Jeg håper alle bloggens lesere har hatt en fin jul, og en fin januar så langt. Et nytt år symboliserer alltid for meg nye muligheter, et skille mellom det som har skjedd og potensialet for det som kan skje i året som kommer. Derfor pleier jeg alltid å tenke mye på hvilke endringer jeg ønsker å gjøre rundt nyttår hvert år.

Jeg har alltid masse nyttårsforsetter. Noen klarer jeg å gjennomføre, andre kommer jeg aldri helt i gang med. Noen klarer jeg å holde gående i noen uker eller måneder før det stopper opp. Andre klarer jeg kanskje å holde i gang gjennom hele året, bare for å finne ut at ett år var nok. Jeg liker å se på nyttårsforsetter som noe som ikke nødvendigvis trenger å være en varig endring, men heller et eksperiment, for å teste ut nye ting, og se om det fungerer for meg.

I år har jeg ikke så mange konkrete mål knyttet til bloggen og pennehobbyen. Det er heller litt løsere tanker og ideer. Jeg synes likevel det er nyttig å prøve å konkretisere det i et blogginnlegg.

Jeg nevnte før jul at jeg ikke fullt ut har fått utforsket mulighetene med det nye navnet på bloggen enda. Dette året vil jeg prøve å finne ut hvor grensene for tematikk i blogginnleggene går med dette nye navnet. Det skal bli interessant å tenke bredere rundt hva jeg skriver om.

Et tema jeg vet jeg skal se nærmere på, er håndskrift i den norske skolen. Jeg skrev i nyttårsinnlegget mitt i fjor også at jeg skulle begynne å jobbe med dette, men det har vist seg å være et kjempestort tema. Jeg gjorde masse research rundt det i løpet av fjoråret, men føler fortsatt bare at jeg har skummet overflaten. Dette er blogginnlegg som må skrives på riktig måte, og det er forholdsvis krevende materie å begynne å ta tak i, men jeg håper å få ut i hvert fall et par innlegg om det i løpet av året som kommer.

Jeg opprettet en ny innleggsserie i fjor som jeg kalte “Gull fra arkivet“, hvor jeg delte morsomme og interessante avisutklipp jeg hadde funnet. Planen var å komme med et nytt innlegg i denne serien ca. en gang i måneden, men på høsten gled det litt ut, og jeg har ikke publisert flere av disse innleggene siden midten av august. Jeg skal prøve å komme igang igjen med dem, for jeg synes dette var interessante innlegg. Det kan dog hende at noen av dem kommer til å ha andre temaer enn penner og blyanter. Som jeg har vært inne på vil jeg kaste et bredere nett rent tematisk framover, og dette er en innleggsserie hvor man trolig vil merke det. Det er mange fine, rare, morsomme og interessante avisutklipp der ute!

En annen ting jeg prøvde i fjor var å fylle en penn hver dag, og lage tegninger som jeg publiserte her i ukentlige innlegg. Det var et interessant forsøk, men det ble vanskelig å opprettholde i lengden, så jeg valgte til slutt å gå tilbake til den gamle løsningen, med “Nylig fylt“-innlegg ca. en gang i måneden i stedet. Jeg fortsetter å gjøre det sånn i 2023 også.

---

Når det gjelder min egen pennehobby, har jeg også et par mål. De siste par årene har jeg vært i sparemodus, og dermed ikke brukt så mye penger på denne hobbyen. Jeg brukte faktisk bare rundt 2000 kroner på penner og blekk i hele fjor, som er veldig lite til meg å være. Nå framover har jeg mulighet til å slippe opp litt igjen (skjønt uten å la demningen briste fullstendig), så jeg tror nok at jeg kommer til å tillate meg selv å kjøpe litt flere penner igjen. Hva det blir vet jeg ikke, men jeg har en relativt lang ønskeliste, så vi får se.

Så er det én ting jeg har tenkt å bruke mindre tid på framover enn jeg har pleid. Det er pennereparasjoner. Jeg har tenkt mye på dette, og jeg tror jeg stort sett kommer til å si nei til de fleste henvendelser om å reparere folks fyllepenner. Det er først og fremst to grunner til dette:

1. Min egen motivasjon: jeg har merket gjennom det siste året at interessen min for å restaurere gamle penner har vært dalende. Jeg finner ikke like mye glede i det lenger, og vil heller bruke tiden min på mine egne penner, samt å jobbe med denne bloggen.
   
2. Det er alltid en risiko for å ødelegge pennen man skal prøve å reparere. Det er ofte snakk om gamle og sprø plastmaterialer som lett sprekker, spesielt under demontering. Det blir fort en stressfaktor når man er ansvarlige for andre folk sine arvestykker. Jeg har dessverre gjort meg et par dårlige erfaringer med dette. Gudskjelov var ingen av dem penner som hadde stor affeksjonsverdi for eierne, men jeg kjenner likevel at jeg rett og slett ikke er helt komfortabel med det.

Når jeg får den typen henvendelser framover, vil jeg derfor i de fleste tilfeller henvise til andre jeg vet om som tar på seg sånne oppgaver – og som er både bedre og mer erfarne på det enn meg.

---

Hva ønsker du å lese mer om på bloggen i løpet av året som kommer? Legg gjerne igjen en kommentar, eller send en e-post til anders@pennenermektigere.no hvis du har ønsker, ideer eller tips til bloggen. Alt mottas med takk!

Jeg lurer også på: hvilke hobbyrelaterte mål og forsetter har du for 2023?