
Kjartaniske vers – Konvoluttene til Andrine og Ludvig – En fortelling om konvoluttens historie
Skrevet av Kjartan Skogly Kversøy og med faglige innspill fra Marc Mechain.
Den 17. desember 1862 fikk Andrine Aschjem et brev fra sin mann Hans Jakob. Brevet ble sendt fra Christiania via Drammen til Laurdal der Andrine bodde. Hans Jakob Aschjem var stortingsmann for Jarlsberg og Larvik Amt. Andrine bodde hjemme på gården Grini. Gården finnes fortsatt. Den befinner seg nå innenfor grensene til Larvik kommune.
Brevet har dessverre gått tapt. Jeg skulle gjerne ha visst hva som stod i det. Jeg vurderer å dikte et passende brev i et annet innlegg. Det skal ikke være tema i dag. Dagens innlegg handler om selve konvolutten brevet ble sendt i. Frimerkesamlere og brevsamlere overser ofte betydningen av konvolutten. I dag vil jeg vise at den er utrolig interessant i seg selv.
Konvolutten har sin egen historie. Utgangspunktet for fortellingen er den helt spesielle konvolutten Hans Jakob sendte til sin kone Andrine. Den er mye mer spennende enn det jeg tenkte da jeg fikk tak i den. Det som sporet tankene mine var et innlegg her på bloggen den 25. april 2021. Da skrev Anders Kristiansen om de gjenglemte brevene som ble funnet hos postmester Simon de Briennes i 1707. Anders nevnte blant annet noe om verdens første konvoluttbrettemaskin. Det hadde jeg aldri tenkt på før. Hadde konvolutten en historie jeg ikke kjente til? Det skulle vise seg at konvolutten var oversett av flere enn meg.
Konvolutten til Andrine er kanskje en av de aller første som ble brukt i Norge. I 1862 var den maskinlagde konvolutten et eksempel på en teknologisk nyvinning. Sammen med opprettelsen av et postvesen og den geniale ideen om å bruke frimerker for å betale for frakt på brev, så var den beskjedne konvolutten en oppfinnelse som har fått enorm betydning for avstandskommunikasjon mellom mennesker. Konvolutten var papirbeholderen som tok vare på de verdifulle ordene. Konvolutten hindret innsyn og ivaretok privatliv. På utsiden var det kun et navn, en adresse, et frimerke og litt transportinformasjon.

Konvolutten og dens innhold har høy juridisk status. Den er fortsatt beskyttet av tydelige lover. Mange land har strenge straffer for å miste, stjele eller åpne andres post. I USA gjelder følgende lov – 18 U.S. Code § 1708 – Theft or receipt of stolen mail matter generally. Loven slår tydelig fast at det å stjele eller åpne andres post kan gi inntil fem års fengsel. Det finnes postansatte som har fått ekstremt strenge dommer for å ha stjålet post. Et eksempel er postmannen Gabriel March Granados. Han arbeidet på et postkontor på Mallorca. Han begynte i jobben 28. januar 1968, bare 18 år gammel. To år senere, 31. mars 1970, fikk han sparken. Postkontoret i Palma de Mallorca meldte saken til politiet. Etter en omfattende etterforskning ble han beskyldt for å ha stjålet 42 768 brev. Aktor foreslo 384 912 år i fengsel. Det tilsvarer 9 år for hvert stjålne brev. Han ble til slutt dømt til 14 år bak murene.
Det var ikke hvem som helst som hadde råd til konvolutter i 1862. På denne tiden ble det ikke laget konvolutter i Norge. Fikk du tak i en konvolutt så var den ofte laget i England. Akkurat denne ble sendt av stortingsrepresentant Hans Jakob Aschjem. Det var Hans Jakobs første år på Stortingen. Det kan hende at han hadde fått tilgang til denne moderne formen for kontorrekvisita gjennom jobben.
I et tidligere innlegg har jeg skrevet om et annet brev som ble sendt til Andrine. Det var et brev som hun fikk fra sin venninne Lise Kahrs. Til tross for at Lise Kahrs var en fin frøken fra Christiania tok hun seg ikke råd til å bruke en konvolutt så sent som i 1858. Lise er i brevet tydelig på hvor mye hun verdsetter sin venninne. Brevet er høflig adressert til Madame Andrine Aschjem. Antagelig viser mangelen på konvolutt at de ikke var i vanlig bruk i Norge så tidlig som i 1858. Jeg tror Lise hadde tatt seg råd til en eksklusiv konvolutt dersom hun hadde hatt tilgang til en.
