Det er tid for innlegg nummer 6 i Gull fra arkivet-serien, hvor jeg har gravd i arkivet og funnet fram noen interessante avisutklipp.

Jeg skrev i årets første innlegg at jeg hadde et mål om å komme i gang igjen med Gull fra arkivet-innleggene mine. Planen var å ha dette som en egen innleggsserie, som skulle komme omtrent en gang i måneden. Det har jeg ikke klart. Med en travel hverdag er det rett og slett vanskelig å produsere mer enn ett innlegg i uka (det ene innlegget kan være utfordrende nok enkelte uker), så da videreførere jeg heller denne serien som en del av Søndagssplitten.

Her er altså noen sirlig utvalgte utklipp:

Vi starter med Klio-fyllepennen. Disse to annonsene sto i samme avis så tidlig som i 1908. Den første av dem fremstår ikke ved første øyekast som en reklameannonse, men når man blar om og finner den faktiske annonsen blir det raskt tydelig at de henger sammen. 1908 kan nok fint karakteriseres som fyllepennens barndom, Klio-pennen kan nok ikke regnes som en fullverdig fyllepenn slik vi kjenner dem i dag. Men man kunne sette inn en hvilken som helst dyppe-splitt i den, og den hadde tydeligvis en blekkleder av et eller annet slag som regulerte blekkflyten ned til spissen. Ellers vil jeg anta at den ikke hadde en innebygget fyllemekanisme, men måtte fylles med en sprøyte eller pipette e.l.

Vi fortsetter med noen Parker Duofold-reklamer. Disse finner man mange av på 20- og 30-tallet i norske aviser. Denne er fra januar 1926, og jeg tror dette var en av de siste Duofold-modellene som var laget av hardgummi. I løpet av 1926 gikk de nemlig over til å bruke det nye Permanite-materialet i Duofoldene, som de neste to annonsene fra sommeren 1927 så ettertrykkelig viser.

Parker gjorde nemlig et stort poeng ut av at pennene deres nå ble laget i et mye mer solid materiale. Nå skulle det bli slutt på at man ødela pennen hvis man mistet den i gulvet. Tvert imot kunne man tydeligvis både kaste pennen utfor Grand Canyon og fra et fly uten å ødelegge den. Pennen tålte også å ligge lenge i vann uten å bli misfarget (i motsetning til hardgummipenner, som kunne få en brun-grå farge hvis de ble liggende i bløt for lenge). Les mer om Parker Duofold her.

Det var kanskje ikke så rart at enkelte forbrukere lurte på om pennene også kunne skrive? Det var mange Parker-reklamer som sa lite eller ingenting om hvordan pennene skrev, som en person påpekte i denne lille notisen fra 1935.

Denne Waterman’s-annonsen fra 1930 prøver å forklare hvorfor man burde gå for en fleksibel pennesplitt. Jeg støtter budskapet.

Denne annonsen fra 1938 viste hvor langt utviklingen hadde kommet… Og alle gjess frydet seg. Pennen ser ut til å være den karakteristiske Osmia Progress, som kom rundt 1935. Man kan lese mer om pennen her.

Det er utrolig hva som kan repareres, men jeg har likevel litt vanskelig for å tro at pennen i denne annonsen fra 1951 ville kunne settes tilbake til brukbar stand. I hvert fall uten å bytte ut store deler av pennekroppen. Mathesongården er for øvrig bygget hvor fastlegen min holder til i dag.

Som administrativt ansatt på en universitet kan jeg bekrefte at det finnes professorer den dag i dag med John Jacob Borelius sin åndsfraværelse. Det stakkars budet har min dypeste medfølelse. Denne notisen sto på trykk i 1954.

Pelikan fokuserte på teknologiske fremskritt da de lanserte sin P1 i 1958. Det kommer også tydelig frem i disse futuristiske annonsene, som utgjør et ganske solid stilbrudd med tidligere fyllepennannonser.

Til slutt har vi denne multifunksjonspennen fra 1965. Penn og regnestav i ett! Hvordan kan man klare seg uten?

---

Toppbildet er hentet fra denne tegneseriestripa fra 1953. De fleste som holder på med fyllepenner kan sikkert kjenne seg igjen i den: