Vi er i starten av oktober, og det er en måned igjen til årets National Novel Writing Month (NaNoWriMo) går av stabelen. Det betyr at det er på tide å begynne å tenke på både logistikken rundt det å skrive en roman på bare en måned, og ikke minst på hva romanen skal handle om. I dette innlegget forklarer jeg hvordan jeg selv forbereder meg til NaNoWriMo.

Jeg har skrevet mye om NaNoWriMo tidligere, og de som ikke vet hva det går ut på, kan starte med å lese dette innlegget.

Vi som er med på NaNoWriMo kaller gjerne perioden i forkant for NaNoPrep. Det omfatter alt som trengs av forberedelser til å skrive romanen sin. Det kan være idéutvikling, research, verdensbygging. Det kan være plotting, eller det kan være å skaffe utstyret man trenger for å gjennomføre NaNoWriMo, og å sette sammen et “overlevelsessett” for november. Det kan også være ting som husarbeid, slik at man slipper å gjøre mer enn høyst nødvendig av det i november, eller å rydde plass i kalenderen sin til skriving.

Utstyr

Hva slags utstyr du trenger for å skrive romanen din kommer helt og holdent an på hvordan du liker å jobbe.

Skal du bruke datamaskin? I så fall: hvilket skriveprogram skal du bruke? Har du et tastatur som er komfortabelt å skrive så mye på? Har du en stol og et bord som gir deg en komfortabel sittestilling når du skriver?

Har du tenkt å skrive for hånd? I så fall kan det være greit å bruke litt tid på å finne den perfekte notatboken å skrive romanen din i, og plukke ut gode skriveredskaper. Sørg også for at du har et sted du kan skrive med godt nok lys.

Enten du skriver på maskin eller for hånd er det lurt å tenke over hvordan du skal gjøre backup av teksten din, i tilfelle noe skjer med datamaskinen eller notatboken. På datamaskin kan dette løses enkelt med skylagring eller en ekstern disk. Skriver du for hånd anbefaler jeg å jevnlig ta bilder eller skanne teksten, slik at du har en backup på den måten.

Selv har jeg lenge hatt lyst til å gå helt tilbake til det grunnleggende, og skrive en hel NaNoWriMo med papir og blyant, og jeg tror i år er året. Fordelen med å skrive med blyant er at de fleste notatbøker er gode nok. Dermed har man et mye større utvalg av bøker enn om man f. eks. skal skrive med fyllepenn, hvor det kan være vanskeligere å finne en notatbok med godt nok papir.

Overlevelsessett

Mange i NaNoWriMo-miljøet liker å sette sammen såkalte overlevelsessett, med ting som på forskjellige måter hjelper dem å skrive.

Det kan være alt fra favorittsnop, en type te man liker godt, en kosebamse eller annen form for maskot, inspirerende bøker, god musikk som egner seg å skrive til, komfortable klær, og mye, mye mer. Det er kun du selv som vet hva som passer inn i overlevelsessettet eller ikke.

Selv er jeg ganske enkel der. Jeg har ikke noen spesielle typer mat eller snacks jeg “trenger” når jeg skal skrive. Jeg foretrekker vanligvis å ikke ha på musikk når jeg skriver for hånd (men når jeg skriver på tastatur synes jeg ofte det er fint med musikk). Jeg trenger egentlig ikke så mye mer enn en notatbok og et par blyanter eller penner når jeg skal skrive. Jeg har gjerne en annen notatbok med research og ideer som jeg må ha i nærheten. Ellers må jeg finne ut hvilken blyantspisser som gir den beste skrivespissen på blyantene jeg skal bruke. Men det er stort sett det. Det kan hende jeg kommer på noen flere ting til overlevelsessettet mitt i løpet av oktober.

Idéutvikling

Da jeg var yngre baserte jeg meg i stor grad på ideer som plutselig falt ned i hodet på meg, gjerne etter at jeg hadde lagt meg på kvelden. Men med årene har disse ideene kommet sjeldnere og sjeldnere, og jeg har i stedet måttet lære meg å utvikle ideer mer eller mindre fra scratch. Det er ofte mer jobb, men jeg opplever at det også er mer tilfredsstillende (når man får det til), og at ideene gjerne blir bedre og mer gjennomtenkte.

Men det er jo ikke bare-bare å plukke ideer ut av løse luften. En øvelse jeg ofte har gjort, er å gå inn på en ordgenerator på nett, og bare generere en haug med tilfeldige ord. Jeg skriver ned alle ordene, helt til jeg har fylt en side eller to i notatboka mi. Deretter går jeg gjennom sidene og ringer rundt ordene jeg synes er interessante. Ofte kan jeg også finne kombinasjoner av flere ord i denne ordskyen, som trigger en tankeprosess.