Jeg har faktisk bare sett en eldre norsk konvolutt. Det er en konvolutt som ble sendt til Franz Heinrich Feddersen i Hammerfest fra Den Norske Creditbank Christiania. Brevet ble sendt «Recommanderet» 11. april 1858. Konvolutten fra Den Norske Creditbank er antagelig også en av de aller første i Norge som hadde ferdigtrykket logo. Om noen av leserne kjenner til en eldre norsk konvolutt, så er vi i pennenermektigere.no takknemlige for innspill og åpne for korrigeringer.
Dagens innlegg er en revidert historie om konvolutten. Dersom du er fast leser av bloggen vår vil du kanskje kjenne igjen mye av det jeg skriver her. Jeg skrev om konvolutten til Andrine også i 2021. Vår erfaring er at det kan være viktig å skrive om et tema selv om vi ikke har full oversikt. Diskusjonene og refleksjonene det skaper bidrar ofte til større klarhet. Nå har ikke konvoluttens historie skapt hverken store overskrifter eller dramatiske fagdebatter, men, som du vil se litt senere, så har våre undersøkelser utfordret flere kilder som anses å være autoriteter når det gjelder kunnskap om konvolutten. Dagens innlegg er faktisk blitt en av de mer helhetlige om temaet som det er mulig å få tak i på norsk.
Edwin Hill og Warren de la Rue tok ut det første patentet på en konvoluttbretttemaskin i 1845. Det er ikke tilfeldig at Edwin Hill hadde blitt oppmerksom på problemstillingen. Det var hans bror, (Sir) Rowland Hill, som publiserte The Post Office Reform i 1837. Før reformen ble portoen betalt av mottager og prisen beregnet ut fra en kombinasjon av hvor mange ark brevet bestod av og hvor langt det skulle reise. Det var komplisert og dyrt å sende post. Det bidro også noen ganger til at enkelte mottagere rett og slett ikke hadde råd til å ta imot brevene de fikk tilsendt.
Kreative fattige familier, som kunne skrive og lese, fant til og med på måter å sende beskjeder til hverandre uten å måtte betale for å motta selve brevet. Rowland Hill forteller at han en gang ble med da en postmann skulle levere et brev til en fattig tjenestepike. Hun hadde ikke råd til å betale portoen. Hun fikk se konvolutten, men valgte å levere den tilbake. Hill syntes synd på jenta og betalte portoen for henne. Postmannen gav brevet til jenta, men reaksjonen var ikke helt som forventet. Hill spurte om hun kunne forklare. Hun fortalte motvillig at hun ikke trengte å åpne brevet fordi beskjeden fra familien allerede var gitt gjennom hemmelige merker utenpå konvolutten.
Rowland Hill, som selv ikke hadde noe erfaring fra postvesenet, ble ansatt for å analysere organiseringen. Han så raskt at noe måtte noe gjøres. Han regnet på hva det faktisk kostet i gjennomsnitt å sende et brev og foreslo en fast rimelig porto innenlands. Ideen var radikal. Den skulle revolusjonere postvesenet og akselerere postmengden som ble sendt både i Storbritannia og resten av verden. Å sende et brev skulle komme til å koste bare en brøkdel av prisen av hva det hadde kostet tidligere.
Konvolutten var i begynnelsen til og med en direkte konkurrent til frimerket. Fra og med 6. mai 1840 kunne kundene i Storbritannia velge om de ville sende brev i en forhåndsbetalt konvolutt, en Mulready konvolutt, eller bruke et frimerke som de kunne sette på brevet i den formen de selv ønsket å sende det. Begge versjoner kostet 1 penny. Den 5. desember 1839 ble det innført en pris på porto innenlands på 4 pence, men allerede 10. januar 1840 ble den ytterligere satt ned til 1 penny. Samtidig økte antall sendte brev fra 76 millioner årlig før 1839, til 169 millioner i 1840 og til 347 millioner i 1850. I 1840 lå halvparten av brevene i en konvolutt. I 1850 lå 5 av 6 brev i en konvolutt. Det vil si at i 1850 var forbruket av konvolutter i Storbritannia kommet opp i over 300 millioner konvolutter årlig. Storbritannia og deres tilhørende kolonier var i en særstilling i hele verden. Så sent som i 1890 var det årlige forbruket av konvolutter ennå ikke passert 25 millioner i USA. Forbruket av konvolutter i Norge i 1862, når Andrines brev blir sendt, har jeg ikke funnet tall på, men de fleste norske brev jeg har sett fra før 1865 har ikke en konvolutt.

