Dagens fortelling handler om en hardtarbeidende ung mann som het Frederick. Han startet karrieren som lærling ved et handelshus. Siden ble han fast ansatt. I ung alder sa han opp jobben og valgte i stedet å etablere sin egen bedrift. Etter hvert som bedriften utviklet seg ble den til et globalt handelshus og en global bank. Du har gjerne hørt om dem som startet med to tomme hender. De historiene stemmer sjelden. Mannen du skal få bli kjent med her er et unntak. Han vokste opp i en familie som såvidt ble forsørget av farens jobb. Faren arbeidet som fattig skredder. Han var tidligere soldat. Han tok det arbeidet han kunne få.

Frederick ble født i 1777 og familien valgte å flytte til Harsefeld utenfor Hamburg det året han fylte fire. De hadde så dårlig råd at han allerede som 14-åring måtte ta seg jobb. Han ble lærling i import og eksport. Han var heldig. Han fikk både jobb og utdanning. Som en del av avtalen fikk Frederick gå på handelsskole to ganger i uken. Han begynte som lærling i 1791. Det skulle bli starten på en eventyrlig karriere. Bedriften han arbeidet for var det baskiske handelshuset Bretano Urbieta & Co. i Hamburg.

Dagens fortelling beveger seg over hele verden med utgangspunkt i storbyene Hamburg og London. Du skal få se at det er tynne tråder som strekker seg helt til Christiania, Sarpsborg, Bærum, Drammen, Odal og til og med Bolkesjø i Notodden kommune. Vi skal også innom et kjendispar på reise i Norge i 1839 og en fest av nasjonal betydning i Grüners hage i 1840. Helt til slutt skal dere få lese et brev som har sovet i 183 år. Det er nesten dobbelt så lenge som Tornerose. Du skal få bli kjent med innholdet i brevet litt senere. Brevet er som en tidsmaskin. Det bidrar med et vindu tilbake i tiden. Det tilbyr deg et direkte møte med personen som skrev det i 1839. Brevet var en av spirene til fremtidig handel mellom Venezuela og England.

Jeg lurer på hva far til Frederick hadde tenkt, den dagen han som soldat var på vei hjem fra slagmarken, dersom han hadde fått se inn i fremtiden. Den nærmeste fremtiden gav løfter om et hardt liv som familieforsørger og den fjerne fremtiden var mer full av håp. Jeg lurer også på hva 14-åringen hadde tenkt, den dagen han måtte flytte hjemmefra, dersom han hadde visst noe om retningen livet hans etter hvert skulle ta. Livet er underlig og rekkevidden av handlingene våre er vanskelig å fatte.

Forfatteren Manuel Llorca-Jaña har skrevet boken The Globalization of Merchant Banking before 1850 – The case of Huth & Co. Han hevder at Frederick Huth var den som startet globaliseringen. Tenk på det! Frem til 1850 var det mange som drev internasjonal handel og bankvirksomhet, men Frederick var den første til å ta dette til et globalt nivå. Internasjonal handel bestod frem til da i hovedsak av å handle med faste leverandører og kunder i faste land. Kontaktpersonene i begge ender av den internasjonale virksomheten bestod ofte personer fra samme familie. Utplassering av familiemedlemmer i det landet en skulle handle med var ofte en forutsetning for å lykkes. Frederick var anderledes. Han handlet med mange land og i mange verdensdeler samtidig. Han bygget opp et kontaktnett som ville vært umulig dersom han kun hadde valgt å satse på egen familie.

Frederick Huth ble en global handelsmann og bankmann. Han gjorde det med dyppepenn, papir og folk han stolte på. Prøv å forestille deg å etablere og drive en global bank før e-posten, telefaxen, telefonen, telegrammet og til og med frimerket ble oppfunnet? Alt måtte skrives for hånd. Brevene måtte sendes på farefulle og sårbare reiser med seilskuter, på hesteryggen og til fots. Det var en ting å sende et brev til nabobyen på den tiden. Det var noe annet å drive et globalt nettverk på alle kontinenter, i mer enn 70 land, i over 600 byer og med over 6000 kontaktpersoner.

