India har en enorm industri for penner og blyanter, men det er først relativt nylig at det har vært mulig å få tak i disse skrivesakene utenfor det store landet. Etter hvert har det dukket opp en del nettbutikker som spesialiserer seg på indiske penner, og som selger disse til hele verden. Noen av de mest kjente Fountain Pen Revolution, Fountain Pen India, Ranga Pens og Peyton Street Pens. Denne modellen ser ut til å være et samarbeid mellom Ranga og Peyton Street.

PSP Ranga Zayante er laget i ebonitt, og kan fås i et utall forskjellige farger (jeg teller hele 26 ulike varianter i PSPs nettbutikk). Materialet på denne ser ut til å være en slags børstet svart. Dette gir en matt farge, samtidig som penna føles mer taktil. Materialet oppleves som varmt å holde, og er muligens litt hygroskopisk, slik at det absorberer svette fra fingrene. Penna er også lett i vekt, og kombinasjonen av dette gir en penn som vil være komfortabel til lange skriveøkter. Materialet minner en del om makrolon-materialet i Lamy 2000, men føles ikke like solid.

Penna er sparsommelig med dekoren. Den har en ganske enkel sølvfarget klips, men utover det er det ikke noe trim her. Både på hetta og bakerst på pennekroppen er det skåret inn tynne spor som ser ut som de kunne ha rommet metallringer. Jeg skulle ønske de hadde latt være å skjære ut disse sporene. Det ville gitt penna et renere design. Nå ser det mest ut som at det mangler noe der, som om det egentlig skulle ha vært et par ringer på penna.

Grepseksjonen har en god størrelse, og er ganske lang. Selv har jeg en tendens til å holde penna litt lenger bak enn mange andre, og ender av og til opp med å ha fingrene godt plassert på gjengene ovenfor grepet, men på denne penna er grepseksjonen lang nok til at jeg holder meg innenfor.

Penna fylles ved hjelp av en omformer som virker litt skjør og ikke av spesielt høy kvalitet. Den fungerer helt greit, men man sitter med en følelse av at den ganske lett kan gå i stykker. Når det er sagt er det standard internasjonal størrelse på den, så man har alltids mulighet til å bytte den ut med noe bedre, eller bruke patroner i stedet.

Penna er utstyrt med en standard #6 stumpsplitt fra JoWo (1.1 mm). JoWo-splitter er kanskje ikke de mest spennende splittene på markedet, men de har rykte på seg for å være blant de mest pålitelige, og er populære valg for både enkeltpersoner som lager penner, og store pennefabrikker som ikke lager sine egne splitter. Jeg har ingen tidligere erfaringer med stumsplitter fra JoWo, og mens jeg synes andre splitter fra dem har en tendens til å ha litt steril strek, var denne en positiv overraskelse. Den føles veldig myk og god å skrive med, og har ikke et trangt “sweet spot” som så mange andre stumpsplitter har. Tvert imot kan du vike ganske mye fra den ideelle vinkelen mellom splitt/papir før det begynner å få nevneverdige konsekvenser for strekkvaliteten. Blekkflyten virker balansert, og streken er konsekvent og fin. Splitten, eller penna for øvrig, flommer ikke akkurat over av personlighet, men den er behagelig og kontrollert.

Hvis man vil ha denne penna må man ut med $72 hos Peyton Street. I tillegg kommer naturligvis frakt, men det ser ut til at PSP har ganske billige fraktalternativer, så hvis man kun kjøper en penn vil man kunne få frakten ned i rundt $13. Til sammen blir dette altså $85. Hvis man i tillegg regner inn moms og utleggsgebyr fra Posten runder man akkurat tusenlappen i norske kroner. Selv om det ikke er noen tvil om at dette er en god penn, synes jeg kanskje at tusen kroner er i meste laget for den. Den framstår som en starter-penn, som ikke burde kostet mer enn halvparten.

Tusen takk til Glenn Eriksen-Aske for lånet av denne penna!