For å tegne en mulig tidslinje for utviklingen av den moderne konvolutten, så er det kanskje rimelig å begynne med året 1644. Jeg har gjort et relativt omfattende litteratursøk og undersøkt tekster skrevet over en periode på 370 år mellom 1650 og 2020. Jeg har i denne prosessen fått god hjelp fra min kollega Marc Mechain som holder til i Dunkerque i Frankrike. Han er spesialist på eldre franske brev og tidlig fransk posthistorie. Han driver bloggen Lettres de Dunkerque – Période 1600-1900. Han har søkt i eldre fransk litteratur og funnet frem til en viktig og relevant bok fra 1738. Boken er en samling av regler og forskrifter for ulike sider ved fransk offentlig drift i Paris. Boken har det fantastisk lange, selvforklarende og detaljerte navnet (Oversatt til engelsk): Continuation of the Police Treaty, Containing the History of its Establishment, the Functions & Prerogatives of its Magistrates; all the Laws & Regulations which concern it. With a Collection of all the Regulations and Statues of the Six Corporations of Merchants, & of all the Communities of Arts & Crafts : of Roads, of everything that depends on or which has any relation to it. A Suite of the Historical and Topographical Description of Paris, & two newly engraved plans have been attached; one represents the present state of the City of Paris, with its Increases, its Boundaries & its Limits; the other designates all the Canals, Conduits, Pipes & Reservoirs for the distribution of Water to the public Fountains of the City & Fauxbourgs. Volume Four , Volume 4.
På side 582 står det at den 9. april 1644 blir det i Frankrike for første gang innført regler for priser på å sende post der konvolutter nevnes spesifikt: Réglement pour la taxe des parts de Lettres & Paquets venans par la voye de la Poste. Det ble innført ulike priser for enkle brev (Lettres simples), doble brev med konvolutt med en vekt på under en unse (Lettres doubles avec enveloppe au dessous d’une once) og pakker med en vekt på over en unce (Paquete au dessus d’une once). Marc Mechain bekrefter at det her er snakk om konvolutter forstått som en papirbeholder for å dekke til og oppbevare et brev. Han bekrefter også at denne papirbeholderen både er forskjellig fra et brev som sendes uten en konvolutt og forskjellig fra det som kalles en paquette – en pakke. Vi kan med dette ikke garantere for hvordan en konvolutt faktisk så ut på den tiden, men Marc Mechain mener det her er snakk om en konvolutt i en form som har samme funksjon som dem vi kjenner i dag. Siden konvolutten nevnes spesifikt i denne forskriften er det rimelig å tenke seg at den da antagelig allerede hadde eksistert en stund. Forskriften er likevel viktig da det er den tidligste referansen til en konvolutt som både Marc Mechain og jeg kjenner til.
Universitetsbibliotekar Haakon Fiskaa styrker teorien om at det ble brukt konvolutter allerede på 1600-tallet i sin bok Aktieselskapet Tønsberg Papirindustri 1898 – 7. mars – 1948: av konvoluttens og papirposens saga (1948, s.8). Han skriver følgende om tidlig bruk av konvolutter i Frankrike, England og Norden mellom 1653 og 1735:
I 1653 fikk en viss Vélayer, som stod i Ludvig XIV’s tjeneste, privilegium på å opprette en bypost i Paris. Til dem som ønsket å sende brev med denne posten, falbød han et omslag – billet de post payé – hvor portoen var i prisen. Senere ble det tydeligvis nokså alminnelig å bruke konvolutter der i landet. Den franske portotariff av 11. april 1676 inneholdt iallfall én sats for «alminnelige» brev og en annen, litt høyere for brev i «konvolutt».