Prøv å se for deg hva det betydde i praksis. Et brev fra hovedkontoret i London, som skulle sendes til filialen i Lima, tok i beste fall to måneder den ene veien. Tenk deg om du skulle kommunisere med en kollega eller en samarbeidspartner og det kom til å ta minst fire måneder før du kunne forvente et svar? Det lett å finne eksempler på folk som syns det er i drøyeste laget å ikke har fått svar innen samme ettermiddagen på en e-post de sendte om morgenen. Tilliten, tålmodigheten og motet det krevde av Frederick for å drive business på denne måten er vanskelig å fatte.

Frederick Huth kan hevdes å være den som startet globaliseringen av flere grunner. Ikke bare kommuniserte og handlet han med mange personer i mange byer over hele verden, men han bidro også til at denne måten å drive handel på kunne utvikle seg. Huth ikke bare handlet og solgte selv, men han hjalp også mange andre med å gjøre det samme.

Firmaet Frederick Huth & Co. bidro ikke minst til at risikoen ved å kjøpe og selge noe langt borte ble mindre. De solgte forsikringer, de ordnet forskudd, de skaffet finansieringspartnere og de flyttet penger. Det gjorde at Huth & Co. ikke bare forble et lokalt handelshus og en lokal bank. Frederick visste hva han drev med. Han hadde jobbet i bransjen siden han var 14. Han visste hvor vanskelig det kunne være å mangle penger og dermed gå glipp av en god handel. Han visste godt at det kunne bli forsinkelser i forretningsdriften fordi en kunde ikke kunne betale fort nok. Han hadde erfart konsekvensene av transportbåter som sank og varehus som brant ned. Han visste at selv om du var heldig og slapp unna vannskader og rotter, så kunne en gjeng med pirater eller en dårlig timet krig ødelegge en god handel og knekke ryggen på en bedrift.

Frederick ble som olje i det gryende globale handelsmaskineriet. Kanskje hadde en tysk businessmann kommet over et parti med kvalitetstømmer til en god pris i Norge og ville prøve å selge det i Spania. Tyskeren hadde sett en mulighet. Huth & Co. kunne hjelpe han med å betale varene. De kunne også ordne forsikring sånn at den tyske handelsmannen våget å sende tømmeret med en seilskute og lagre det i et varehus ved ankomst til Spania. Kanskje var det også Huth & Co. som bidro i den andre enden av handelen og hjalp den spanske kjøperen med et lån. Dette lånet gjorde det mulig å kjøpe tømmeret og betale tilbake etter hvert som lageret ble solgt. Tyskeren ville få pengene sine direkte fra Huth & Co. Mot en liten provisjon selvsagt. Huth var kjent for å ikke være grådig. Det var aldri snakk om mer enn noen få prosent. Alt dette gjorde Huth & Co. til en populær og ettertraktet pådriver for utvikling av globalisert handel. Like viktig som det var å kjøpe og selge globalt var det å skaffe penger og forsikringer for å gjøre det mulig. Like viktig som å gjøre dette selv var det å bidra til at andre kunne gjøre det samme. Dimensjonene på dette er vanskelig å ta inn. Særlig med tanke på at det foregikk før 1850 og før noen andre våget å gjøre det samme.

Denne bragden er så spektakulær at en skulle tro at historien om Huth & Co. var blitt fortalt mange ganger. Det er underlig nok få som har vist interesse for banken i nyere tid. Nesten ingen har skrevet om det Huth & Co. drev med i tiden før 1850. Manuel Llorca-Jaña er et unntak. Han har pløyet gamle arkiver fulle av brev fra bedriften og skrevet en imponerende historiebok om banken. Dagens fortelling bygger i stor grad på boken hans.

Hvordan kom så jeg i kontakt med dette? Utrolig nok er mange av brevene bedriften sendte og mottok for 200 år siden faktisk mulig å få kjøpt. De som har lest mine tidligere innlegg vet at jeg stadig er på leit etter nye eventyr med utgangspunkt i gamle brev. Forretningsbrevene til Huth & Co. ble jeg kjent med ved en tilfeldighet. Jeg visste ingenting om banken før jeg så et av brevene til salgs på eBay. For prisen av en caffe latte og en croissant fikk jeg altså mulighet til å kjøpe et originalbrev som viste seg å være skrevet til banken som startet globaliseringen. Det visste ikke jeg da jeg kjøpte det første Huth-brevet. Jeg slo til fordi jeg syns det hadde flott håndskrift. Jeg skulle snart oppdage at jeg hadde blitt eier av et viktig historisk dokument for mindre enn det koster å ta toget fra Drammen til Oslo.

