For et par helger siden bestemte jeg meg for å sette i stand et par Parker-penner jeg har hatt liggende lenge, nemlig en Vacumatic og en 51. Dette er to legendariske pennemodeller, som sammen med Duofold har mye av æren for at Parker i sin tid ble verdens største og mestselgende fyllepennmerke. Vacumatic og 51 har vidt forskjellige fyllemekanismer, og ulike hensyn som må tas når man skal reparere dem. De er også ganske forskjellige fra de fleste andre fyllepenner.

Begge disse har sine spesielle utfordringer, og kan være vanskelige å demontere hvis man ikke vet hva man holder på med. Jeg har ikke veldig mye erfaring med disse modellene selv, men har demontert og reparert de jeg har i mitt eget eie for noen år siden. Parker 51 har jeg også reparert for andre ved et par anledninger.

Jeg tenkte å ta for meg hver av de to pennene i dette innlegget, og gå gjennom hvordan jeg overhalte dem, hva som gikk bra, og hva som ikke gikk så bra. Det er alltid NOE som ikke går helt etter planen…

La oss begynne med vacumaticen.

Parker Vacumatic

Jeg har hatt denne pennen lenge, og har også demontert og reparert den tidligere. Da jeg monterte nytt diafragma på den min for noen år siden, brukte jeg feil verktøy til å skru inn pumpemekanismen (vi kommer tilbake til hva som er hva av de ulike komponentene). Det førte til slitasje på gjengene bakerst, slik at blindhetta i enden av pennen ikke har sittet særlig godt etterpå. Jeg har derfor lenge hatt lyst til å bytte ut pumpa med en ny. Jeg har hatt både delene og verktøyene jeg trenger til dette liggende i flere år, men det har ikke vært en kritisk ting å reparere, og pennen har vært fullt brukbar på tross av dette, så dermed har det heller ikke blitt gjort. Men nå var det på tide!

Demontering

For å skru ut pumpa på Vacumatic-pennene, trenger man et spesialverktøy som gir et godt grep rundt gjengene til blindhetta, men uten å ødelegge dem. Det var dette jeg gjorde feil første gang jeg restaurerte denne pennen. Siden den gangen har jeg skaffet meg en spesiell “vacumatic-tang” som er laget for dette formålet. Tanga har gjenger på innsiden som matcher gjengene på pennen. Dermed kan man skru den på, og få et fast grep uten at det er fare for å slite ned gjengene. Pumpa er ofte også limt på plass, så det kan lønne seg å bruke varme for å myke opp limet og materialene nok til at man kan skru den ut på en trygg måte. Bare pass på å ikke bruke for mye varme, da pennen er laget av celluloid, som har en lav smelte- og antenningstemperatur. Selv bruker jeg en varmepistol på laveste styrke. Man kan også bruke en hårføner, f. eks.

Jeg demonterte pennen helt; skrudde ut pumpa i ene enden og grepseksjonen (forstykket) i den andre. Splitten og blekklederen kunne da slås ut fra bakenden av forstykket.

Montering av ny pumpe og diafragma

Da pennen var helt demontert, vasket jeg den grundig, og passet på at det ikke var skit og lort på innsiden av pennekroppen. Deretter gjorde jeg klar ny pumpe. Det første jeg måtte gjøre da var å montere diafragmaen på pumpa. Dette er en gummisekk med en tupp helt fremst hvor det ligger en liten plastkule. Gummisekken ble klippet til slik at den var ca. 3 cm lang.

Deretter brukte jeg et annet spesialverktøy, en liten metallpinne med et hullrom helt fremst (man kan bruke en vanlig pinne også, så lenge den er tynn nok), til å dytte plastkula inn i enden av pumpa. Når det er gjort riktig, skal gummisekken henge fast frampå pumpa uten at man trenger å lime den. Pass på at gummisekken ikke står ut i en vinkel fra pumpa, men at den er rett.

Jeg hadde på litt talkum på sekken, og deretter vrengte jeg åpningen på den, og brettet tilbake slik at den ble liggende over tuppen på pumpa. Sekken limes ikke på her, for når pumpa skrus inn i pennen blir den liggende i klem mellom denne tuppen og en liten kant inne i pennekroppen, slik at den blir holdt på plass uten at det er nødvendig med lim. Når man trykker inn knappen i enden av pennen, vrenges diafragmaet, og når man slipper, går det tilbake. Det er dette som skaper vacuumet i pennen, slik at den kan suge opp blekk.

