Skip to content
Pennen er mektigere
  • Hjem
  • Ord og termer
  • Arkiv
  • Kategorier
  • Om oss
  • Kontakt
  • English blog
  • Search Icon

Pennen er mektigere

En blogg om håndskriving og skriveredskaper

Søndagssplitten – Manfred Lamy – en bauta er gått bort

Søndagssplitten – Manfred Lamy – en bauta er gått bort

24. januar 2021 Anders Kristiansen Comments 1 comment

Tidligere denne helga kom nyheten om at Manfred Lamy er død. Han var sønn av Carl Josef Lamy, som grunnla Lamy-fabrikken. Manfred har æren for at Lamy 2000 ble lansert i 1966, og han var sjef for Lamy fra 1973 og til han gikk av med pensjon i 2006. Det er få mennesker i verden som har hatt større betydning for fyllepennmarkedet fra midten av 1900-tallet og til i dag, og i anledning hans bortgang er det derfor på sin plass å vie ukens Søndagssplitt til ham, og til Lamy generelt.

Før vi snakker om Lamy, må vi si noen få ord om Osmia. Det var nemlig her det på mange måter startet. Böhler-brødrene grunnla Osmia-fabrikken i 1910 i Heidelberg, Tyskland. Osmia ble raskt et populært pennemerke (vi kan titt og ofte finne Osmia-penner på bruktmarkeder også her i Norge), men på slutten av 20-tallet gikk det trått, da konkurransen fra utallige andre tyske pennemerker begynte å bli tøff. Osmia ble derfor i 1928 solgt til Parker, som var på utkikk etter produksjonsfasiliteter i Europa. Parker satte inn sin europarepresentant til å lede den nyoppkjøpte fabrikken. Hans navn var Carl Josef Lamy.

Jobben i Parker må ha gitt den forholdsvis unge Lamy (han var 32 år gammel på dette tidspunktet) visse ambisjoner, og ikke minst erfaring og selvtillit til å starte for seg selv, for han ble ikke sittende hos Parker/Osmia særlig lenge. I 1929 sluttet han hos Parker, og kjøpte opp pennefabrikken Orthos. Han døpte den om til C. Josef Lamy GmbH, og startet med det sin egen pennefabrikk.

Carl Josef Lamy. Bilde: Lamy.com

Før vi skriver mer om Lamy skal vi bare ta en kjapp avsporing for å runde av historien om Osmia. Parker beholdt nemlig ikke den tyske fabrikken så veldig lenge. Etter børskrakket i 1929 gikk det på stumpene løs også for Parker, og i 1930 solgte de Osmia tilbake til de originale eierne, som snart lanserte Osmia Supra, en penn med en umiskjennelig likhet til Parker Duofold… I 1935 kjøpte Faber-Castell seg inn i Osmia. De hadde produsert blyanter av høy kvalitet siden 1761, men ønsket å utvide, og komme seg inn på fyllepennmarkedet. Til å begynne med laget fabrikken både Osmia- og Faber-Castell-penner, men gjennom de neste 20 årene ble de absorbert mer og mer av Faber-Castell, og utpå 50-tallet ble det ikke lenger produsert penner med Osmia-navnet. Faber-Castell, derimot, er fortsatt i full sving, både med blyanter og fyllepenner.

Men nok om det. Tilbake til Lamy!

Lamy-fabrikken produserte penner under navnene Orthos og Artus gjennom hele andre verdenskrig, og etter krigen begynte de å ta i bruk sprøytestøping av plast til noen av disse pennene. Dette var en forholdsvis ny teknikk blant penneprodusenter den gangen, men skulle etter hvert bli et at kjennetegnene til Lamys penner, og noe de fortsatt bruker mye den dag i dag.

I 1952 kom den første pennen med Lamys eget navn. Den het Lamy 27, og var rettet mot studenter og skoleelever. Inspirert av Parker 51 hadde den en innkledd splitt, og var den første tyske fyllepennen med dette designelementet.

Reklame for Lamy 27

Manfred Lamy, sønn av selskapets grunnlegger Carl Josef, begynte å jobbe i farens firma da han var 26 år, i 1962. Han ble da ansatt som markedssjef, og hadde et uttalt mål om å fornye selskapet. Fram til da hadde Lamy siktet seg inn på lavpris-delene av markedet, og primært laget skole- og studentpenner, men Manfred ønsket å også produsere mer standsmessige penner.

Det første resultatet av denne satsningen kom i 1964, og het Lamy Exact. Dette var den første kulepennen som ble produsert i Tyskland. Den hadde et moderne og strømlinjeformet design, og var av høy kvalitet. Utseendemessig var den faktisk ikke helt ulik Lamy 2000, som kom to år senere.

