Denne omtalen kommer langt på overtid. Her har jeg blogget om fyllepenner i godt over et år, også har jeg enda ikke skrevet om Pilot Custom 823!? Det skal herved gjøres noe med!

Pilot Custom 823 er nemlig en jevnt over veldig solid penn som presterer godt hver eneste gang du skriver med den. Det er aldri noen problemer med den, og den har en av de glatteste splittene i hele samlinga mi. Den skriver helt uanstrengt, og er en perfekt penn for de som skriver mye om gangen. Det er rett og slett en penn som ber om å få være arbeidshesten i pennesamlinga di.

Vakuumfyllingen, og den store kroppen, gjør at den rommer mye blekk. Samtidig tørker den aldri inn. Jeg har hatt den blekket i flere måneder så og si uten å bruke den, men når jeg plukker den fram igjen skriver den fortsatt like fint og uanstrengt. Jeg vet ikke om jeg noen gang har opplevd at den faktisk har tørket inn. Det kan jeg ikke si om mange andre penner i samlinga. Den er i tillegg en demonstrasjonspenn, så du vet alltid hvor mye blekk du har igjen i penna.

Den kan også demonteres helt. Og da mener jeg HELT. Det er med andre ord ikke noe problem å gjøre service på denne penna selv, men vær obs på at du fraskriver deg garantien det øyeblikket du plukker den fra hverandre. Stempelet kan enkelt skrus ut med en TWSBI-nøkkel, og har du ikke det kan du faktisk også bruke en hvilken som helst skiftenøkkel. I tillegg kan man skru av grepseksjonen og dra ut splitten og lederen. Jeg setter i hvert fall pris på sånt. Vakuumfyllepenner er jo kronisk vanskelige å få vasket ordentlig, men så lenge det faktisk er mulig å ta ut stempelet blir det raskt mye lettere.

Den kommer i et begrenset antall farger (kun 3). Jeg skulle ønske Pilot kunne komme med flere varianter, og kanskje limited editions, av denne modellen. Jeg vet også at mange har etterspurt varianter med sølvfargede klips og ringer, i stedet for gull.

Splitten er ikke spesielt fleksibel, men åh! så god å skrive med! Den eneste penna jeg noen gang har prøvd som muligens kunne konkurrert med denne på glatthet var Caran d’Ache 1010 Timekeeper, en penn til 84.000 kroner. Ellers er det ingen andre penner som har vært i nærheten. Det tar litt tid å bli vant til når man starter å skrive med den, for det er virkelig ingen motstand mot papiret. Du må nesten sjekke at det faktisk kommer blekk på papiret, for du merker knapt at du faktisk er i kontakt med det. Penna legger igjen en jevn og fin strek. Jeg opplever min medium-splitt som forholdsvis generøs med blekket, og det fører til at man lett får en del shading. Det kan man like.

Jeg digger denne penna, men bruker den likevel ganske lite. Den blir rett og slett litt anonym i pennesamlinga, og selv om jeg ser på den som en av favorittpennene mine, er jeg ikke sikker på om den ville vært en del av topp 10-lista mi. Denne anonymiteten er kanskje også den største svakheten, og muligens en av grunnene til at jeg ikke har skrevet omtale om den før nå. Den stikker seg ikke ut. Den er kjempegod å skrive med, men mangler litt personlighet. At den skriver superglatt er en god egenskap, men det er ikke et særpreg. Det er heller ikke noe spesielt unikt med designet av selve penna. Den har en standard sigar-fasong, og Pilot selv har et utall modeller med nøyaktig samme fasong, i likhet med alle andre asiatiske penneprodusenter. Selv har jeg en svakhet for italienske penner, som på mange måter er den rake motsetningen til denne, men jeg tror det er mye av grunnen til at den forsvinner litt i mengden. Den mangler rett og slett sjela, personligheten og temperamentet som er så innmari til stede i mange av de italienske pennene, og framstår som litt steril.

Men dette er selvfølgelig bare min personlige mening. På en annen side er kanskje denne anonymiteten vel så mye en styrke. Hvis man bruker fyllepenn i møter på jobb, er det ikke nødvendigvis så fornuftig å ha en penn som roper “se på meg!”, som mange av de italienske pennene har en tendens til å gjøre. Tvert imot, i en del profesjonelle sammenhenger vil man kanskje helst ikke stikke seg så mye ut og bli ethvert møteroms midtpunkt. Der har Pilot funnet en bortimot perfekt balanse for de som ønsker å skrive med en skikkelig god fyllepenn, men samtidig ikke bli et samtaleemne i hvert eneste møte man befinner seg i. Det er ikke utseendet på penna som er det viktigste her, men hvordan den skriver. Og på rene skjære skriveegenskaper skal du lete lenge etter en penn som er bedre og mer pålitelig enn denne.

Jeg har ikke klart å finne denne penna i noen europeiske nettbutikker, men man kan bestille den fra USA, eller eventuelt Japan. På Goulet Pens koster den $288. I USA kan man få den i brun eller svart. Fra Japan (f. eks. Tokyo Pen Shop) kan man også få tak i en helt klar utgave. De japanske prisene er omtrent de samme som i USA, så det er ikke så mye å spare på å velge den ene over den andre. Men det er verdt å nevne at hvis man bestiller fra Tokyo Pen Shop kan man få den med en såkalt FA-splitt, som er langt mer fleksibel enn standardsplitten som står i de ordinære utgavene av denne penna.