25 dager, 25 blekk og 25 omtaler – noen oppturer, noen nedturer.

Den største oppdateringen i årets kalender, var de nye kameleonblekkene. Jeg trodde først det innebar flerfargede blekk (multi shading inks), så da jeg forsto at det «bare» var en annen type skimmer ble jeg først litt sur. Men så åpnet jeg luker som f.eks. nummer 5, 18 og 22, og ble litt blidere. Effekten av skimmer som endrer farge, viste seg å være ganske slående og morsom! Diamine er flinke med skimmerblekkene sine, og det var gøy med noe annet enn det vanlige sølv- og gullskimmeret.

Nyvinning nummer to var luktblekkene. For meg virker det mest som en fiffig gimmick, og jeg ser ikke helt poenget. Det er vel utseende og hvordan blekket kjennes å skrive med som er hovedgrunnene til å foretrekke noen blekk framfor andre? Jeg får dessuten fort hodepine av intense lukter, og de to luktblekkene i kalenderen lukta begge ganske kjemisk og sterkt. De viste seg dessuten å være de absolutt våteste blekkene i kalenderen, og blødde innimellom gjennom papiret. Kanskje gjør lukttilsetninga noe med de andre blekkvalitetene også?

I tillegg til kameleon (Chameleon) og lukt (Scent), var det tre andre, mer velkjente blekktyper: Standard, skimmer (Shimmer) og skinn (Sheen). Det var en rimelig balansert sammensetning av blekk fra de ulike seriene:

• 10 Standard: 1 (Bliss), 6 (Ghost), 8 (Jingle Berry), 9 (Cardinal), 11 (Appletini), 14 (Three Kings), 17 (Flame), 19 (Silent Night), 21 (Cosy Up) og 24 (One More Sleep)
• 9 Chameleon: 3 (Solar Storm), 5 (Spiced Apple), 13 (Upon a Star), 18 (Olive Swirl),  20 (Arctic Blast) og 22 (Deck the Halls) og 25 (Best Wishes) 
• 7 Shimmer: 2 (Yule Log), 7 (Alpine), 10 (Dusted Truffle), 12 (Memory Lane), 16 (Serendipity) og 23 (Celebration)
• 2 Scent: 4 (Spruce) og 15 (Pick Me Up) 
• 4 Sheen; alle blekkene med skinn hørte også til andre kategorier: Arctic Blast og Best Wishes (kameleon), Serendipity (skimmer) og Pick Me Up (lukt). 

I tillegg var det noen av de andre blekkene som også hadde en del skinn, selv om det ikke sto på flaskene. Spesielt gjaldt det Spruce og Upon a Star. Det var også litt skinn i et par av standardblekkene (Cardinal, Silent Night) og noen av kameleonblekkene (f.eks. Spiced Apple og Deck the Halls).

Fargefordeling:

I år som i fjor var det ett grått blekk i kalenderen. Ghost var på grensen til flerfarget på flere typer papir, noe som var litt ekstra stas. De tre brune fargene var alle ganske forskjellige fra hverandre, og jeg hadde spesielt sansen for Yule Log og Dusted Truffle.

Nytt av året var også et par fine, gusjete farger. Særlig likte jeg Olive Swirl med grønt-rosa skimmer – ikke veldig julete, men veldig fint! 

Det var ett oransje blekk i år også, og jeg likte Flame bedre enn Peach Punch fra 2021. Årets to rødfarger var, i motsetning til i fjor, skikkelig røde og julete. Jeg likte spesielt godt Spiced Apple. De to lakserosa/korallfargede blekkene var merkelig like. Jeg likte Cosy Up best, Celebration ble litt for blekt for min smak. Dessuten ble jeg litt grinete da jeg så hvor mye det ligna på Cosy Up 😛

Det var fire blekk fra fargefamilien “fiolett/(rosa)-lilla”, som alle var ganske så forskjellige fra hverandre. Jeg hadde spesielt sansen for “mitt” blekk fra luke 22, Deck the Halls, men likte også godt Memory Lane.

Ikke uventet var det flest blekk i de blå og grønne fargefamiliene, og ikke uventet var det de blå blekkene jeg hadde minst sansen for. One More Sleep var, som Ghost, på grensa til å være flerfarget, og var nok det blå blekket jeg likte best.

Det var heldigvis ganske store forskjeller på de grønne blekkene. Både gusjegrønne Olive Swirl, gressgrønne Appletini og grågrønne Alpine var fine overraskelser, mens Spruce og Serendipity var variasjoner over mer velkjente tema. Best Wishes hadde fordelen av å ha både kameleonskimmer og skinn, og lignet ikke på mye annet jeg har sett.

(Jeg ser forresten nå at jeg har skrevet feil navn under Best Wishes på bildet over. Det var vel blekket under fjorårets luke 25 som het All the Best…)

Alt i alt er jeg ganske godt fornøyd med årets kalender. Flere av blekkene kommer jeg til å bruke om igjen, mens andre kommer jeg nok aldri til å åpne igjen. Noen av blekkene er jeg også mer likegyldig til – dette gjelder stort sett de som ligner på blekk jeg har fra før.

Inspirasjonen til dette «familiebildet» av alle årets blekk på Tomoe River-papir, var forresten julekuler. Tanken var først å tegne oppheng på alle kulene – men etter å ha fylt alle rundingene med blekk, så jeg hva det egentlig lignet på.

Noen som husker denne? 😉

Liv Mogstad Strickert er fast skribent på Pennen er mektigere, og har i desember lagt ut bilder av blekkene fra Diamines Inkvent 2022.