Når dette var gjort, smurte jeg på litt silikonfett på gummisekken, og skrudde pumpa på plass i pennen igjen, ved hjelp av vacumatic-tanga. Man kan teste om pumpa har et tett segl før man skrur inn forstykket. Dypp en finger i vann, og hold den over åpningen, trykk et par ganger på pumpa, og kjenn om du får et vacuum mot fingeren. Hvis pennen ikke suger til seg fingeren, har du ikke et tett segl, og bør sjekke om du har gjort alt riktig med pumpa og diafragmaet før du monterer resten av pennen.

Blindhetta

Det er visstnok et ganske vanlig problem at blindhetta ikke går ordentlig i kant med pennekroppen når man har tatt ut pumpa på pennen. I reparasjonssettet som Parker pleide å sende ut til Vacumatic-reparatører i hine hårde dager, inkluderte de litt micromesh nettopp for å kunne slipe ned denne skjevheten. Jeg gikk derfor løs på pennen min med micromesh, og satt en god stund og gnikket og gnudde på den i håp om å klare å slipe ned den lille kanten mellom pennekroppen og blindhetta.

I mitt tilfelle, viste det seg å være mer enn bare en liten skjevhet. Det ser ut til at hele den nye pumpemekanismen er bittelitt skjev, hvilket gjør at blindhetta ikke blir helt bra uansett. Micromesh-behandlingen hjalp litt, men til slutt orket jeg ikke å styre mer med det. Jaja… Den får være bra nok. Pennen fungerer som den skal, og det er uansett nyttig for meg å ha en Vacumatic jeg kan bruke til å øve meg på reparasjonsprosedyrer.

Splitten

Så gjorde jeg en dum feil: jeg klarte ikke å dytte splitten og lederen langt nok inn i forstykket da jeg skulle montere dem igjen. Det var rett og slett for trangt. Etter å ha strevd med det en stund, tenkte jeg at jeg hadde fått dyttet den langt nok inn til at det var greit, selv om den fortsatt stakk ca. en millimeter lenger ut enn den hadde gjort tidligere. Jeg fylte pennen, skrev noen få ord med den, og satte på hetta. Jeg fikk en rar motstand da jeg skrudde den på, og da jeg tok den av igjen for å undersøke saken, oppdaget jeg til min store skrekk at splitten hadde tatt oppi toppen av hetta, og blitt bøyd da jeg skrudde den på… Jeg trodde ikke marginene var så små, og hadde ikke regnet med at det skulle ha så mye å si om splitten sto et ørlite knepp lenger ut enn den hadde gjort tidligere. Så feil kan man ta…

Dermed var jeg fortsatt ikke helt ferdig med å reparere denne pennen. Jeg er ikke så veldig god på å rette opp splitter, men jeg gjorde et forsøk på å få bøyd tinene tilbake igjen, og lyktes til slutt høvelig greit med det, heldigvis, men det var tydelig at jeg også var nødt til å få splitten helt inn i forstykket. Jeg gjorde da det jeg burde ha gjort til å begynne med: jeg la hele forstykket, med splitt og leder i varmt vann en stund. Etter å ha fått varmet opp materialene litt, ble de mer føyelige, slik at det var mulig å få presset splitten helt inn.

Deretter tok det meg ganske mye tid å få finjustert splitten igjen. Til slutt fikk jeg den tilbake til omtrent der den var, og fikk den til å skrive uten alt for mye skraping. Det kan hende jeg bør gjøre en ørliten justering til på splitten, men inntil videre er jeg fornøyd med hvordan den skriver. Og kanskje mest lettet over at den skriver i det hele tatt, etter denne lille ekstra omveien…

Parker 51

Jeg har tre Parker 51 i samlingen min. Den ene har jeg hatt i en del år nå, og jeg har brukt den til å lære meg hvordan disse pennene skal demonteres og repareres. For et par år siden fant jeg to til på et antikvariat i Trondheim: en sort og en burgunder.

Jeg synes burgunder-pennen hadde en veldig fin farge, men splitten på den var ødelagt. Samtidig var klipsen knekt av på den sorte pennen. Det var dermed ganske innlysende at det kunne være aktuelt å kombinere de to til én komplett og fungerende penn, ved å flytte splitten fra den sorte pennen over til den andre, men de har ligget i en boks siden, og jeg har bare prokrastinert det bort.

Demontering

Fyllemekanismen i disse pennene minner mye om squeezy-omformerne som kommer med moderne Pilot Metropolitan-penner, og fremstår i utgangspunktet ikke som så veldig kompliserte. Samtidig er Parker-pennene konstruert på en litt mer kompleks måte, og har overraskende mange deler og aspekter ved seg som man kan bli nødt til å ta stilling til når man skal reparere den.

