Søndagssplitten – Nylig fylt – Fransk blekk-bonanza

5. juni 2022 Anders Kristiansen Kommentarer 0 kommentarer

De siste par årene har det nærmest blitt en tradisjon at jeg fyller penner med en hel blekkserie i juni. For to år siden testet jeg alle de 24 blekkene i Pilot Iroshizuku-serien på denne måten. I fjor var det 29 blekk fra Private Reserve Ink. I år bestemte jeg meg for å prøve hele D-serien til J. Herbin.

Denne blekkserien består av 35 blekk, og jeg hadde ingen av dem fra før. For et par måneder siden kontaktet jeg derfor Tudos, som fører disse blekkene her til lands, for å høre om de kunne være behjelpelige med blekkprøver. Å kjøpe 35 fulle flasker ville vært en i overkant drøy utgift for ett blogginnlegg. Alternativt kunne jeg kanskje kjøpt blekkprøver fra utlandet, men Tudos slo på stortromma, og valgte å sende meg fullverdige flasker av alle Herbin-blekkene de hadde på lager (30 flasker i alt). Tusen takk til Tudos for det!

Avtalen med Tudos er at jeg skal gi bort flaskene på neste pennemøte i Trondheim. Vi har ikke planlagt noe møte enda, men regner med vi prøver å få det til i løpet av sommeren en gang.

De fem blekkene Tudos ikke hadde på lager i denne serien, bestilte jeg fra Cult Pens, så den siste uka har jeg fått testet absolutt hele serien:

Hvis jeg skal beskrive denne blekkserien helhetlig med bare ett ord, ville jeg kalt den “sommerlig”. Det passer jo fint nå i juni. Kombinasjonen av farger gjør at serien framstår lys og lett. Dette er med andre ord perfekte sommerblekk.

Blekkene oppleves generelt som ganske våte, og flyter bemerkelsesverdig godt i pennene – med noen få unntak. Aurora-pennen min er som vanlig en diva, og måtte “primes” for å skrive etter at den hadde ligget et par døgn. Da var det mer overraskende at Leonardo Cuspiden min, som jeg aldri har opplevd problemer med tidligere, slet med blekkflyten etter at jeg fylte den med Herbin Bleu Pervenche. Så snart jeg flekser ørlittegrann med splitten, stopper blekkflyten, og jeg må skru på stempelet for å få mer blekk ned til spissen. Jeg hadde også litt problemer med flyten i en av Conklin-pennene, men det tror jeg ganske sikkert bare var pennen som gjorde seg vanskelig. Bortsett fra det sitter jeg med et veldig godt inntrykk av skriveegenskapene til disse blekkene.

En del av dem er litt for lyse til at de fungerer godt som skriveblekk. De virker nesten litt utvannet og blasse i fargene. Men samtidig har serien andre blekk som virkelig “popper” på papiret. Jevnt over synes jeg det er imponerende at Herbin har klart å finne 35 blekk som alle er vidt forskjellige. I de fleste blekkserier med såpass mange farger vil det vanligvis være noen blekk som ligner veldig på hverandre, men det er det påfallende lite av her. Unntaket er Diabolo Menthe og Bleu Azur, som fremstår som nesten helt like. I godt lys kan man kanskje se at Diabolo Menthe har et lite knepp mer grønt i seg, men de er såpass like at jeg lurer på hvorfor man har valgt å inkludere begge.

Mine personlige topp fem blekk i denne serien er disse:

I motsatt ende av skalaen liker jeg disse dårligst:

Blekkene jeg liker dårligst er også de lyseste i serien, og ikke så veldig anvendelige til normal skriving, slik jeg ser det. Det er nok mye av grunnen til at jeg ikke liker dem så godt. Fargene i seg selv har jeg egentlig ikke noe stort problem med.

Her kommer mer detaljerte bilder av hver penn/blekk. Blekkprøvene er tatt med en vanlig Col-O-Ring. I tillegg har jeg testet blekkene på en Col-O-Ring Oversize spiralblokk, samt notert noen tanker om hvert blekk i en GLP Creations The Author notatbok med 68 gsm Tomoe River-papir. Lista lenger oppe i innlegget er gjort på Rhodia-papir.