“Maskinskriverkonkurransen”
Som jeg nevnte i gårsdagens innlegg kommer det i dag et bonusinnlegg! Dette er altså sjuende – og siste – innlegg om skrivemaskinkonkurransen i Oslo i 1931. Denne teksten sto opprinnelig på trykk i Aftenposten 24. november 1931, og var konkurransejuryens tilsvar på kritikk de hadde fått for bedømmingen.
Dette blir også siste innlegg her på Fyllepenna.no før sommeren. Vi i redaksjonen tar ferie i hele juli. Det vil antakelig komme en del større endringer på bloggen i løpet av sommeren, og en gjennomgang av disse kommer når vi er tilbake igjen i august. Inntil da ønsker vi alle lesere en riktig god sommer!
Maskinskriverkonkurransen
Da det i forbindelse med den nettop sluttede maskinskriverkonkurranse innkom tre forslag til en delvis omlegning av bedømmelsen har den nedsatte jury behandlet spørsmålet og ønsker i den anledning å meddele:
Juryen er meget takknemlig for alle de råd den kan få i forbindelse med konkurransen, men da helst før denne holdes. Konkurransereglene blev offentliggjort første gang allerede tidlig på sommeren uten at en eneste røst hevet sig til protest eller kritikk. De var da også bygget på det samme prinsipp som ifjor.
Det ser imidlertid ut til at innsenderne gjør sig skyldig i beklagelige misforståelser. De i premielisten opgitte tall for feil uttrykker ikke antall feil, men feilpoint! Det blir en vesentlig forskjell.
Vi er på det rene med at bedømmelsen ifjor var forholdsvis mild, idet hver feil kun gav 3 feilpoint, men det var jo naturlig at denne praktisk talt første konkurranse her i landet måtte gi både deltagere og jury adskillig lærdom, lærdom som iår blev nyttiggjort.
Den vesentligste forbedring var revisjon av feilberegningen, idet man øket feilpoints fra 3 til 5. Dette er hvad man i våre naboland – som har flere års erfaring å bygge på – anvender. De bare skiller i meget høi grad mellem de forskjellige feil, mens vi mener en feil er en feil.
Det er naturligvis intet i veien for å gå til den samme – næsten meningsløst strenge – bedømmelse som anvendes i verdensmesterskapet, nemlig minus 50 anslag pr. feil. I europamesterskapet regnes 10 anslag.
Juryen er imidlertid av den opfatning, at man ikke bør ta for lange steg i denne sak, men øke kravene efterhvert. Det er overalt hastigheten som ligger til grunn for konkurransene med fradrag for feil. Så også hos oss, og hastigheten må telle med, noget annet er umulig. Allikevel kan jo kravene til feilfritt arbeide økes.
Betydningen av feil i konkurransen er visselig sterkt overdrevet. Nervøsiteten spiller så stor rolle at selv den sikreste begår feil. Når så de beste i en slik konkurranse kommer tilbake på kontoret vil man visselig opdage at deres hastighet er tiltatt, selv om de ikke presterer hvad de har opnådd konkurransedagen, men: feilene blir igjen i Handelsstandens festsal! Konkurransens hensikt er å øke de dyktige maskinskriveres tall og det mener vi opnåes ved de nuværende regler. Den beste iår har forbedret fjorårets rekord med ca 800 brutto og 630 nettoanslag. Dette til tross for adskillig strengere bedømmelse (66,67 pct.). Vi er ikke i tvil om at 1. premievinneren frøken Jensen ved å slå av farten til f. eks. ca. 6000 vil skrive feilfritt på sitt kontor.
Den reiste kritikk er derfor urettferdig overfor deltagerne, og juryen følger kun de opsatte regler, som nu har været benyttet i 2 år uten protest fra nogen deltager. Efter vår mening tar de også det tilbørlige hensyn til alle kanter, og man som nevnt bare skjerper feilberegningen efterhvert.
De fremkomne forslag vil bare gjøre bedømmelsen mere omstendelig uten at berettigede interesser ivaretas.
Til slutt et illustrerende eksempel på hvordan det vilde arte sig å ta hensyn bare til feilene:
En deltager blev ifjor ca. nr. 70 efter de nuværende regler, idet brutto anslag var 3351 og feilpoints 33. Vedkommende vilde blitt en fin nr. 1, hvis man kun tok hensyn til feilprocenten, som var 0.98, men vi kan ikke gå med på å premiere denslags resultater. Premievinnerne vilde sikkert prestere feilfri besvarelse med brutto anslag på 4500!
Ifjor fikk 28.4 pct. av deltagerne diplom, iår 41 pct. Ifjor hadde 7 over 5000 brutto anslag og 4 over 5000 netto ansalg, iår henholdsvis 20, hvorav 3 over 6000, og 8.
Vi må derfor få lov å tro at retningen er rigtig og farten upåklagelig.
I listen over vinnere av ekstrapremier var dessverre falt ut frøken Målfrid Ovesen, som blev tildelt Bjerck-Hansen & Co.s ekstrapremie til beste Halda-Norden-operatør 50 kroner i kontanter.
Les mer om skrivemaskinkonkurransen i 1931 her:
1. “Hvem er den beste maskinskriver?”
2. “Maskinskriverkonkurransen blir knivskarp”
3. “En vellykket maskinskriverkonkurranse igår”
4. “Når lampefeberen grasserer”
5. “Ny norsk rekord i maskinskrivning”
6. “Premieutdelingen foregikk i går aftes…”
