Søndagssplitten – Den store blyantspissertesten
Jeg har ganske mange ulike blyantspissere liggende, men det slo meg her om dagen at jeg faktisk aldri har sammenlignet dem med hverandre. Jeg har jo mine favoritter blant dem, men jeg vet ikke om de blyantspisserne jeg liker best å bruke selv nødvendigvis er de som gir det beste resultatet.
Det handler jo om mer enn bare hvordan blyanten blir seende ut til slutt. Det handler også om ting som ergonomi, hvor praktisk spisseren er å bruke, hvor lang tid det tar å spisse blyanten med den og så videre. Og jeg kan vel også bare innrømme med en gang at utseende til spisseren, eller om den har noen kule funksjoner også har litt å si for hvor mye jeg bruker den. Dessuten vil jo ulike blyanter også ha ulike behov. Selv liker jeg å ha en lang spiss på gråblyantene mine, men spissen på en fargeblyant tåler ikke alltid det så godt. Den må kanskje spisses litt grunnere for å fungere optimalt. Om man skal bruke blyanten til å skrive med, eller om man skal tegne, kan også ha mye å si for hvordan man ønsker å forme blyantspissen. Der er det også stor forskjell på ulike måter å tegne på, og hva tegneren foretrekker.
Jeg bestemte meg for at det var på tide å finne ut hvilke kvaliteter de ulike blyantspisserne mine har, og dokumentere det slik at jeg ikke glemmer det til senere. Jeg fikk et par a-ha-opplevelser underveis, spesielt fra spissere jeg ikke har brukt på lenge, mens den spisseren jeg lenge har ansett som min soleklare favoritt kanskje ikke lenger troner alene på toppen. Det er vanskelig å sammenligne dem, ettersom de alle har ulike kvaliteter. Dette er dermed ikke et forsøk på å lage en rangert liste, men heller en oversikt over hvilke muligheter de ulike spisserne og metodene har.
Jeg abonnerte på Blackwing Volumes i flere år, og fikk gjennom dette abonnementet tilsendt en ny tolvpakning med spesialutgaver av Blackwing-blyanter fire ganger i året. Mange flere blyanter enn forbruket mitt skulle tilsi, så per i dag har jeg en stor kurv full av ubrukte blyanter. Det er perfekt til en sånn test som dette! Alle blyantene i dette innlegget er med andre ord Blackwing Volumes. Hvis dere har lyst til å lese mer om hver enkelt blyant, skrev jeg et innlegg om denne serien i oktober 2020 hvor de fleste blyantene er beskrevet (med unntak av de som har kommet ut etter det).
Böker Tree Brand Gentleman’s Lockback foldekniv
Jeg kjøpte denne kniven gjennom Drop for noen år siden. Den har et håndtak av bein, og en låsemekanisme når knivbladet er foldet ut slik at det ikke er noen fare for å folde det inn igjen før man selv ønsker det. Det er en veldig god allround-kniv, som jeg helt sikkert hadde kommet til å gå med i lomma på daglig basis om det ikke var forbudt å bære kniv på offentlig sted i Norge. Den er også perfekt til å spisse blyanter, hvis man ønsker å gjøre det på gammelmåten.
Å spisse blyant med kniv tar tid, og det krever litt trening for å få det bra, men det åpner også opp en hel verden med muligheter for å tilpasse blyantspissen akkurat slik man vil ha den. Jeg synes derfor det er naturlig å inkludere denne spissemetoden i lista, selv om dette redskapet ikke er en dedikert blyantspisser. Jeg synes også en knivspisset blyant har sin egen rustikke sjarm.
En hvilken som helst kniv kan forsåvidt fungere til dette formålet, men jeg anbefaler en kniv som ikke er alt for stor. Den bør naturligvis også være så skarp som mulig. Blyantspissing med kniv er presisjonsarbeid, så det er lurt å ha en god kniv man er vant til, og som ligger komfortabelt i hånda.