Tidlig i 1700-årene var konvolutten blitt kjent i England også. Biskop Burnet skrev således i 1714 om «et brev fra Kongen av Spania som blev gitt hans datter av den spanske ambassadør», og at hun rev opp konvolutten og kastet den. En sum av erkjennelse, kanskje endog av bitter erfaring, skjuler seg vel også i John Kerey’s utbrudd i 1715 om at «konvolutter er gjemmer for allting». Og forfatteren Dean Swift uttrykte seg overordentlig tydelig da han i 1726 slynget ut: «Send dette til paven, den papirgnieren. Selv et brev med konvolutt kan ikke fryde ham mer.»
Sannsynligvis kjente man konvolutten her i Norden også på den tid. Ludvig Holberg nevnte iallfall i 1735 et «Project som blev indesluttet i et Convolut og forseiglet», hvoretter en sekretær «Begav sig til Slottet med den forseiglede Brev» for å overrekke kongen.
Jeg har forsøkt å finne originalkildene til Haakon Fiskaa og kan bekrefte ordlyden stemmer noenlunde med det jeg har funnet. Det er likevel mulig at han har blandet sammen to sitater om den samme hendelsen. Det kan også være at ulike utgaver av den samme boken har noe forskjellig ordlyd. Resultatet er likevel det samme. Det ene sitatet er å finne i Ludvig Holbergs verk Dannemarkes Riges Historie, først trykket i København i 1735. Den utgaven som jeg har brukt, da det er denne som er digitalisert ved Nasjonalbiblioteket, er fra 1756. På side 635 skriver Holberg om et forslag som blir skrevet og lagt i en Convolut fordi kongen var opptatt.
Sitatet til Fiskaa ligner likevel mer på det som står i boken Forsøg til navnkundige danske Mænds Livs og Levnets Beskrivelse. Denne boken er publisert i 1745 og er skrevet av den kjente Caspar Peter Rothe. I verkets tredje del, med tittelen Griffenfelds Historie, på side 35, brukes noenlunde samme ordlyd som Fiskaa skriver i det ovenstående sitatet. Uansett bekrefter begge disse bøkene det samme. Både Holberg og Rothe (Rothe henviser til Holberg på side 34) skriver om den samme episoden og den samme personen (Schumacher). Schumacher er involvert i å indeslutte en beskrivelse av et prosjekt i en Convolut. Det finnes også en tidligere referanse til ordet Convolut ved Nasjonalbibliotekets digitaliserte samlinger. Boken, som er skrevet av Christen Staphensøn Bang i 1650, heter Postilla Catechetica (…). Det ser ut til, så vidt jeg kan forstå, at Bang bruker begrepet Convolut på en annen måte og med en annen betydning. Hos Bang handler det om noe religiøst og om å skjule noe.

I 1750 maler Francois Boucher muligens det første kjente bildet av en gjenstand som ser ut som en moderne konvolutt. Bildet heter på engelsk The Love Letter. I 1756 maler den samme Boucher også et bilde av Madame de Pompadour. Hun er en kjent brevskriver. Hun var den offisielle elskerinnen (maîtresse) til Louis XV fra 1745. På maleriet kan vi se noe som ligner en konvolutt som ligger på bordet ved siden av henne. Noen vil kanskje hevde at dette bare er et brev som er blitt brettet slik. Før konvolutten var det vanlig å skrive på den ene siden av et ark og deretter brette arket på forskjellige måter for å skjule innholdet. Jeg tviler på at det kan forklare konvolutten på bildet. Ikke minst fordi det å brette et vanlig ark antagelig ikke vil gi resultatet vi ser på bildet. Dessuten var det allerede vanlig å sende lapper til hverandre i håndlagde konvolutter ved det franske hoffet på den tiden.
Bildet til Boucher fra 1750, beskrivelsen til Haakon Fiskaa av postordningen i Paris fra 1653 og den franske forskriften for tariff for brev og pakker i Paris fra av 9. april 1644, viser til sammen tydelig at brevet og omslaget brevet legges i ikke er det samme. Fiskaa skriver i tillegg at det i Norge kun har vært mulig å finne noen få konvolutter fra 1860-årene. Han mener likevel at det har vært utenlandske konvolutter i bruk i Norge mot slutten av 1850-årene. Det stemmer god med mine egne undersøkelser. Han hevder at konvolutter ikke ble produsert i Norge før omkring 1870.
Jeg har også funnet noen få henvisninger til svært tidlige konvolutter. I Notes and Queries (1868, s. 56-57) hevdes det at Mr. Clarence Hopper fant en konvolutt som lignet på en moderne konvolutt. Den var datert 16. mai 1696. Den var sendt fra Sir James Ogilvie og adressert til the Right Hon. Sir Wm. Trumbull, Secretary of state.
