Jeg var innom Flying Tiger i Trondheim i sommer, og der fant jeg en pennepakke til 80 kroner, med 8 penner av forskjellige typer i. Jeg la merke til at den blant annet inneholdt en fyllepenn, og fant ut at jeg måtte kjøpe den for å teste.

Forhåpningene var ikke så veldig høye, spesielt etter fiaskoen med fyllepennene fra Søstrene Grene i vinter. Her var det enda en billig-kjede som hadde lansert en fyllepenn, liksom. Men som penneblogger er jeg selvfølgelig mitt samfunnsansvar bevisst. Dette er en av relativt få fyllepenner man får kjøpt i en norsk butikkjede. Da skal den naturligvis testes her på bloggen!

I pakken var det en kulepenn, en rullepenn, en trykkblyant, to gelpenner, en stilograf, en merketusj, og en fyllepenn. Det er et fint utvalg med penner. Alle kom med sort blekk, hvilket gjør at det er litt bortkastet med to gelpenner. Her synes jeg de enten kunne hatt et blekk i en annen farge i en av dem, eller eventuelt byttet ut den ene med en filtpenn, som settet ikke inneholder. For øvrig er det litt ulikt design på de to gelpennene. De har ulikt grep og klips, og er i forskjellig farge, selv om blekket er det samme. Jeg synes den rosa varianten var litt mer komfortabel enn den blå-grå, og den kjentes også ut til å gli litt lettere bortover papiret, skjønt forskjellen var bare så vidt merkbar.

Merketusjen kunne med fordel hatt en mer synlig farge. Den har en blass rosafarge, som jeg synes forsvinner litt på papiret, som jo er den motsatte effekten av den man gjerne vil ha i en merketusj. Det sagt, så liker jeg at den har to spisser: en bred tusj i den ene enden, og en spiss i den andre.

Pennene er laget i forholdsvis sprø støpeplast, og allerede etter et par uker klarte jeg å knekke klipsen på kulepennen, mens jeg bare satt og fikla med den. Det er ikke skyhøy kvalitet på disse pennene, men det forventer man kanskje heller ikke av Flying Tiger. Det viktigste er tross alt hvordan de skriver.

Jeg er ikke spesielt begeistret for kulepennen. Den er litt for glatt og konturløs til at den er god å holde, og spissen glir ikke så godt over papiret som den kunne ha gjort. De andre pennene synes jeg alle overgår forventningene mine. Rullepennen er spesielt god å skrive med.

Rullepennen er kanskje den med det fineste utseendet i denne pennepakken, bortsett fra at det nesten ser ut som det mangler noe på toppen av hetta. Pennekroppen på denne og på fyllepennen er i samme burgunder-farge og materiale, og jeg synes det er en fin farge.

Stilografpennen består av et tynt metallrør som blekket kommer ut av. Det er samme type penn som Rotring Rapidograph, og denne typen penner brukes tradisjonelt til teknisk tegning, blant annet. Jeg har ikke hatt mange slike penner opp gjennom årene, så det er vanskelig for meg å sammenligne den med andre av samme type, men den er god å skrive med.

Alle pennene med hette kan uten problem montere hetta bakpå pennen når man skal bruke den, hvis man ønsker det.

Så var det fyllepennen da. Den minner litt om Platinum Preppy. Den fylles ved hjelp av en patron (i standard internasjonal størrelse), og skriver i grunnen like godt som en Preppy. Den framstår som en billigpenn i material og design, men mer enn det forventer man jo heller ikke av en penn i denne prisklassen. Den skriver imidlertid helt ypperlig, og langt bedre enn man normalt kan forvente av en slik penn. Splitten glir glatt og elegant over papiret, og legger igjen akkurat passe mengde blekk. Pennen veier nesten ingen ting, men skriver lett også kun under sin egen vekt. Man kan egentlig ikke be om så mye mer av en fyllepenn til under hundre kroner.

Trodde jeg!