Det er vanskelig å motstå fristelsen til å kjøpe gamle vakre brev. Brevene som ble sendt til Huth & Co. har vist seg å være relativt enkle å få tak i. Det har vært litt verre å få tak i brev sendt fra fra Huth & Co. De fleste brevene som er til salgs er skrevet på andre språk enn engelsk. Jeg legger her ut bilde av et av brevene jeg ikke har hatt mulighet til å oversette. Det ble skrevet i 1829. Det er skrevet på fransk. Jeg tilbyr herved deg som leser en enestående mulighet. Dersom du kan lese fransk får du her og nå anledning til å tyde innholdet i et viktig forretningsbrev som kanskje ikke har vært lest på nesten 200 år. Kjenner du det kiler litt i magen? Har du lyst til å være med på å få viktig historie frem i lyset? Dersom du klarer du å oversette det, så gi meg beskjed. Kanskje vi sammen kan lage en ny spennende fortelling til bloggen.

Trodde du historie nødvendigvis måtte skrives av lærebokforfattere og historiefolk med doktorgrad? Det er uendelig mange fortellinger som fortjener å bli fortalt. Alle kan være med på det. Du og jeg kan være med på det. Egentlig er det alt for få som driver med den eldgamle kunsten å bevare historien gjennom små fortellinger. Nerdesjelen min dirrer av spenning og forventning over å få lov til å være med på det. Spalten min, Kjartaniske vers, handler nettopp om å fortelle historier som kanskje aldri hadde blitt fortalt dersom ikke nettopp jeg gjorde det.

Jeg har et tilbud til. Det handler om din fremtidige karriere. Kanskje kjenner du på at det hadde vært moro å lære å drive internasjonal handel. Kanskje kunne du tenke deg å etablere din egen private bank. Det var nettopp det Frederick klarte å få til før han fylte 35. Har du lyst til å bli kjent med noen av forretningshemmelighetene hans? Forfatteren av boken om Frederick Huth & Co., Manuel Llorca-Jaña, har laget en liste over det han mener var nøklene til Fredericks suksess før 1850 (2016, s. 143):

• Vær fleksibel nok til å tilpasse deg kundenes behov, men alltid sett et tak for pengene du er villig til å låne ut til en enkelt kunde og en enkelt handel.
• Det er lurt å handle på kommisjon i markeder du kjenner og med varer du kjenner.
• Det er klokt å hovedsaklig låne ut med sikkerhet i noe som du har kontroll på.
• Du kan noen ganger gjøre unntak for kravet om sikkerhet. Det forutsetter at du handler med mennesker du vet er ærlige og som du har full tillit til. Det krever at en person har hatt et godt rykte over lang tid.
• Det er lurt å pleie vennskap og handel med alle som er interesserte, men du må følge godt med på deres økonomi og forretninger.
• Det er klokt å samle så mye informasjon som mulig om alle parter i enhver handel, være oppdatert på markedene det skal handles i og vite mest mulig om varene som skal kjøpes og selges.
• Det er lurt å begrense handel, utlån og forsikring i krisetider.
• Alltid arbeid for å dele risikoen med andre i så stor grad som mulig selv om det betyr å tjene litt mindre penger.

Frederik Huth & Co. skrev med mer enn 6000 samarbeidspartere i perioden 1812-1850. Bare i Norge hadde han 31 kontakter. En av dem bodde i Christiania. Han het Andreas Grüning og var førstegenerasjonsinnvandrer født i Hamburg. Da Andreas døde i 1842 tok Drammenseren Hans Faye over firmaet. Faye (1797-1852) ble født i Drammen. Han var sønn av Amund Linnes Faye som var seilmaker på Bragernes. Faren døde da Hans var bare fem år gammel. Hans vokste siden opp hos Peder Høeg Smith som også bodde på Bragernes.

I sin levetid eide Andreas blant annet Odals Verk i Sør-Odal, banken A. Grüning/Grünning & Co og hadde eierandeler og ledet Hafslund gods. Han eide også tomter i Christiania som i dag er viktige for vår nasjonale identitet. Han eide blant annet Grünings løkke i Christiania. Det var et område som innbefattet Eidsvolls Plass foran Stortingen og tomta rådhuset i Oslo står på i dag. I Grünings hage, som lå på Grünings løkke, ble det i 1840 holdt en kjent fest for sentrale nasjonalbyggere. Dagne Groven Myhren skriver:

“Litt under 200 mennesker holdt festmiddag i «Grünings have» på Konsul Grünings løkke, som ikke må forveksles med Grünerløkka. (…) Under middagen ble det sunget skålsanger og holdt taler. En av sangene var av dikteren Andreas Munch, og en av talerne var den senere statsminister, Frederik Stang. De øvrige sangene var diktet av Wergeland, for kongen, for fedrelandet, den norske litteratur og – for trykkefriheten.”