I 1838 viser papirprodusenten John Dickinson en nyutviklede konvolutt der fire hjørner møtes i et punkt som kan forsegles. E-postikonet som brukes i dag er en tydelig slektning av både denne og konvolutten som ligger på bordet ved siden av Madame de Pompadour. Maynard H. Benjamin hevdet at konvoluttfunksjonen, altså det å dekke til, oppbevare, forsegle eller skjule et budskap som skal sendes, har en historie som minst kan spores tilbake til Babylonerne 2000 år f.Kr. Sannsynligvis også enda noe tidligere. Babylonerne skrev dokumenter og beskjeder ved å risse inn tegn på tavler av leire. Leirtavlene ble så brent for å gjøre dem holdbare. De ble deretter forseglet med mer leire for reisen. Mottageren fjernet den ytterste leiren for å lese budskapet.
Det hevdes også at konvolutter ble brukt i Kina så tidlig som 200 f.Kr., men de hadde en annen funksjon. De var i stor grad ment for å sende pengegaver til hverandre. Jeg tror likevel det er rimelig å hevde at konvolutten som ble malt av Boucher i 1750 kan tjene som et slags startpunkt for hva vi vet om utseende til den moderne konvolutten slik vi kjenner den i dag. Det er mulig tidligere konvolutter også så slik ut uten at jeg har kunnet finne bevis for dette så langt.

Den første delvis maskinproduserte konvolutten kan spores til et patent tatt ut den 21. januar 1840. Maskinen omtales som «an improved paper-cutting machine». Den ble introdusert av Mr. George Wilson fra London. Jeg mistenker at konvolutten på bildet over kan være kuttet med Wilsons maskin. Konvolutten er fra 1841. Det er bare det andre året det er mulig å sende brev ved hjelp av et frimerke. I The Practical Mechanics Journal fra 1850 står det at mange konvoluttprodusenter fortsatt brukte maskinen til Wilson i 1850. Det tidligere alternativet var å bruke en tynn kutteform. Den gav ofte konvoluttene en unøyaktig form. Wilsons maskin krevde likevel at konvoluttene fortsatt måtte brettes for hånd.
I 1845 tar altså Edwin Hill og Warren de la Rue et nytt teknologisk steg ved å ta ut et patent på en konvoluttbrettemaskin. Noen mener Edwin Hill viser forgjengeren til denne maskinen allerede i 1840 og at Warren de la Rue kjøper seg inn i prosjektet og siden deltar i å forbedre den frem mot et patent. Konvoluttmaskinen til Edwin og Warren ble uansett først vist offentlig i 1851. Warren de la Rue var sønnen til Thomas de la Rue. Maskinen ble tatt i bruk i dette store firmaet som eksisterer den dag i dag. De er blant annet kjent for å ha produsert de første maskinlagde spillkortene (1831), for produksjon av pengesedler og ikke minst for produksjon av svært gode fyllepenner. Maskinen til Edwin og Warren kunne brette 42 konvolutter i minuttet og hadde en dagsproduksjon (10 timer) på 25.200 konvolutter. Det var en stor forbedring fra manuell bretting. Med en læretid på 6-8 måneder kunne en ung jente klare å brette 2500-3500 konvolutter om dagen.
I 1855 maskinskar fortsatt firmaet West and Berlin i New York konvolutter. De var blant de største konvoluttprodusentene i USA på den tiden. Konvoluttene ble også fortsatt brettet for hånd. De hadde 100 personer ansatt og klarte å produsere 200.000-250.000 konvolutter om dagen. Først i 1856 begynte de å bruke sin første konvoluttbrettemaskin. Firmaet eksisterer fortsatt. Det heter i dag Berlin & Jones Co Inc. De regnes for å være USA’s første konvoluttprodusent og er sammen med firmaet til Thomas de la Rue & Co (De La Rue) blant de eldste produsentene som fortsatt eksisterer.