Jeg fikk et veldig godt førsteinntrykk av fyllepennen rett etter fylling, men et døgn senere begynte den allerede å virke litt tørr på en del nedstrøk. Dagen etter den første fyllingen var jeg ikke lenger like overbevist. Jeg fylte pennen for første gang 28. juli. Her er en kort logg fra de neste par ukene etter det:

---

Lørdag 29. juli: Pennen virker litt tørrere enn den var i går. Hmm… Jeg skal la den ligge i noen dager før jeg tester den igjen. Det kan være verdt å prøve med et annet blekk også for å se om det hjelper, ettersom jeg ikke aner hvilke egenskaper blekket i den medfølgende patronen har. Det kan jo også være det som er problemet.

Torsdag 3. august: Jeg testet fyllepennen igjen, og den skriver ikke lenger. Patronen er full, men det er ingen blekkflyt ned til splitten, som er helt tørr…

Fredag 4. august: jeg har vasket pennen.

Lørdag 5. august: jeg fylte pennen med Waterman Inspired Blue. Det tok ekstremt lang tid før blekket jobbet seg ned til splitten (da jeg satte inn den medfølgende patronen første gang jeg brukte pennen gikk det på bare sekunder, nå tok det nesten en halvtime). Noen timer senere er den allerede litt treg å få i gang, men når jeg først har fått blekket til å flyte, skriver den ganske fint.

Søndag 6. august: Pennen skriver ikke, og jeg klarer ikke å tvinge den i gang. Den virker helt tørr.

Mandag 7. august: klemte ganske mye på blekkpatronen for å prøve å presse mer blekk gjennom lederen. Fikk pennen til å skrive igjen, og da fungerte den veldig fint resten av kvelden.

Tirsdag 8. august: fyllepennen skriver fortsatt like bra som i går! Mye bedre enn den gjorde et døgn etter forrige fylling. Kan det være at man rett og slett må klemme litt på patronen når man har satt inn en ny, for å tvinge i gang blekkflyten? Jeg lar den ligge, og prøver igjen om noen dager.

Onsdag 9. august: jeg hadde et lite håp, men det er borte nå. Pennen har sluttet å skrive, igjen… Jeg har gitt den mye godvilje, men nå tror jeg at jeg gir opp. Søren også…

---

Veldig synd, for den virket lovende etter fylling, men når den tørker inn så raskt er ikke dette en penn jeg kan anbefale, dessverre. Det er skuffende… Søstrene Grene-pennene skrev også veldig godt rett etter fylling. Denne tørker ikke fullt så raskt som dem, men den er heller ikke langt bak. Jeg hadde håpet at jeg skulle slippe å sammenligne den med dem, men jeg må nok bare innse at den tilhører samme kategori: elendig møkkapenn, som ikke er verd billigplasten den er støpt av! Det er også veldig synd at det skal være så mye trøbbel med fyllepennen, når de andre pennene i denne pakken faktisk er overraskende gode. Da blir dette, i likhet med Søstrene Grene sine fyllepenner, enda et produkt som potensielt bare vil bidra til at folk får feil oppfatning av fyllepenner. Det er kanskje det som er det mest irriterende med dette.

Flying Tiger skal ha et ørlite pluss for at de i hvert fall ikke har kopiert en annen penn. Ja, det er visse likheter med Platinum Preppy, men alt i alt er dette så vidt jeg vet et originalt design. De har dermed unngått den andre store synden som Søstrene Grene begikk, uten at det hjelper så veldig når pennen uansett ikke skriver.

Pennesettet i seg selv er vel verdt de 80 kronene det koster, men om dette blir folks første møte med en fyllepenn, frykter jeg at det i hvert fall ikke vil rekruttere noen nye fyllepennentusiaster til hobbyen. Man kan si mye om den kinesiske penneindustrien, men min erfaring er at de i det minste stort sett lager penner som fungerer. Nå har jeg i løpet av et drøyt halvår testet to kina-produserte penner fra norske butikker hvor det ikke har vært tilfellet. Hva sier det om kvalitetssikringen til disse butikkjedene, når de klarer å finne de eneste kinapennene som ikke virker? DET lurer jeg på!

---

Les også:

Ukas omtale – Kalligrafisett fra Flying Tiger
Søndagssplitten – Fyllepenn fra Søstrene Grene