Søndagssplitten – Status for samlingen – Mars 2023
Jeg flyttet inn i ny leilighet i oktober i fjor, og selv om jeg for det meste hadde fått ting på plass før jul, har store deler av pennesamlingen min ligget nedpakket i en eske fram til denne uka. Brukspenner og blekk hadde jeg pakket ut, men samlingen med gamle norskproduserte penner og blekk har jeg måttet ventet med til jeg fikk på plass et ordentlig skap til den.
En av gledene med å samle, er – i hvert fall for meg – å finne ut hvordan man skal vise fram samlingen sin, hvordan man skal organisere den i en slags utstilling. Tidligere denne uka var jeg en tur på IKEA og kjøpte meg en Billy-hylle med glassdører, og dermed kunne jeg endelig nå på fredag – etter fem måneder – pakke ut samlingen og begynne å organisere den slik jeg vil ha den. Fredagskvelden gikk med andre ord til å finne ut hvordan jeg ville dandere samlingen bak de to glassdørene. Det var en veldig fin måte å innlede helga på.
Mens jeg tidligere gjorde alt jeg kunne for å ha absolutt hele samlingen utstilt, har jeg nå heller tatt ut et representativt utvalg. Det vil si, det meste er her, men noen få ting er lagt i en skuff, ute av syne. Plasshensyn trumfet til slutt ønsket om å vise fram alt. Dette er dessuten ikke ment å være en stillestående utstilling, men heller en levende samling som vil gjennomgå konstante justeringer, spesielt etter hvert som det kommer til flere gjenstander.
Foreløpig er det ikke så mye nytt i samlingen siden sist jeg skrev om den i september 2021. Mest fordi jeg har vært i sparemodus de siste par årene i påvente av boligkjøp. Jeg tenkte likevel det var fint å gi en ny oppdatering nå, både ettersom det er en stund siden sist, men også fordi samlingen er flyttet, og organisert på en ny måte.
Det er likevel noen få nye ting her. Den mest interessante av disse er kanskje festskriftet fra 1919 til skuespilleren Egil Eide. Jeg har ikke noe forhold til publikasjonens hovedperson, men den er trykket av Eberh. B. Oppi kunstforlag, som var samme firma som produserte Pan-pennene. Ikke nok med det: festskriftet ble kun trykket i 300 eksemplarer, som alle er nummerert og signert for hånd av Eberhard Bredesen Oppi selv. Jeg skal være ærlig nok til å innrømme at forleggerens originalsignatur var det som først og fremst lokket meg til å kjøpe denne boken. Jeg synes den gjør seg godt som et bakteppe for noen av de finere Pan-pennene i samlingen (i tillegg inneholder den faksimiler av to håndskrevne brev fra Bjørnstjerne Bjørnson, som også var et lite trekkplaster).
Et annet nytt tilskudd, som i og for seg ikke har så mye med pennesamlingen å gjøre, men som jeg likevel synes passer fint inn, er bildene av (den gang) kronprins Olav og kronprinsesse Märtha. Jeg er usikker på akkurat når disse bildene er tatt, men de ser ganske unge ut, så jeg tipper at det i hvert fall ikke kan ha vært lenge etter at de giftet seg i 1929.
Kniven som står i Northman-boksen har jeg for så vidt hatt i en del år, men jeg tror ikke jeg har vist den fram her før. Den har en spesiell betydning for meg. Skaftet er nemlig laget av en sprukket stav fra marimbaen min. De dypeste stavene på en marimba er ganske tynne på midten, og kan lett sprekke hvis man er uheldig og spiller for hardt. Da jeg kjøpte en ny stav for å erstatte den som var ødelagt, ga jeg den gamle staven til en knivmaker, og noen måneder senere fikk jeg en kniv i retur laget av blant annet treverk fra marimbastaven. Dette er Honduras-rosentre, og ikke et materiale det er lett å få tak i, så det er ganske eksklusivt. Jeg har ikke spilt så mye marimba etter at jeg fullførte musikkstudiene, og etter hvert ble det vanskelig å forsvare å ha et såpass plasskrevende og dyrt instrument som jeg nesten ikke brukte, så for noen år siden solgte jeg den. Denne kniven er dermed det eneste jeg har igjen av dette flotte instrumentet, og den har derfor stor affeksjonsverdi for meg. Jeg synes den passet fint sammen med penneboksen fra Northman, som ble laget spesielt til meg, og som sammen med de to pennene var en gave jeg satte veldig stor pris på.
