Ukas penn – Northman Office
For litt over en måned siden skrev jeg et innlegg om fyllepenner i Norge i dag, hvor jeg blant annet nevnte Northman. Northman er et nystartet initiativ for å tilby håndlagde fyllepenner av tre til det norske markedet. Merket drives av Adrian Stefanescu i Arendal, og er fortsatt i startgropa, men de har så smått begynt å selge noen penner nå.
Før jeg fortsetter denne omtalen er det viktig å nevne at jeg har hjulpet Northman med en del oversettelser fra engelsk til norsk i forbindelse med teksten i garantibeviset, samt noen innlegg i sosiale medier (Adrian er fra Romania, og trengte litt hjelp med de norske tekstene). Jeg tilbød meg også å komme med tilbakemeldinger og forbedringsforslag for pennene deres, og som takk for hjelpen sendte de meg to penner i gave. En av disse var denne, en Northman Office, med tilleggsbetegnelsen «Brikdalsbreen». Northman har ikke lagt føringer for hva jeg skal skrive, og som vanlig vil jeg prøve å gjøre omtalen så balansert som mulig.
Det første man legger merke til ved denne pennen er naturlig nok det vakre treverket. Northman er inspirert av norsk natur og historie, og bruker norsk treverk. Denne pennen er dreid av roten fra et lønnetre, og deretter pusset og lakkert. Jeg antar det er lagt til en farge her også, men man ser veldig godt konturene i treet likevel, og dette får pennen til å fremstå som varm og levende, selv om den blågrønne fargen i seg selv er relativt kjølig.
Det er litt synd at metalldelene i pennen, inkludert grepseksjonen, nesten motarbeider dette. Metallet blir kaldt og livløst, og dette stjeler litt av lunheten som treverket tilfører. Dette er spesielt problematisk i grepseksjonen. Ettersom det er der man holder pennen, blir man nesten litt snytt for følelsen av å holde en trepenn. Man kan se at store deler av pennen er håndlaget av et levende materiale, men man kjenner ikke dette så godt i fingrene, ettersom de delene av pennen man er i direkte kontakt med er av metall.
Grepseksjonen er i tynneste laget for min smak, men hvis man har mindre hender, eller av andre grunner foretrekker penner med tynt grep, vil ikke dette være noe problem. Jeg opplever at tyngdepunktet i pennen er så godt som perfekt for meg, så selv om grepet er tynt, blir pennen liggende behagelig i hånda. Jeg tar meg selv i å søke mot treverket, og holder ganske langt bak når jeg skriver med denne pennen. Da blir treverket liggende og hvile mellom tommelleddet og roten på pekefingeren, og dette gjør at jeg kan slappe mer av i fingertuppene når jeg skriver. Tykkelsen på selve grepseksjonen blir dermed mindre viktig.
Hetta kan skrus fast i enden av pennen. Mange vil nok foretrekke denne konfigurasjonen, ettersom pennen er i korteste laget uten hetta. Med hetta bakpå blir pennen litt mer baktung, men ikke så mye at jeg opplever den som vanskelig å skrive med. Sammenlignet med andre penner hvor hetta står såpass langt bak, er den overraskende godt balansert slik som dette, selv om jeg personlig fortsatt finner den mer komfortabel uten å sette hetta bakpå. Det at grepseksjonen er såpass tynn merkes også spesielt godt når man har hetta postert, ettersom man da må gripe litt hardere for å kontrollere pennen.
Splitten på denne pennen overrasket meg positivt. Det er en ganske liten stålsplitt, og jeg må innrømme at jeg ikke hadde så veldig store forventninger til hvordan den kom til å skrive. Men den skriver veldig godt! Den glir mykt og behagelig over papiret, med en ørliten motstand som gir pennen en taktil følelse når man skriver med den. Splitten er ikke fleksibel, men den gir akkurat nok variasjon til at du får liv i streken. Det er også gøy at Northman har fått lasergravert logoen sin på splitten. Det er denne sansen for detaljer som allerede får denne lille pennemakeren fra Sørlandet til å skille seg ut fra andre som gjør dette på hobbybasis.
Dette er en såkalt «kit pen», hvor metallkomponentene er kjøpt inn fra utlandet, og treet er dreid og bearbeidet hos Northman. Kit pens er en glimrende måte å komme i gang med penneproduksjon på, ettersom man slipper å bruke masse tid, penger og energi på å finne ut hvordan man skal lage blekkleder, grepseksjon og fyllemekanisme, og hvordan man skal få hetta helt tett slik at ikke pennen tørker inn. Jeg berømmer virkelig initiativet fra Adrian Stefanescu og Northman, og synes det er kjempefint at vi har noen i Norge som faktisk er villig til å satse på fyllepennproduksjon. Når det er sagt, blir pennene nødvendigvis litt mindre unike når man bruker slike kits, som også er tilgjengelige å kjøpe for alle andre som ønsker å lage penner selv. Pennesettene legger dessuten ganske store føringer for utseendet på pennene, og hvordan de lages, noe som på sikt vil begrense designet på pennene en god del.
Jeg håper derfor at Northman etter hvert vil lete etter måter å lage flere av komponentene i pennene sine selv. Etter å ha hatt en del kontakt med Stefanescu har jeg også inntrykk av at det er det som er målet hans, men det er selvfølgelig en stor og kostbar prosess å både lære seg hvordan det skal gjøres, og ikke minst skaffe verktøy, utstyr og materialer til å gjøre det. Northman har store visjoner, og det blir spennende å følge utviklingen videre. Foreløpig synes jeg det ser svært lovende ut, og de første pennene deres vitner om en pennemaker som drives av en stor kjærlighet til håndverket og materialene han jobber med, og ikke minst til fyllepennen og skrivekunsten. Hvis han klarer å ta vare på denne kjærligheten, og bringe den videre, kan dette bare bli bedre og bedre.
Pennene i Office-serien koster kr. 1 200,-, som på ingen måte er noen upris for en penn som dette. Det lå noen eksemplarer ute på Finn.no for noen uker siden, men disse ser ut til å være utsolgt nå. Hvis du ønsker å kjøpe en av disse pennene anbefaler jeg å kontakte Northman gjennom Facebook-siden deres.