Journal var en av de siste pennemodellene som kom fra italienske Delta før de la ned driften for et par år siden. Modellen ble først lansert med Deltas fusion-splitt – en slags blanding mellom stål- og gullsplitt som fikk en veldig variert mottakelse. Så, sommeren 2016, bare ett år før Delta erklærte seg konkurs, relanserte de Journalen med en vanlig stålsplitt. Dette gjorde også at prisene på disse pennene ble mye mer overkommelig enn tidligere.

Folkene bak Delta Journal-pennene ventet ikke lenge før de begynte å lage penner igjen etter at Delta gikk under. Snart var de i full gang med å lage penner for Wahl-Eversharp og Armando Simoni Club, og bare et års tid senere lanserte de sitt eget merke – Leonardo Officina Italiana. Det er lett å se at det er de samme som står bak Delta Journal og Leonardo Momento Zero: endeskruen kan tas av for å komme til skruen på omformeren, slik at pennen føles litt mer som en stempelfyller, klipsen på begge modellene er veldig like, det er like mange metallringer, og disse er plassert omtrent likt, i tillegg til at den generelle fasongen er mer eller mindre den samme. Det faktum at pennene er individuelt nummerert, selv om de ikke kom i et begrenset antall gjelder også for både Journal og Momento Zero.

Stålsplitten på denne pennen var fryktelig tørr da jeg kjøpte den. Den skrev akseptabelt i et par dager, og så måtte man prime den, eller fylle på nytt. Det var først et par år etter jeg kjøpte den at jeg endelig hadde nok kunnskap om splitter til å vite hvordan jeg skulle justere den selv. På grunn av dette ble pennen liggende ubrukt veldig lenge etter at jeg kjøpte den, og jeg har derfor hatt et litt anstrengt forhold til den. Men så snart jeg fikk ordnet splitten åpnet det seg opp en helt ny verden. Den skriver utrolig behagelig og uanstrengt, med en fyldig strek. Pennen legger igjen godt med blekk også kun under sin egen vekt, og føles lett å skrive med. Samtidig har den en veldig distinkt feedback som skaper litt motstand i skrivingen, men uten å føles som skraping. Den er bestemt, som bare en stålsplitt kan være, og forholdsvis stiv, men likevel full av karakter.

Delta Journal kom i fire forskjellige farger: Matte Red, Matte Ivory, Matte Blue og Matte Olive. Alle fargene er fulle av liv og personlighet, og er veldig fine. Pennen min er en Matte Olive. Materialet er ikke like glatt som på mange andre penner, og har en varme i seg som gjør at pennen kjennes behagelig i hånda.

På mange måter føles det som at Leonardo Momento Zero er en naturlig utvikling fra Delta Journal. Leonardo har tatt mange designelementer og rett og slett oppgradert dem. Et glimrende eksempel er omformeren. På Deltaen sitter det en vanlig omformer, og det er tydelig også når man skrur av endehetta for å komme til omformerskruen. På Leonardo har de spesiallaget skruen på omformeren slik at den skal gå i ett med resten av pennen når man åpner enden av den. På Leonardo-pennene lykkes de derfor bedre med illusjonen av en klassisk stempelfyller, mens på Deltaen er det fortsatt ikke noen tvil om at det er en omformer-penn. Likevel: Delta Journal er en modell som på mange måter ga en forsmak på det som skulle komme noen få år senere, selv om de fleste naturligvis hadde håpet at det skulle gå bedre med Delta enn det til slutt gjorde.

Delta Journal kostet rundt $120 ny da jeg kjøpte den på Fountain Pen Hospital i november 2016. Man kan finne disse pennene på eBay fra tid til annen, men prisene varierer veldig. Jevnt over er de eldre versjonene med fusion-splitt dyrere, men jeg ser at også stålsplitt-versjonene i noen tilfeller ligger ute for tre-fire ganger så mye som de kostet da de kom for bare tre år siden. Andre ganger kan man finne dem for omtrent samme pris som da de var nye. Hvis man ønsker å kjøpe en Delta Journal vil det nok være lurt å følge med litt på eBay og eventuelle andre salgssider, og ikke forhaste seg.