Det er lett å skrive om vestlige fyllepenner, ettersom informasjonen man trenger ofte finnes på engelsk. Jeg skrev tidligere et innlegg om penner brukt av amerikanske presidenter, et tema som er forholdsvis godt dokumentert, men det fikk meg til å tenke på hva de russiske presidentene har skrevet med. Jeg bestemte meg dermed for å prøve å finne ut litt om det.

Som antatt er det ikke like godt dokumentert hvilke skriveredskaper de russiske lederne har brukt, men noe har jeg da klart å finne. Stalin brukte for eksempel en Pelikan 100 under Potsdam-konferansen i 1945. Det er uvisst hvor han fikk denne fra, og det kan kanskje virke litt merkelig at den sovjetiske lederen på dette tidspunktet valgte å bruke ei tysk penn. På den annen side kan kanskje penna ha vært krigsbytte, eller for den saks skyld en gave fra noen år tidligere da Sovjet og Tyskland var allierte. Penna er nå utstilt på Stalin-museet i Gori i Georgia.

Jeg har ikke klart å finne ut hvilke penner de som kom etter Stalin brukte. Det finnes noen få referanser til signeringer hvor de har utvekslet penner med andre statsledere, men det er vanskelig å finne ut akkurat hvilke penner det var snakk om. Jeg har funnet et bilde fra 1973 hvor Richard Nixon og Leonid Breshnev bytter penner (se det øverste bildet i artikkelen), men mye tyder på at de begge brukte Parker-penner av samme type som den offisielle penna til Nixon. Parker laget en egen utgave med Breshnevs signatur på i anledning dette besøket.

Vi spoler litt fram i tid til 1990 og et Sovjet i fritt fall. Mikhail Gorbatsjov brukte ei Montblanc-kulepenn da han skrev under papirene som oppløste Sovjetunionen. Han lånte penna av Tom Johnson, som var tidligere CEO for CNN. Hvorfor han måtte låne ei penn i stedet for å ha med sin egen da han møtte opp til en signering vet jeg ikke. Penna er nå utstilt på Newseum (Smithsonian) i Washington D.C.

Boris Yeltsin hadde en Montegrappa Dragon Special Edition. Dette var den samme penna Sylvester Stallone hadde, som han mistet, og som førte til at Montegrappa kom med sin Chaos-penn.

Yeltsin ga denne svært eksklusive penna til Vladimir Putin da han tok over makten i januar 2000, som et symbol på at han overga ledelsen til den nye presidenten. Denne overrekkelsen finnes faktisk på video (om enn i elendig kvalitet):

Putin på sin side har angivelig ikke brukt denne penna (noe som visstnok irriterte Yeltsin noe vanvittig), men er kjent for å ofte bruke en Montblanc 149. Russlands statsminister, Dmitry Medvedev på sin side bruker vanligvis en Montegrappa Extra 1930.

Russland har nok ikke de samme tradisjonene rundt signeringer som USA når det gjelder bruk av penner. De virker ikke som at de pleier å gi bort signeringspennene i gave, og mens amerikanske presidenter er nøye med at disse pennene skal være produsert i hjemlandet, har dette tydeligvis mindre å si for russerne. Kanskje nettopp fordi de ikke skal gies bort i gave etterpå. Pennene de russiske presidentene bruker er personlige eiendeler (eller i noen tilfeller penner de låner av andre der og da). Det kan godt hende at russiske presidenter har brukt russisk-produserte penner også, men dette er i så fall ikke dokumentert. I hvert fall ikke på et språk jeg kan lese.

Det ble i hvert fall laget en god del fyllepenner i Sovjet. Det var flere store fabrikker, og hvis man søker etter sovjetiske penner på eBay vil man finne ganske mange. Felles for de fleste av dem er at de har innebygd splitt, og ligner dermed mye på Parker 51. Fyllemekanismen var stort sett enten stempel- eller akkordeon-fylling. Akkordeon-fyllepenner har en gummiblære som ser ut som en trekkspillbelg. Når man trykker inn en knapp i enden av penna komprimerer man blæra i lengderetningen, og når man drar den ut igjen trekkes blekket opp.

De mest kjente fabrikkene var Soyuz, Moskva og Yaroslavl. Men som med så mye annet som ble produsert i Sovjetunionen var ikke disse pennene luksuspenner. De var laget for folket, og kvaliteten var deretter. Det var nok også bare et lite fåtall av disse pennene som kom med gullsplitter.

Jeg har likevel lyst til å trekke fram et par mer spesielle varianter jeg har klart å finne. Begge er av merket «Soyuz». Den første heter «Golden Fish». Den har mange likheter med Parker 51, men den bakre delen av pennekroppen består av en ampulle med olje, hvor det flyter en liten gullfisk. Jeg synes denne penna er ganske morsom, og litt utenom det vanlige. Jeg er usikker på når den kom på markedet.

Den andre penna er en spesialutgave som heter «Luna 2». Den kom i 1963, for å markere den første ubemannede sonden som landet på månen i 1959. Penna i seg selv ser ut som en ganske vanlig skrivebordspenn, men når den står i det medfølgende stativet ser den ut som en rakett.

De gamle fabrikkene som var aktive under sovjet-tiden eksisterer så vidt jeg vet ikke lenger. Hvordan ståa er med den russiske penneindustrien i dag er jeg usikker på, men ett lite merke har gjort seg bemerket langt utenfor de russiske landegrensene de siste par årene. De heter BENU, og er nok et merke vi vil høre mer fra i tiden som kommer.

Fyllepenna.no tar påskeferie i uke 16, men er tilbake med nye innlegg fra og med tirsdag 23. april.