Det hender jeg bruker tilfeldig-artikkel-funksjonen på Wikipedia, for å se om det tenner en idé i meg. Noen ganger bare skriver jeg ned en lang liste med temaer som interesserer meg, eller som jeg er nysgjerrig på, så prøver jeg å tenke på om det er mulig å bygge opp en interessant historie rundt ett eller flere av disse temaene. Jeg henter selvfølgelig også inspirasjon fra musikk, dikt, malerier, filmer og så videre. Ideer kan komme når som helst og hvor som helst, og jeg har gjort det til en regel at jeg alltid har noe å skrive med og på i nærheten, uansett hvor jeg er, slik at jeg kan skrive ned ideer med en gang.

De beste ideene synes jeg ofte er de som kombinerer elementer fra flere av disse metodene. Jeg tenkte jeg skulle prøve å demonstrere det her.

Jeg gikk inn på en tilfeldig Wikipedia-artikkel, og kom da til artikkelen Charles III Philip, Elector Palatine. Han var en litt obskur tysk adelsmann på 1700-tallet, og det var ikke så mye i denne artikkelen som ga meg noe, men jeg la merke til setningen om at han satte sammen et orkester som etter hvert ble et av de mest anerkjente i hele Europa.

Deretter laget jeg en ordsky med tilfeldige ord, og hentet ut noen ord jeg likte. Det var spesielt tre ord/fraser jeg fikk ut av det som jeg syntes var interessante: disorder, crude, musical disturbance. Dette minnet meg om en dokumentarserie jeg så på NRK nett-TV nylig, som het “Punx”, og som handlet om den norske punken. En idé begynte å ta form:

Hva får vi hvis vi har et kammerorkester i senbarokken, som spiller datidens musikk på en pønkete måte? Det vil være musikere som mangler tekniske ferdigheter på instrumentene, men som kompenserer for dette med lidenskap og intensitet i spillet. Det er noen interessante motsetninger der som kan være gøy å utforske. Og hovedpersonen? Den tyske adelsmannen som gjør opprør mot etablissementet han selv er en del av, og som er primus motor for dette ensemblet. Og siden dette er i rokokkoen, skal selvfølgelig den musikalske sjangeren hete “Roko-core”.

Dette er et godt utgangspunkt, men jeg har ikke egentlig et plott enda, og jeg vet ikke så veldig mye om det jeg skal skrive om. Her kommer research inn i bildet.

Research

Jeg liker å gjøre research før jeg begynner å plotte for mye. Rett og slett fordi researchen kan avdekke informasjon som kan hjelpe meg å plotte, eller som kan gi nye ideer, og føre til at jeg ender opp med å gå i en annen retning enn jeg hadde trodd da jeg fikk den originale ideen.

I dette konkrete tilfellet vil det være nyttig å gjøre ganske mye research om rokokkoen, og det europeiske samfunnet på midten av 1700-tallet. I tillegg vil jeg sette meg litt inn i punken fra slutten av 70-tallet, samt den kulturen som oppsto rundt punken. Premisset for ideen er jo å ta et moderne ungdomsopprør og sette det inn i 1700-tallets Europa. Hvordan ville det utartet seg?

Verdensbygging

Hvis man skriver fantasy eller science fiction er verdensbygging alfa og omega. Man må ha en verden å sette historien sin inn i. Å bygge denne verdenen, med alt fra kart, topografi, dyre- og planteliv, stedsnavn, landemerker, historikk, religion, språk og uendelig mye mer kan ta et helt liv (se bare på J.R.R. Tolkien). Det viktigste her er å finne ut hva man trenger for å kunne begynne å skrive på selve historien. Det er nok mange eksempler på folk som har hengt seg så mye opp i verdensbyggingen at de aldri har kommet i gang med å faktisk skrive historiene.

Vår Roko-core-idé er jo satt i historiske Europa, så her vil verdensbygging og research gå veldig hånd i hånd. Det er lurt å velge seg en by hvor handlingen finner sted, og så prøve å sette seg inn i hvordan denne byen så ut på den tiden. Hvilke mennesker levde der? Hvordan fungerte samfunnet? Det du ikke klarer å finne gjennom research, må du gjette deg til. Da snakker vi om verdensbygging.

Jeg er tilbøyelig til å si at absolutt alle romaner har verdensbygging i seg. Selv i tilfeller hvor handlingen foregår i nåtid, i samme by som forfatteren lever i, må forfatteren fortsatt ta bevisste valg for hvordan de presenterer denne verdenen for leseren. Dermed har selv slike historier et element av verdensbygging bak seg.

Karakterer

Hvem er hovedkarakteren? Hva trenger vi å vite om ham/henne før vi begynner å skrive? Jeg baserer gjerne personligheten til de viktigste karakterene mine på enten folk jeg kjenner selv, kjente personer eller karakter fra en bok, TV-serie, film e.l.