Brytebladkniv
Dette er ikke en komfortabel kniv å spisse blyant med, men den er veldig skarp, og det er en stor fordel. Dette var første gang jeg spisset en blyant med en slik kniv, og konklusjonen min er at jeg definitivt foretrekker foldekniven min til å skjære bort treverket, men jeg synes faktisk at brytebladkniven fungerte bedre til å trimme grafitten. Den er rett og slett lettere å kontrollere slik at man kan få spissen på blyanten akkurat slik man vil. En kombinasjon av disse to knivene tror jeg vil kunne fungere svært godt.
Makers Cabinet Høvel Pencil Plane
Denne er interessant, og helt unik. Det er rett og slett en høvel som er beregnet på å spisse blyanter. Når man kjøper den får man i utgangspunktet kun med selve høvelen i messing, men man kan også kjøpe en trebase som ekstrautstyr. Jeg anbefaler dette. Med basen kan man la høvelen ligge på bordet, og dra blyanten over den, hvilket gir mye bedre kontroll enn om man holder blyanten i én hånd og høvelen i den andre. Trebasen fungerer også som en liten oppsamlingsboks for avskjæret.
Denne er morsom å holde på med, men det krever litt øvelse å få en pen blyantspiss med den. Jeg opplever også at det er lett å knekke av grafittspissen hvis man er litt uforsiktig. Jeg synes ikke denne gir samme presisjon som de to knivene jeg har omtalt lenger oppe her. I tillegg er den også faktisk den dyreste av alle spisserne jeg nevner i dette innlegget, og koster hele 799,- hos Fru Steens.
Det er mye for et produkt som dette, men den har skyhøy kvalitet, og holder nok livet ut. Høvelen får plusspoeng for å være en unik og morsom kuriositet. Og med trening kan man helt sikkert få veldig fine blyantspisser med den også.
Håndholdt spisser i messing
Jeg aner ikke hvilket merke dette er, og husker ikke hvor eller når jeg kjøpte den. Jeg bare vet at jeg har hatt den i mange, mange år. Dette er en ganske standard blyantspisser av messing, og med to hull. Det ene hullet er beregnet for standard gråblyanter, og det andre for fargeblyanter. Fargeblyanthullet gir en buttere spiss enn standardhullet. Det er ikke så mye mer å si om denne, egentlig.
KUM 4-in-1 Pencil Sharpener
Tyske KUM burde være et velkjent merke for de fleste som liker å spisse blyanter. De har laget høykvalitets spissere i over hundre år nå. Denne spisseren har hele fire hull (to i hver ende), og tar blyanter med diameter på henholdsvis 7, 8, 10 eller 11 mm. Den er med andre ord praktisk hvis man har mange blyanter i forskjellige tykkelser. Den har også en oppbevaringsboks til avskjæret, og lokk som kan tas av i begge ender. Det er også ganske stilig design på den, synes jeg.
Når det kommer til selve spissingen er den helt ok. Den skjærer treverket og grafitten veldig godt, men i mitt tilfelle ble blyanten spisset litt skjevt. Jeg synes også spissen blir for kort, men kan tenke meg at denne vil fungere veldig godt til fargeblyanter.
Denne spisseren er forholdsvis billig, og kan kjøpes for rundt kr. 36,- hos Cult Pens.
Kutsuwa Stad T’Gaal Multisharpener
Dette er nok en av de mer allsidige spisserne jeg har. Den har en funksjon hvor du skrur på et hjul for å justere vinkelen på knivbladet, og dermed også lengden på spissen. På bildet har jeg spisset fem blyanter i ulik lengde med den. Den er lett og kjapp å bruke, å endre spisslengde er gjort på null komma svisj ved å bare flikke på hjulet, og når man er ferdig kan man også lukke den med det samme hjulet, slik at ikke avskjæret faller ut.
Kutsuwa Stad T’Gaal kan kjøpes for seks dollar hos Jetpens.
Yoka Triple Holes Hatch Open-Back Pencil Sharpener
Dette er en spisser med tre hull. Det første hullet er beregnet på en standard blyant, og gir også en standard spisslengde. Det midterste hullet er beregnet på tykkere blyanter, og det siste hullet gir en lang spiss på blyanter med standard diameter. På bildet har jeg testet de to hullene med standard diameter. Resultatet ble faktisk en av testens lengste spisser. Det er tre andre spissere som gir like lang blyantspiss, men jeg synes Yoka-spisseren faktisk er den som gir den fineste og glatteste spissen av dem alle. Det resultatet overrasket meg litt.
Denne er overraskende vanskelig å finne. Jeg tror jeg fikk min gjennom et abonnement jeg hadde på Artsnacks en periode. Det eneste jeg klarer å finne nå er at man kan bestille en eske med 24 stykker direkte fra Yoka-fabrikken i Hong Kong. Litt synd, med tanke på at denne seiler opp som en av testens vinnere.
KUM Automatic Long Point
Testens andre KUM-spisser har to hull, men her er det meningen at man skal bruke begge i sekvens for å få den ultimate langspissen. I hull 1 skjærer man bort treverket, mens det er hull 2 som former grafitten. Det resulterer i en spiss som er like lang som den jeg fikk på Yoka-spisseren, men den har ikke en like fin overgang mellom treverket og grafitten og man kan se noen spor i grafitten etterpå som gjør at denne ikke er like estetisk tilfredsstillende.
Hvorfor to hull når andre spissere lager like lange spisser med bare ett? Vel, ved å ha to hull har man litt flere muligheter til å utforske ulike kombinasjoner mellom treet og grafitten. Det er likevel en stopper innebygd som gjør at man ikke kan få en lengre grafittspiss enn det jeg har gjort her. Jeg tror jeg hadde likt denne spisseren bedre hvis det var mulig å få en enda lenger grafittspiss som stakk ut av treverket. Slik den er nå, er det egentlig to separate operasjoner, og tar nesten dobbelt så lang tid som om jeg hadde brukt Yoka-spisseren for akkurat samme resultat.
Denne koster kr. 79,- hos Tudos.
“MAPEL” Battery Operated Pencil Sharpener
Dette er nok den stiligste blyantspisseren jeg har. Jeg kjøpte den på en antikkmesse for noen år siden, og har også origintalboksen til den, med bruksanvisning og en liten pose med seks ekstra blader. Jeg tror ikke den kan ha vært mye brukt før jeg kjøpte den. Jeg har prøvd å finne ut mer om den, men den er vanskelig å finne informasjon om. Jeg tror den ble laget på 60-tallet en gang.
Dette er altså en elektrisk blyantspisser som driftes av hele tre C-batterier. Jepp, vi roter ikke rundt med sånne pinglete AA-batterier her i gården. Vi går for de største batteriene vi finner, og må selvfølgelig ha tre av dem.
Inne i spisseren finner man et knivblad som roterer rundt blyanten når man dytter den ned i hullet på toppen. Denne er veldig morsom å bruke, og den gir en like lang spiss som de to foregående spisserne, men blyanten blir ikke like skarp helt ute på spissen. Skjønt, det kan jo faktisk være en fordel også i mange tilfeller. Den skjærer også treet veldig glatt, og gir en ren og fin overgang fra treet til grafitten.
Koh-I-Noor 9095
Dette er blyantspisseren jeg har brukt mest selv de siste årene. Den er praktisk i bruk, og gir et veldig godt resultat.
Koh-I-Noor 9095 er en bordspisser med sveiv, og med en enkel roterende “burr”. Jeg vet ikke hva man skal kalle det på norsk. De kaller det “Single-Burr” på engelsk. Det er altså flere spisse kanter som går i spiraler rundt en sylinder. Når man sveiver på håndtaket, roterer denne sylinderen rundt blyanten, og sliper ned treverket og grafitten til en spiss.
Denne spisseren er utformet slik at den ser ut som et gammelt kamera. Både Deli, Legami og Kikkerland har blyantspissere som ser helt like ut som denne. Jeg vet ikke om det er et samarbeid mellom disse merkene, eller om de alle har kjøpt inn fra samme eksterne produsent og bare satt på sin egen logo, men det er i hvert fall ikke et unikt design for Koh-I-Noor.
Den har en funksjon hvor man kan stille inn hvor spiss man ønsker grafitten ved å skru på et lite hjul. På bildene viser jeg ytterpunktene av disse innstillingene. Den spisser også blyanten ørlitegrann konveks. Det er ikke så lett å se det, men det gir blyanten en litt mer elegant profil. Ikke minst gjør det at grafitten blir spissere, og man får en long-point-følelse, selv om spissen egentlig ikke er særlig mye lengre enn det man får i en standard blyantspisser.
