J. Herbin smykker seg med tittelen “verdens eldste blekkprodusent”. Om dette er 100 % sant er jeg ikke sikker på, men det franske selskapet har i alle fall eksistert siden 1670. Tidligere het alt blekket deres J. Herbin, men i 2018 eller 2019 begynte de å skille mellom «Herbin» og «Jacques Herbin», der Herbin-serien…
Appelboom har en serie med videoer på sin Youtube-kanal hvor de ber kjente pennebloggere og -youtubere om å vise frem sine topp tre fyllepenner. Jeg synes det høres ut som en fin utfordring, så jeg bestemte meg for å skrive et blogginnlegg med samme tema. Spørsmålet er bare: hvilke kriterier skal pennene velges ut…
Hva skjedde med deg Monte Rosa? Da jeg fant deg så du ikke bra ut. Om du bare kunne snakke. Nå kunne du heller ikke skrive. Jeg skal ikke plage deg med sorgen min, men jeg ble blank i øynene da jeg oppdaget deg. Hvem hadde gjort dette mot deg? Hvorfor hadde noen behov…
Jeg fikk en pakke fra Yafa (eierne av blant andre Conklin og Monteverde) før jul gjennom ambassadørprogrammet deres, og en av pennene i pakken var en Monteverde One Touch Engage. Det er ikke så veldig vanlig å finne kulepenner som kan fylles med fyllepennblekk, men Engage er en slik penn. Dette er en demonstrasjons-utgave…
Jeg er en notatbok-junkie. Hver gang jeg starter et nytt prosjekt, begynner jeg på en ny notatbok, og hver gang prosjektet stagnerer, legger jeg bort boka jeg bare har skrevet noen få sider i. Jeg har en hylle full av bøker jeg bare så vidt har begynt på, og en skuffe full av bøker…
Dette er et gjesteinnlegg av Rakel Skaar Kristensen. Min fascinasjon for fyllepenner strekker seg langt tilbake i tid. Tidligere i livet var dette i stor grad knyttet til drømmen om en retro livsstil – hvor mange moderne duppeditter kunne elimineres i hverdagen? Hvor langt kunne man klare seg med kun det som var tilgjengelig…
Jeg så ei måke på kaia. Den stod med nebbet mot vinden. Det så ut som den konsentrerte seg om ikke å blåse bort. Det kan være barskt å være måke. Jeg tenkte at den fortjente å bli tegnet. Det var sånn det begynte. Jeg var i et hus som står halveis ut over…
Pan Diplomat var på mange måter toppmodellen til Pan på midten av 50-tallet. Den var en såkalt oversize-penn, altså en god del større enn de andre modellene deres. Dette gjorde også at den kostet mer, og man må dermed kunne anta at det ikke ble solgt veldig mange av den. Dette blir man fort…
Mens jeg gjorde research for innleggene under norsk penneuke i forrige uke, kom jeg over denne morsomme notisen som sto på trykk i Akershus amtstidende 3. april 1950: Reklamemetoder med uppercut New York: (IP) I en sterkt trafikert gate i New York kom det forleden til et voldsomt slagsmål mellom to velkledde herrer. De…
Det er vår! På Trøndelags ustadige vis, vel og merke. For å holde håpet oppe mellom godværsdagene, har jeg funnet fram et blekk med en farge som minner meg om vår. Den australske blekkprodusenten Robert Oster har fått mye positiv omtale de siste årene, og de har etter hvert en stor fargekatalog av blekk…