Reklame for Lamy Exact

Lamy 2000 var den første pennen Manfred var initiativtager for. Han var inspirert av designestetikken til merker som Braun og Olivetti, og hadde lyst til å lage en moderne fyllepenn etter Bauhaus-prinsippene. Han kontaktet designeren Gerd Alfred Müller, som tidligere hadde jobbet for Braun, og sammen utviklet de Lamy 2000. Dette var pennen som endret alt for Lamy, og som staket ut kursen de skulle følge gjennom det neste halve århundret. Det var en banebrytende penn på alle måter. Bauhaus-stilens ideer om «form følger funksjon» var i høyeste grad gjeldende, og her hadde man en penn som var helt ribbet for alt av pynt og mikkmakk som andre penner hadde. Her var det ingen ringer i gull, ingen utsmykket klips eller inngraverte dekorasjoner på pennekroppen. Det var ingen fargerike materialer, men sort makrolon og børstet stål. For øvrig to materialer som var helt nye for penneindustrien på det tidspunktet. Det var en ren og funksjonell penn, og denne renheten gjorde pennen stilig, moderne og fremtidsrettet. Hvem skulle trodd det av en fyllepenn? Fyllepenner begynte allerede på sekstitallet å bli avleggs, men her kom det en penn som var alt annet enn gammeldags!

Lamy 2000 Bauhaus, en spesialutgave som kom i 2019

Lamy 2000 ble umiddelbart populær, og konkurrerte snart med andre langt mer luksuriøse pennemerker om de samme kundene. I dag, 55 år senere, er Lamy 2000 fortsatt i produksjon. Den er nær sagt uendret, fremstår fortsatt den dag i dag som moderne og fremtidsrettet, og er fortsatt en av de mest populære fyllepennene på markedet.

Carl Josef Lamy gikk av med pensjon i 1973, og Manfred tok da over som sjef for selskapet. Manfreds innovasjonstanker og nyvinninger stoppet på ingen måte med Lamy 2000, og spesielt mot slutten av 70-tallet og utover 80-tallet begynte ting virkelig å ta av.

Lamy Safari

I 1980 kom de første utgavene av Lamy Safari, gjennom et samarbeid med designeren Wolfgang Fabian og markedspsykologen Bernt Spiegel. I første omgang kom de i tre farger – Savannah Green, Terracotta Orange og Charcoal Black, og målgruppen var yngre mennesker i alderen 10-15 år. Pennen var resultatet av lang tids forskning i barnepsykologi, testing og utprøving. Fargene, utformingen, og hele markedsføringen rundt pennene ble skreddersydd for å treffe målgruppen, og målet var å lage en penn som ungdommen syntes det var kult å skrive med. Den ble utstyrt med et ergonomisk grep som skulle oppmuntre til riktig håndstilling, og hele pennen ble støpt i ABS-plast.

Selv om Lamy la ned en betydelig innsats i utviklingen av Safari-pennene, var det nok ingen som hadde regnet med at de skulle bli så populære som de ble. En ting var at de traff målgruppen helt perfekt, men det var også svært mange utenfor målgruppen som likte de nye pennene. Etter hvert kom Lamy med nye utgaver i flere farger, og i dag, 40 år etterpå, er Lamy Safari den mestselgende fyllepennen i verden. Man kan finne den i et hav av forskjellige farger, og mange spesialutgaver som bare har vært produsert i en kort periode. Akkurat hvor mange utgaver som har kommet er jeg usikker på, men man finner en (muligens komplett) oversikt hos stationery.wiki. Lamy har for øvrig annonsert at årets spesialutgaver av Safarien vil være i Savannah Green og Terracotta Orange – de samme fargene som de originale utgavene fra 1980! Disse vil komme i løpet av februar.

Reklame for de nyeste spesialutgavene av Lamy Safari

I 1985 utvidet Lamy fabrikken, og kunne nå gjøre alt av plast-støping i egne lokaler (mye av dette hadde tidligere vært satt ut til andre fabrikker). Alle elementer av Lamy sine penner er etter dette produsert i Lamys fabrikk i Heidelberg. I 1989 begynner de dessuten også å lage sine egne blekk, og oppnådde med det full selvstendighet.

Men innovasjonene stoppet ikke med åttitallet. I 1991 kom de med Lamy Persona, en fyllepenn designet av arkitekten Mario Bellini. Pennen fulgte opp designestetikken fra tidligere Lamy-penner, og kjennetegnes ved den spesielle klipsen, som foldes inn i siden på hetta.

Lamy Persona. Bildet er hentet fra www.bellini.it

I 1994 lanserte de Lamy Lady, designet av Wolfgang Fabian (mannen som også sto bak Safari). Denne pennen hadde kropp i porselen (i samarbeid med Rosenthal AG), og var dekorert av den indonesiske kunstneren Sharon Jodjaja Yang. Pennen hadde to halvkuler (en på kroppen og en på hetta), som hindret den i å trille, ettersom den ikke hadde klips.