Tudos pleide å ha denne i sitt sortiment (det var der jeg kjøpte min), men det ser ikke ut til at de har den nå lenger. Den er dog ikke vanskelig å finne andre steder på nett. Amazon har den for eksempel til $27,99. Det er jo en del penger for en blyantspisser, men denne er verdt det! Jeg har ikke angret en dag på at jeg kjøpte den.
Boston Vacuum Mount
Her har vi bestefaren i blyantspissersamlinga. Boston begynte å lage blyantspissere i 1899, og jeg tror de første spisserne som lignet litt på denne kom så tidlig som i 1913. Selskapet ble kjøpt opp av Hunt Manufacturing Company i 1925, og har senere blitt en del av X-ACTO-selskapet. Man får fortsatt kjøpt nye spissere som er basert på akkurat det samme designet som min, men disse er laget i Kina, og visstnok av langt dårligere kvalitet enn de gamle Boston-spisserne.
Jeg er usikker på akkurat hvor gammel min er. Det står kun “Boston” på den, og ikke hverken Hunt eller X-ACTO, men samtidig tviler jeg sterkt på at den er fra før 1925. Jeg vil kanskje gjette at den kan være fra 40-tallet eller deromkring, men det blir bare gjetting. Disse spisserne ble laget for bruk på kontorer og i klasserom, og skulle altså tåle å bli brukt mye. De er utrolig holdbare, og har en stor beholder til avskjæret. Den har også en skive foran som man kan justere på etter hvor tykk blyanten er.
Spisseren festes til en glatt bordplate ved hjelp av vakuum. Dette fungerer overraskende bra fortsatt, til tross for at den er ganske gammel, men det må være en glatt overflate. Skrivebordet mitt i ubehandlet tre fungerer dårlig, men kjøkkenbenken er fin.
Dette er en såkalt “Double-Burr”-spisser, og den har altså to slike skjæresylindere som roterer rundt blyanten. Disse er nok ikke fullt så skarpe lenger som de en gang var, så de fliser opp treverket på blyanten litt. Den skjærer også spissen litt skjevt. Spissen blir omtrent like lang som de andre langspissene jeg har nevnt her. Det skal dog sies at om man bruker denne til å spisse en tykk blyant får man et helt vanvittig resultat! Bare se på Jumbo-blyanten fra Faber-Castell på bildet over her.
Alt i alt er det mange vinnere i denne testen, men som jeg sa innledningsvis kommer det litt an på hva man er ute etter. Mine personlige favoritter er nok Kutsuwa, Yoka, Koh-I-Noor, og den elektriske MAPEL-spisseren. Men jeg synes jo Boston-spisseren er ganske stilig også. Og jeg liker i tillegg å spisse blyanter med kniv, selv om jeg ikke gjør det så ofte. Ah! Det er vanskelig å velge noen klar favoritt her! Og det er jo hundrevis av andre spissere der ute på markedet som også er veldig bra.
Hvis du har lyst til å lese enda mer om blyantspissing, anbefaler jeg Kjartans innlegg fra 2. mai 2020:
Kjartaniske vers – Ønsker du deg spisskompetanse?
Hva er din favorittblyantspisser?
En kommentar til “Søndagssplitten – Den store blyantspissertesten”
Takk for et morsomt innlegg om blyantspissere. Her er det er stort felt å ta tak i. Mine favoritter er Staedtler 501 bordspisser. Tar opp til 10,6mm trekantede jumbofargeblyanter. Billigspisserfavoritten av veldig god kvalitet er Apsara longpointspisser. Den får du gratis ved kjøp av 10 indiske kvalitetsblyanter. Higonokami (håndsmidd, men likevel rimelig) er favoritt-blyantspisserkniven. Alle japanske barn hadde en sånn på skolen før 1960. Den er laget av noen få gamle samuraismedfamilier som har lisens. Til slutt kommer den snobbete dronninga Möbius + Ruppert «Grenade»-spisser. Den spisser de vakreste blyantavskjærblomstene enhver blyantelsker ville falle pladask for ????