Festen i hagen til Konsul Grüning den 24. juni 1840 var til ære for Gutenberg’s oppfinnelse av boktrykkerkunsten. Samme formiddag hadde Henrik Wergeland fremført sin nydiktede kantate “Vord Lys!” (Bli Lys!) for å hylle Gutenberg’s bragd. Den ble fremført med musikk i Vor Frelsers Kirke (Oslo Domkirke). Kirken var stappfull.

Banken til Andreas Grüning står også omtalt i dagbøkene til Anne Lister: “Difficulty in finding Gruning and company till 12.10, then left them to settle and walked about the quays near ¾ hour (…) back to the bank – exchange at 4 speciedaler 116 skilling per £1” – Anne Lister, Travel Journal 1. August 1839. Syns du det er noe kjent med navnet? Da har du kanskje sett TV-serien Gentleman Jack på HBO. Den handler om livet til Anne Lister. Hun levde et uvanlig liv i sin samtid. Hun valgte en utradisjonell rolle både som tidlig forretningskvinne og gjennom å leve i et uvanlig kjærlighetsforhold. Yvonne Haugen skriver:

“On Sunday the 28th of July 1839 Anne Lister and wife Ann Walker enter Norway from Sweden via ferry across Svinesund. For a fortnight they travel by horse and carriage from the Swedish border up to Christiania (Oslo), through Bærum and Drammen to Bolkesjø, hoping for a good look at the Gaustad mountain. Returning to Christiania much the same way, they then enter the Prinds Carl and set sail back to Gothenburg.“

Fredrik Huth handlet med tømmer, sølv, kvikksølv, krydder, indigo, bomull, ull og vevede stoffer, for å nevne noen av varene han håndterte. Han tjente også penger på informasjon, forsikringer og lån. Nettverket hans hadde store fordeler av å utveksle informasjon og de visste oftest mer enn de fleste om varene og markedene de handlet i. Bare fra hovedkontoret i London sendte Huth & Co. mellom 25-60 forretningsbrev hver dag. De sendte opp til 15000 forretningsbrev i året. Alt ble skrevet med dyppepenn og blekk på papir.

Timingen til etableringen av bedriften var perfekt. Freden etter Napoleonskrigene, den spanske kollapsen som åpnet Brasil, starten på den britiske industrielle revolusjonen, byggingen av jernbaner og åpningen av India og Kina gav eventyrlige muligheter. Alt dette var viktige elementer for å lykkes med handelshuset og banken Huth & Co.

Til slutt skal dere få bli kjent med en av de lengre brevene jeg har fått tak i fra dette interessante firmaet. Brevet er unikt. Skriften i brevet er utrolig vakker. Det er relativt lettlest. Jeg har likevel valgt å skrive det ut for dem som ikke er så vant med denne typen håndskrift. Brevet er skrevet med sylskarp pennesplitt og antagelig med en oblique (skråstilt) pennesplittholder. Skriften heter copperplate og er faktisk innenfor rekkevidde for de fleste å få til med litt tåmodighet. Det krever riktig utstyr. Du får kjøpt en brukbar penneplittholder for en hundrelapp og noen ekstra fine og fleksible pennesplitter for en hundrelapp til. Jerngallusblekk er perfekt tilbehør. Jerngallusblekk gir anledning til å lage ekstra tynne streker. Husk å vaske den nye pennesplitten med tannkrem før første gangs bruk og skyll godt med rent vann. Bruk hansker! På den måten unngår du å få fett på splitten fra fingrene. Det hjelper splitten å holde på mer blekk. Slikk på splitten før du dypper den for første gang i blekket ved hver bruksrunde (ikke mellom hvert dypp for da får du svart tunge i stedet). Enzymene i spyttet gir forbedret flyt på blekket. Skyll splitten grundig med vann og tørk av den når du er ferdig. Jerngallusblekk tærer og gir rust. Splitter til dyppepenner varer bare en stund. En av mine favoritter er Zebra G-nib.

