I midten av august gikk jeg innom Østerlie Kunst & Farve , som er en butikk her i Trondheim som spesialiserer seg på materiell til kunstnere. Den startet opp i 1988, og har vel nærmest blitt en institusjon i Trondheim siden.

Da jeg var innom, snakket jeg litt med en av de som jobber der, og hun fortalte at de gjennom de siste årene har fått flere og flere spørsmål om fyllepenner, og at det er mange unge folk som kommer og spør etter det. Det er jo ikke noen hemmelighet for oss som holder på med fyllepenner at de har fått en renessanse, men det er likevel artig å høre.

Østerlie fokuserer primært på utstyr for tegning, maling o.l., samt noe kalligrafi. Det er ikke skriving som er hovedprioriteten deres, og de har aldri hatt et stort utvalg av fyllepenner, men det har hendt at de har tatt inn noen få. Jeg kjøpte for eksempel min første fyllepenn nettopp i denne butikken, en Faber-Castell Basic, i romjula 2015. Østerlie skal dermed ha sin del av æren for at jeg ble fyllepennentusiast. Hvis jeg husker riktig, hadde de også et lite utvalg av Caran d’Ache-penner inne for noen år siden. Det har de ikke nå lenger, men de har noen kalligrafi- og fyllepenner fra britiske Manuscript. Nylig har de også tatt inn fyllepennblekk fra Rohrer & Klingner.

Denne augustdagen spaserte jeg ut fra Østerlie med en Manuscript Clarity fyllepenn, samt en flaske blekk. Vi får ha blekket til gode til en senere anledning. I dette innlegget skal jeg skrive om pennen.

Manuscript er en del av D. Leonardt & Co., et britisk selskap som har laget pennesplitter og andre skriveredskaper siden 1854. De var blant de første som startet den britiske produksjonen av penner, og bidro sterkt til at Birmingham ble et slags maktsentrum for pennesplitter på midten av 1800-tallet. Gjennom en rekke oppkjøp og fusjoner på andre halvdel av 1800-tallet, vokste D. Leonardt & Co. seg til et stort selskap, og hadde på det meste over 3000 ansatte. I dag heter selskapet Manuscript, men eies fortsatt av den samme familien. Virksomheten har imidlertid gått over til å først og fremst distribuere skriveredskaper. De er distributører for en rekke kjente merker, og importerer blant annet Visconti, Conklin, Stipula, Diplomat, Monteverde, Private Reserve og mange flere til Storbritannia.

Men de lager noen egne produkter også. Det meste av det er mer spisset mot kalligrafi enn normal skriving, skjønt noen vanlige penner har de da også fått plass til i sortimentet sitt.

Clarity-pennene kommer i tre forskjellige klare og spreke farger: gul, grønn og blå, samt en sort variant. Selv endte jeg opp med å kjøpe den blå, selv om jeg også likte de andre fargene godt.

Designet er ikke allverdens å rope hurra for. Den har en gjennomsiktig kropp og hette, med ensfarget endeskrue, grep og toppskrue. I tillegg har den en sort ring med merkenavnet rundt midjen, og av en eller annen grunn et hvitt innlegg i hetta. Hvorfor kunne ikke dette vært gjennomsiktig, slik at man kunne se splitten også når hetta var på? Hva er da vitsen med en gjennomsiktig hette? Resultatet er en demonstrasjonspenn hvor man i praksis gjemmer bort en av de viktigste komponentene, nemlig splitten, og det bidrar til at helhetsinntrykket blir litt rotete og ufokusert.

Grepseksjonen har også to store hull som jeg ikke skjønner poenget med. Kanskje de er der for å vise litt mer av blekkpatronen? Skjønt, man ser jo egentlig nok av den gjennom pennekroppen til å vite hvor mye blekk man har igjen. Om noe kan jeg bare tenke meg at hullene i grepseksjonen potensielt utgjør en ekstra risiko for lekkasje.

Utover dette er Manuscript Clarity på ingen måte noen dum penn. Den har en praktisk hette som bare kan dras av og på uten skruing. Veldig greit hvis man trenger pennen til å ta kjappe notater her og der. Plastmaterialet fremstår som solid, og pennen ligger godt i hånda. Den er ganske lett i vekt (13 gram, med to fulle patroner), og føles balansert enten man har hetta bakpå enden eller ikke.

Pennen fylles ved hjelp av patroner i standard internasjonal størrelse. Man kan også få kjøpt omformer til den, men denne er ikke inkludert med selve pennen. Jeg hadde ikke noen ledig omformer som passet, så jeg har foreløpig kun brukt de to medfølgende patronene.

Skrivemessig er jeg positivt overrasket over denne pennen. Den har en medium-splitt, men skriver ganske vått, så den føles vel egentlig mer som en broad. Splitten er perfekt justert rett ut av pakken, og skriver svært uanstrengt. Pennen skriver også fint kun under sin egen vekt, som man ikke alltid opplever med penner i denne prisklassen.

Den koster kr. 220,-, hvilket gjør den et ørlite knepp billigere enn penner som Lamy Safari, Kaweco Sport og Pilot Metropolitan. Kvalitets- og designmessig ville jeg sagt at den lå et sted midt mellom disse tre og Platinum Preppy, og dermed synes jeg kanskje at prisen er litt for høy i forhold til hva man får. Samtidig er ikke 220 kroner mye for en fyllepenn, og hvis jeg skal se kun på skriveegenskaper, er den fint på høyde med de beste i dette prissjiktet.

Manuscript Clarity er en enkel og upretensiøs penn som skriver veldig godt. Den vil fungere bra som en starter-penn for de som er nye til fyllepenner, men gjør også en glimrende jobb som en daglig brukspenn, selv for de mer erfarne penneentusiastene.

---

Jeg vil til slutt nevne at jeg fikk 20% rabatt hos Østerlie da jeg fortalte at jeg hadde en penneblogg, og gjerne kunne tenke meg å skrive en omtale av pennen. Jeg har som vanlig ikke latt det påvirke meningen min om pennen, eller hva jeg har skrevet i omtalen.