Andrines konvolutt er fra 1862. Den er trolig maskinskåret og ser også ut til å være maskinbrettet. Dersom det siste er tilfelle er den en del av en teknologi som på det tidspunktet maksimalt er 11 år gammel. Dersom konvolutten er maskinbrettet i USA er den maksimalt 6 år. Om du studerer brev fra samme periode i Norge vil du se at de oftest er i form av helbrev. Det er altså brev uten konvolutt der brevarket både fungerer som brev og blir til sin egen «konvolutt» når det brettes. Konvolutten til Andrine er så pass unik at 2. november 2021 oppdaterte Store Norske Leksikon informasjonen de hadde om konvolutter. Tidligere stod det at konvolutten ble oppfunnet i 1878. 8. november 2021 skjedde det også konstruktive justeringer på søkeordet konvolutt på sidene til norske Wikipedia. Vi i pennenermektigere.no er glade for å kunne bidra. Det er godt noen tok vare på Andrines konvolutt.
Kilder
Haakon Fiskaa (1948). Aktieselskapet Tønsberg Papirindustri – 1898 7. mars 1948 – av konvoluttens og papirposens saga. Kirstes Boktrykkeri
Ludvig Holberg (1735). Dannemarkes Riges Historie. Trykt udi Hans Kongl. Majests. og Universitets Bogtrykkerie, af Johan Jørgen Høpffner
Caspar Peter Rothe (1745). Forsøg til navnkundige danske Mænds Livs og Levnets Beskrivelse. Trykket av Johann Christoph Groth
Jean-Francois Herissant (1738). CONTINUATION DU TRAITÉ DE LA POLICE – Contenant L’HISTOIRE DE SON ETABLISSEMENT, Les fonctions & les prérogatives de ses Magistrats; toutes les Loix & les Reglémens qui la concernent. AVEC UN RECUEIL DE TOUS LES REGLEMENS ET STATUTS DES SIX CORPS DES MARCHANDS, & de toutes les Communautez des Arts & Métiers: DE LA VOIRIE, DE TOUT CE QUI EN DEPEND OU QUI Y A QUELQUE RAPPORT. On y a joint UNE SUITE DE LA DESCRIPTION HISTORIQUE ET TOPOGRAPHIQUE DE PARIS, & deux Plans nouvellement gravez; l’un représente l’état présent de la Ville de Paris, avec ses Accroissemens, ses Bornes & ses Limites; l’autre désigne tous les Canaux, Conduits, Tuyaux & Reservoirs pour la distribution des Eaux aux Fontaines publiques de la Ville & des Fauxbourgs. TOME QUATRIÉME, Volume 4. Paris: Jean-Francois Herissant
Christen Staphensøn Bang (1650). Postilla Catechetica, Ded er: Doct. Martini Lutheri Lidle eller mindre Catechismus Ved Spørsmaal oc Giensuar: med hosføyede korte Summarier oc Vdleggelse: Itim Tauler, Riim, sambt heele Prædickener, Gudelige Bøner oc Loffsange til huert Stycke: Vdi III. Tomis forfattet. [Tomus primus]. Prented i Christiania paa Melchior Martzans Tryckeri
Maynard H. Benjamin (2003). The History of Envelopes – 1840-1900. Envelope Manufacturers Association and EMA Foundation for Paper-Based Communications 2002
The Royal Commission (1851). Great Exhibition of the Works of Industry of all Nations, 1851. Official Descriptive and Illustrated Catalogue. London: William Clowes and Sons (s.542-543)
Practical Mechanic’s Journal and Patent Office (1850). The Practical Mechanics Journal, Volume 2 – April 1849-March 1850. Glasgow, London and New York (s.169-170)
Alexander Machintosh (1846). A General Index to the Repertory of Patent Inventions, and other Discoveries and Improvements in Arts, Manufactures, and Agriculture from 1815 to 1845, Inclusive. London: Machintosh Printer
The Metropolitan Magazine (1840) – Vol XXVII January to April 1840. London: Saunders and Otley. New Patents (s. 93)
EMA – Envelope Manufacturers Association (2020). The Ema Guide to Envelopes and Envelopes and Mailing. Alexandria: Virginia (s. 4-8)
Notes and Queries: A Medium of Inter-Communication for Literary Men, General Readers etc. Fourth Series – Volume Second. July-December 1868. London: Published at the Office, 43 Wellington Street, Strand, W.C. (s. 56-57)
Andrew Pritchard (1847). English Patents; Being a Register of all those Granted for Inventions in the Arts, Manufactures, Chemistry, Agriculture, ETC., ETC., During the First Forty-Five Years of the Present Century. London Wittaker and Co (Inventions 1840, s.387, nr.5853)