Brevet som følger er skrevet av forretningsmannen John B. Hellyer som drev business i Puerto Cabello i Venezuela. Han var på jakt etter en god bankforbindelse i London. I brevet forteller han hva han holder på med og hva han kan få til. Han presenterer også sine kontakter for å overbevise Frederick Huth & Co. at han er til å stole på. Her er brevet:

Liverpool 24^th November 1839
Messrs. Fredk (My comment: Frederick) Huth & Co
London

Gentlemen,
I have the honor to accompany a “Letter of introduction” to you, from my friends Messrs. John Bibby & sons regretting that my short stay here prevents my delivering it personally, but avail myself of this opportunity to offer the services of my firm at Puerto Cabello (Messrs. Hellyer & Co.) which, taking advantage of the present quiescent & prosperous state of Venezuela, I have lately established, under the powerful protection of my above mentioned friends.

              Having been a resident at Puerto Cabello for nearly 16 years, the principal part of which were passed in one of the largest Commercial Establishments there, I have acquired much valuable knowledge from the widely extended range of business that has passed through my hands during this period.

              Our business will be entirely on Commission and I have visited this country for the purpose of forming connections in which coming to the influence of Messrs. Bibby & sons, and Messrs. R. Twilchenbart & Co. my other friends here. I have been very successful and shall carry out with me in a few days, a fine assortment of goods consigned to my house by various friends & Manufacturers with whom I have made arrangements for a continued supply among them

Page 2

I have the pleasure to name Messrs. Mr Wm (My comment: William) Grant & Brother of Manchester, Messrs. Jn (My comment: John) Paley & son of Preston, Messrs. Jn (My comment: John) Dugdale & Brother of Manchester, Mr. Wm (My comment: William) Henry Rawson Esq of Halifax & others. I have also been promised several consignments from Scotland from Messrs. Johnston Galbraith & Co. of Glasgow, James Jamieson Esq. Kirkaldy, Sanderson Mark & Co. of Dundee, who are making up an assortment recommended by me and will probably go out by the next Vessel, as there will not be time to ship them by the present opportunity. I have also some of the most substantial houses in Germany, Spain and North America for correspondence, from some of whom I am receiving Goods & from others orders for purchases of Produce, and as Mr. Bibby has assured me of his valuable agency and the shipments of Copper Ore from the neighboring Mines of Aroa (My comment: copper mines in the state of Yaracuy, Venezuela). I think my house will in the course of a few years do a very extensive business, though it is my intention to commence cautiously in order not to awaken the jealousy of rivals.

                 The returns will principally be in Produce of the country such as Coffee, Cocoa, Cotton & Indigo (in the purchase of which, I flatter myself of having facilities from my intimacy with the planters, which few can boast of) and, it being an object of considerable importance for the interest of my friends, that the houses to whom Consignments are made for their aid are only of the highest respectability. I have been induced to make application to you in the hope of being permitted to open a correspondence which may prove mutually beneficial.

Page 3

I shall sail for Puerto Cabello on the 28^th. Just which prevents my having the pleasure of making your personal acquaintance by a visit to London, but trust my house will have many opportunities to enjoy your confidence either by an exchange of Consignments or by other means.

              It being an object of importance to my house to have a London correspondent for our banking business. I shall be happy to learn in answer if you want to honor us by making an arrangement with us for this purpose and will endeavor to meet you on the customary terms if it be suitable to you. I will not, for the present trespass more on your valuable time, but will, if you require it, give you every information in my power respecting our Market trust that yourselves, or friends will avail of our services.

              In the hope of hearing from you previous to my departure or soon after my arrival at Puerto Cabello.

I remain
respectfully
Your most obedient servant
John B. Hellyer

My address in Liverpool is
care of Messrs. John Bibby & sons

& in Puerto Cabello
Messrs. Hellyer & Co.

for your government

Kilder
Manuel Llorca-Jaña (2016). The Globalization of Merchant Banking before 1850 – The case og Huth & Co. Routledge
Dagne Groven Myhren (2017). Lysets Gud og metallbokstavens tunge – innledning til «Vord lys» 17. juni 2017. http://blog.suttung.no/2018/03/lysets-gud-og-metallbokstavens-tunge-innledning-til-vord-lys-17-juni-2017/#sdfootnote16sym
Yvonne Haugen. Anne Lister Norway – Anne Lister’s travels in Norway. Blogg: https://www.annelisternorway.com/

Bilder
Alle bilder er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.