Jeg har forresten tatt vare på en annen sprukket stav fra marimbaen også. Drømmen er å få laget en fyllepenn av den med tid og stunder. Jeg må bare finne den rette pennemakeren først. Det må være noen som vet hva de holder på med, så jeg er sikker på at det blir en god penn. Det er også visse utfordringer med å eksportere/importere Honduras-rosentre, så det beste hadde kanskje vært om den slapp å krysse landegrenser.
Noen flere bilder:
Til venstre har vi en samling med blekkflasker fra Eckell & Holmby. Noen av disse er uåpnet, og over hundre år gamle. Bildet av Nidarosdomen er et postkort utgitt på Eberh. B. Oppi Kunstforlag (man kan så vidt se den runde Oppi-logoen nederst i høyre hjørne på kortet).
Her har vi en garantiseddel og en fyllepenn fra Den Norske Fyllepennfabrikk (eid av Eberh. B. Oppi). Til høyre en publikasjon fra Oppis kunstforlag med 25 bilder fra kongefamiliens hjemkomst i 1945.
Et utvalg Pan-penner fra Den Norske Fyllepennfabrikk. Pennene er for det meste fra 50-tallet, med unntak av et par (den som ligger lengst til venstre, og den som står ytterst til høyre), som kan være fra så tidlig som slutten av 30-tallet. Bak har vi festskriftet til Egil Eide, med Eberhard B. Oppis originale signatur.
Fra venstre har vi to blekkflasker fra Brandt. Bak dem et garantibevis og en eske fra College Fyllepennfabrikk. I treskrinet ligger en Dorn penn (nærmest kamera) og tre College-penner (Dorn-fabrikken skiftet navn til College i 1953, så disse er alle fra samme fabrikk). Foran har jeg et lommeur som opprinnelig tilhørte broren til farfaren min. Ved siden av den ligger morfars gamle Pan formpoint, og oppi krabbe-penneholderen ligger min Oldefars Pan 27, foran en bruksanvisning fra College Fyllepennfabrikk.
Diverse Pan-skolepenner fra Den Norske Fyllepennfabrikk. Delene til disse ble importert fra Tyskland, og pennene ble kun montert i Norge. Disse er fra 60-tallet og utover, muligens så sent som 80-tallet. Den svarte pennen i esken er en eldre Pan Junior, trolig fra 30- eller 40-tallet. I bakgrunnen er det et lite utvalg Pan-esker, samt en uåpnet storflaske “skrive & kopiblæk” fra C. N. Rode. Flasken er over hundre år gammel.
Et utvalg av blekkflasker fra Barnengens Tekniske Fabrikk. De eldste av disse er nok rundt hundre år gamle. Den nyeste (på midten foran), er antakelig fra 50- eller 60-tallet.
Til slutt bildene av det gamle kronprinsparet. Foran ligger noen flere Pan-penner fra 60-tallet, samt en uåpnet flaske skrive- og kopiblekk fra Teknisk-kjemisk Fabrikk “Aga”. At flasken er merket med “Kristiania” tyder på at den er fra før 1924. I likhet med flere av blekkflaskene i samlingen er den i usedvanlig god stand til å være såpass gammel.
Hvor går veien videre for samlingen min? Vel, jeg kommer til å fortsette å kjøpe ting jeg kommer over som jeg synes er relevant, men jeg er spesielt på utkikk etter blyanter fra Oslo Blyantfabrikk og Den Norske Blyantfabrikk, fyllepenner fra OMON og Arnold Wiig, samt kulepenner fra Norsk Reynolds og Norske Ballografverker. En flaske eller to med ørneblekk fra Carl A. Høyers Stomatolfabrikk hadde heller ikke vært å forakte. Med tid og stunder skal utstillingen min kurateres forsiktig, og bare bli bedre og bedre.
Les også:
– Søndagssplitten – Status for samlingen – September 2021
– Status for samlingen – september 2020
– Søndagssplitten – Status for samlingen (januar 2020)