I vår historie følger vi altså en tysk adelsmann på 1700-tallet. Jeg gidder ikke å finne opp et navn på ham her og nå, så la oss i første omgang bare kalle ham Karl III Philip, som er navnet på personen vi har hentet inspirasjon fra:

Fordelen her er at vi jo faktisk har et bilde av Karl III Philip som det er nærliggende å ta utgangspunkt i. Videre ser jeg ham for meg som en slags blanding mellom Frank Zappa, og Prins Philip (mannen til dronning Elizabeth), slik han blir portrettert av Matt Smith i The Crown. Og kanskje med et lite innslag av Kurt Cobain. Intelligent og intellektuell, opprørsk med et glimt i øyet, tidvis vulgær, samt litt snobbete og bedrevitersk. Der har vi ham!

Plotting

Plotting kan være så mangt. I hovedsak er det snakk om å sette opp en handling for historien sin. Gi karakterene en vei de skal følge gjennom boken, sørge for at hver karakter går gjennom en eller annen form for utvikling. Planlegge hva som skal skje når, og prøve å passe på at man har en fornuftig og naturlig oppbygning.

Det er veldig individuelt hvor mye folk liker å planlegge på forhånd. Selv er jeg med på NaNoWriMo kun for moro skyld, og har aldri noen ambisjoner om å gjøre noe mer med tekstene mine senere. Dermed bryr jeg meg ikke så alt for mye om jeg får plotthull underveis, eller om historien min spriker litt i flere retninger. Jeg gjør dette fordi jeg synes det er en morsom måte å utforske min egen fantasi på, og da føler jeg at jeg binder meg litt for mye hvis jeg har en veldig konkret plan for hvert kapittel. Likevel: før jeg begynner må historien ha et startpunkt, og jeg synes det er greit å vite omtrent hvor den skal ende opp. Jeg liker også å gjøre meg litt kjent med de viktigste karakterene mine på forhånd. Jeg kan ha noen løse ideer om ting som skal skje underveis, men jeg synes skriveprosessen er gøyest hvis jeg ikke detaljplanlegger for mye. Dette er med andre ord ikke en oppskrift på en god roman, men det er en god oppskrift på hvordan man kan ha det gøy under NaNoWriMo.

Foreløpig har vi en slags vag ramme for historien vår. La oss se om vi kan få til et plott:

Karl III Philip starter som en snobbete adelsmann, men føler seg fanget i sin samfunnsrolle. Han er ikke komfortabel med forventningene folk har til ham, og er utilpass med alle reglene han støtt og stadig glemmer om adelig etikette, pomp og prakt. Han elsker musikk, men har aldri vært tålmodig nok til å lære å spille et instrument selv. Han synes også ofte at orkester- og kammermusikken i hans samtid er litt kjønnsløs og kjedelig. Han har nok det vi i dag ville kalt ADHD.

Han finner noen likesinnede, og de starter et eget orkester hvor ingen egentlig mestrer instrumentene sine. De klarer derfor ikke å spille kunstmusikken som blir skrevet, så de velger å heller lage sin egen musikk. Den bryter med alt annet man kan høre på scener rundt omkring. De opparbeider seg en liten gruppe med dedikerte publikummere som elsker det de gjør, men samfunnet for øvrig hater det, og mange andre musikere og komponister føler seg truet av det. Musikken deres skaper et ubehag som samtidens publikummere ikke er vant til å kjenne på. De begynner etter hvert også å bruke musikken til å gi uttrykk for politiske meninger, og setter med det i gang en bevegelse blant unge mennesker som ønsker å endre samfunnet de lever i. De blir kritisert mer og mer i det offentlige. Kirken går kanskje inn og fordømmer musikken deres. Kanskje den til og med blir forbudt å spille. Karl III Philip støtes mer og mer ut av det rike snobbe-miljøet han fram til nylig var en del av, men samtidig følger han et kall som er mye større enn ham selv, og han klarer ikke å legge ned den konstant ustemte celloen sin. Resultatet er at musikken blir mer og mer ekstrem, samtidig som at orkesteret må gå under jorden, og risikerer å bli dømt til lange fengselsstraffer eller det som verre er for oppvigleri om de fortsetter å spille.

Dette er en “riches-to-rags”-historie, som ender med at Karl III Philip mister sin status som adelig, og også all sin rikdom, men i prosessen har han funnet andre verdier som betyr mye mer for ham: vennskap, musikk, og gleden av å skape noe nytt, i stedet for å kun være et redskap for å videreføre antikverte tradisjoner.

Og vipps, så har vi en fullverdig NaNoWriMo-idé!

---

Skal du være med på NaNoWriMo i år? Hvordan forbereder du deg til å skrive en roman på en måned?

---

Andre blogginnlegg om NaNoWriMo:

Søndagssplitten – National Novel Writing Month
Søndagssplitten – Hvordan vinne National Novel Writing Month
Søndagssplitten – 13 tips til å skrive NaNoWriMo for hånd
Søndagssplitten – Hvorfor bør DU være med på NaNoWriMo?
Søndagssplitten – Om å skrive 50.000 ord på én dag