Det er to og en halv måned siden sist jeg tok en runde med vasking og fylling av penner, så nå var det sannelig på tide. De har holdt lenge, noen av de jeg fylte sist! Det var tidlig i februar, og da tok jeg utgangspunkt i låtene på Sleep Tokens album Take Me Back to Eden da jeg valgte penner og blekk. Denne gangen har jeg gjort det betydelig enklere for meg selv.

Pennemappa jeg pleier å ha med meg på jobb har plass til seks penner, så for å holde det innenfor kontrollerte rammer, bestemte jeg meg for å begrense meg til det denne gangen. Jeg hadde ikke noen spesiell strategi, eller noe jeg brukte som inspirasjon til penn- og blekkvalgene mine. Jeg prøvde å velge noen penner og blekk jeg ikke har brukt på en stund (med et par unntak). Jeg fant også ut at ett merke kun skulle være representert én gang, altså er det både penner og blekk fra seks ulike merker.

Jeg bukte ikke så mye tid på å gruble over hverken penner eller blekk denne gangen, men ble i grunnen ganske fornøyd med utvalget jeg endte opp med.

Jeg oppdaget en snedig ting underveis. Jeg syntes Noodler’s Air-Corps Blue-Black var veldig lyst og turkist da jeg først fylte pennen med det. Da jeg undersøkte saken nærmere oppdaget jeg at blekket i flasken var mye mørkere i bunnen enn i toppen. Det kunne virke som at noen av fargepigmentene hadde sunket i flaska. Med skimmerblekk er det jo sånn at man vanligvis må riste på flasken før man fyller fordi glitteret samler seg i bunnen, men jeg kan ikke si jeg har vært borti at dette kan skje med vanlige blekk før. Uansett: jeg ristet flasken godt og fylte pennen på nytt, og da ble det en helt annen farge!

Her kommer noen flere bilder. Sitatene er fra This Side of Paradise, som var debutromanen til F. Scott Fitzgerald. Jeg har lest The Great Gatsby av samme forfatter flere ganger, og har i noen år tenkt at jeg burde lese de andre bøkene hans også. Han rakk dessverre ikke å skrive så veldig mange av dem, så jeg kommer nok til å spre dem litt utover en lengre periode, for å ikke sluke alt på en gang, men jeg leste altså This Side of Paradise tidligere i vår.

Boken ble utgitt i 1920, da forfatteren var 23 år gammel, og var et av de første litterære verkene som tok for seg 1920-årenes ungdomsopprør og jazzalder-generasjonen.