Lamy Lady. Bildet er hentet fra catawiki.com

Lamy har fortsatt å rulle ut det ene innovative designet etter det andre. Vi nevner i fleng Lamy Pico, Studio, Dialog, Aion, og mange flere. Alle i samarbeid med ulike designere. Alle med sine helt unike elementer som man rett og slett ikke finner på noen andre penner der ute.

Siden sekstitallet har Lamy alltid gått i andre retninger enn resten av pennemarkedet. De har vært modige, kanskje på grensen til dumdristige av og til, men det har lønt seg for dem gang på gang, og i dag er Lamy en av de største og mest gjenkjennelige fyllepennprodusentene i verden. Dette er mye på grunn av Manfred Lamys ledelse og måtene han valgte å gjøre ting på, helt fra Lamy 2000 i 1966 og til han gikk av med pensjon i 2006. Også etter det har selskapet fortsatt å følge den samme kursen, og den samme designestetikken som Manfred initierte for over femti år siden.

I dag har Lamy 380 ansatte, produserer åtte millioner penner i året, og omsetter for rundt 120 millioner euro. Selskapet har vunnet flere designpriser opp gjennom årene, deriblant den første «European Design Prize» som ble utdelt i 1988, og de har flere ganger vært vinnere av Designpreis Deutschland.

Manfred Lamy. Bilde: Tillmann Franzen/Lamy/dpa

Manfred Lamy gikk bort søndag 17. januar 2021, 84 år gammel. Han etterlater seg et gigantisk fotavtrykk, som strekker seg langt utenfor penneverdenen, og vil for alltid stå som en av de store innovatørene i bransjen. Hvil i fred.

Kilder

The Chronicle of the Fountain Pen – Martins, Leite, Gagean
Fountain Pens – A Collector’s Guide – Twydle
Lamy.com
Archyde.com
Tudos.no
Wikipedia.org

Toppbilde: Tillmann Franzen/Lamy/dpa, Lutz Sternstein/Lamy GmbH dpa/lhe/lsw

Print Friendly, PDF & Email

Historikk, Søndagssplitten
artus, bauhaus, c josef lamy gmbh, carl josef lamy, Faber-Castell, heidelberg, Lamy, Lamy 2000, lamy 27, lamy exact, lamy lady, lamy persona, lamy safari, manfred lamy, orthos, osmia, parker

Post navigation

PREVIOUS
Søndagssplitten – Leonardo Cuspide – Har jeg funnet den perfekte pennen?
NEXT
Blekkfang – Kyo-no-oto Nurebairo

One thought on “Søndagssplitten – Manfred Lamy – en bauta er gått bort”

  1. Bjørn sier:
    25. februar 2021, kl. 21:35

    Lamy Accent er en veldig god penn, dessverre sjelden nevnt – og alt for ofte oversett.

    Svar

Legg igjen en kommentar til Bjørn Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Ny til fyllepenner?

  • 10 Gode grunner til å skrive med fyllepenn
  • Oppdag gleden ved å skrive for hånd
  • Nybegynnerens guide til fyllepenner
  • Topp fem starterpenner
  • Guide til fyllepennvask
  • 10 myter om fyllepenner
  • Norske ord og termer

Tilfeldig innlegg:

Blekkfang – Herbin Vert Olive

Sommeren 2022 testet Anders alle 35 blekkene i D-serien til Herbin. Tudos donerte de fleste av blekkene til dette prosjektet, mot at Anders gav dem videre til andre fyllepennentusiaster. Jeg fikk græbba til meg noen stykker på et pennemøte i Trondheim, og blant dem var dagens blekk. Herbin Vert Olive er et lyst, gulgrønt…

Read More Read More

Print Friendly, PDF & Email

Faste spalter

  • Søndagssplitten
  • Kjartaniske vers
  • Blekkfang
  • Nylig fylt

Norske skriveredskaper

  • Den Norske Fyllepennfabrikk / PAN
  • Dorn / College
  • OMON
  • Arnold Wiig
  • Miller Pen Co
  • Norsk Reynolds
  • Norske Ballografverker
  • Norway Penholder
  • Norske blekkprodusenter
  • Den Norske Blyantfabrikk / Oslo Blyantfabrikk
  • Andre norske blyantfabrikker

Nyttige lenker

  • Sosiale medier:
  • Pen Addicts Norway (Facebook)
  • Nettbutikker:
  • Tudos
  • Lush Dive
  • Lille Notis
  • Fru Steens

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org
© 2025   All Rights Reserved.