruen helt opp, og trekke ut stanga litt. Når man dytter den inn igjen vil den presse blekk gjennom seksjonen og lederen og ut til splitten. Det kan dryppe blekk av penna når man gjør dette, så hold den over blekkflaska eller vasken (eller noe annet som tåler blekk).

Penna er laget i klar/frostet akryl, hvilket gir den et veldig stilig utseende. Det ser nesten ut som den er laget av krystall. Man ser ikke noen antydninger eller spor etter verktøyene som har laget den, og både materiale og design er av høy kvalitet. Det er ikke mye trim på penna, men det er en svart klips, og “OPUS 88” står også med svart skrift langs kanten på hetta. Man kan også se et par svarte o-ringer. Ettersom trimmen er svart skulle jeg ønske at også splitten var det. Det hadde sett mye tøffere ut, men splitten er en helt vanlig JoWo-stålsplitt. Når det er sagt er det en standard #6-splitt, så man kan ganske enkelt kjøpe en annen splitt og sette på hvis man ønsker det (for eksempel en svart Goulet-splitt). Man kan skru ut splitthuset for å få vasket ordentlig, men vær forsiktig! Det er en ørliten o-ring som veldig lett kan dette ut.

Man må skru hetta fire runder rundt (!) for å åpne penna, hvilket er litt styr hvis man skal bruke den til å ta korte notater nå og da. Dette er ikke en penn for korte notater. Det er en penn for mengdeskrivere, som fyller side på side før de legger fra seg penna. Og det at man må skru hetta så mange ganger betyr bare at det er potte tett i tilfelle man får en lekkasje gjennom splitt/leder, som det alltid er en viss risiko for i eyedropper-penner. Skjønt med lukkemekanismen inni penna skal det litt mer til for at det skjer i dette tilfellet.

Penna har som sagt en stålsplitt fra JoWo og plastleder. Min penn er utstyrt med en bred splitt som skriver vått og glatt. Den har ingen problemer med å produsere en solid strek kun under pennas egenvekt. Det er ikke noe skraping, og den oppleves som pålitelig og lettskrevet. Splitten er ikke det minste fleksibel, så ikke forvent all verdens linjevariasjon. Personlig liker jeg penner som har litt mer linjevariasjon, og splitten på denne føles litt steril og kjedelig for meg. Misforstå meg rett, den er god å skrive med, men selv foretrekker jeg splitter med litt mer liv i. Denne gjør jobben den er satt til å gjøre, hverken mer eller mindre, men mangler særpreget som kunne fått denne penna til å virkelig skinne. Det er litt skuffende når resten av penna er så spektakulær. Det er litt som å sette en motor fra en Opel i en italiensk sportsbil. Bilen fungerer helt fint, og er kanskje mer pålitelig enn om den hadde en italiensk motor, men du forventer likevel mer av den.

Prismessig ligger penna på rundt €99 i Europa eller $120 i USA. Det er ikke så aller verst, selv om jeg gjerne skulle sett at det var en litt mer livlig splitt til den prisen. Du får en god og stabil penn som ser helt fantastisk ut, og som det sannsynligvis aldri vil være noen problemer med. Selv om du skriver mye vil det ta deg litt tid å tømme denne penna for blekk, så hvis du ikke liker å måtte fylle penna støtt og stadig vil denne være et godt kjøp.