Demonteringen av Parker 51 er forholdsvis enkelt, men man er nødt til å bruke varme et par ganger for å løsne deler som er limt fast. Dette gjelder grepet, eller hylsa, som også dekker splitten (Parker kalte denne delen for “shell”). I motsetning til de fleste andre fyllepenner, ligger grepseksjonen som en hette, eller en hylse over splitten og lederen i denne pennen, og den er vanligvis limt på plass, så her må man til med varmepistolen. Jeg har erfart at man ofte må stå en stund med varmepistolen før den løsner.

Hvis man skal bytte blekksekken på denne pennen, er det montert en sekk-beskytter utenpå den. Dette er en metallhylse med en innebygget trykkfjær som man dytter inn for å fylle pennen. Beskytteren må man også bruke varme for å få løs, slik at man kommer til blekksekken. Blekksekkene som ble brukt av Parker var laget av et materiale som het “Pli-glass”, som jeg tror var silikonbasert. Dette er et veldig holdbart materiale, og det er sjelden de egentlig trenger å byttes. Jeg har gjort det på denne pennen mest for å vise hvordan, men det var egentlig ikke nødvendig.

Deretter er det ganske grei skuring. Samleren med blekkleder og splitt kan ganske enkelt bare dras rett ut, og det samme gjelder når man skal ha splitten og lederen ut av samleren. Blekksekken kan man også bruke varmepistolen på for å myke opp limet som holder den fast, slik at den løsner lettere. I tillegg kan man ta av metallringen på koblingsenheten (“connector”), som er den delen man til slutt sitter igjen med, som alle de andre komponentene er festet i. Metallringen holdes på plass av en o-ring som er der for å hindre lekkasjer ut gjennom kanten på grepseksjonen. O-ringen kan morkne med tiden, og kan med fordel byttes når man først har plukket pennen fra hverandre.

Montere ny blekksekk

Dette er en enkel operasjon. Blekksekkene til Parker 51 kommer i riktig tykkelse og lengde, så man trenger ikke å klippe den til, slik man ofte må med andre fyllepenner. Den kan festes til koblingsenheten med enten skjellakk eller klar neglelakk.

Splitt og blekkleder

I dette tilfellet skulle jeg bytte splitten, så jeg måtte også demontere den andre Parker 51-pennen jeg hadde for å hente ut splitten fra den.

Blekklederen kan være litt tricky på Parker 51. Den består av to deler: selve blekklederen, og et langt lufterør som stikker ut i bakkant, og som skal gå gjennom mesteparten av blekksekken. Røret sørger for at luften flyter inn og ut, og uten dette er det vanskelig å få fylt pennen ordentlig. De originale lufterørene er laget i et materiale som blir ganske sprøtt med årene, og de har en tendens til å knekke rett nede ved kanten på det lille hullet de er montert i på blekklederen. Man får kjøpt nye lufterør, men da har man en utfordring med å få ut restene av det gamle fra lederen, slik at det nye kan monteres. Det kan gjøres med en tynn hånddrill, men jeg har opplevd at det er svært vanskelig å finne en i riktig bredde. Det bør være 1.1 mm. De drillsettene jeg har funnet som er tynne nok, hopper fra 1.0 (som blir for tynt) til 1.2 (som blir akkurat litt for tykt til at det nye lufterøret sitter godt). Man får heldigvis også kjøpt nye blekkledere med lufterør ferdig montert. Det er definitivt en enklere løsning, vel verdt den lille ekstra kostnaden. Det var det jeg gjorde med denne pennen.

Montering

Det første man bør gjøre er å montere metallringen og en ny o-ring på koblingsenheten. Man får kjøpt o-ringer i riktig størrelse til disse pennene. Den bør smøres godt inn med silikonfett, og deretter monteres helt inntil metallringen på senterstykket, slik at denne blir holdt på plass.

Montering av disse pennene er forholdsvis enkelt. Splitt og blekkleder dyttes inn i samleren, som dyttes på plass i koblingsenheten.

Beskytteren dyttes på plass utenpå blekksekken. Den kan eventuelt limes på med skjellakk eller liknende, hvis den sitter litt løst.

Deretter skrur man på plass grephylsa. Når man har gjort det ser man fort om man har klart å treffe med vinkelen på splitten. Vanligvis må man skru av grephylsa noen ganger og vri litt på samleren for å få de to til å komme riktig på linje med hverandre. Det er verdt å bruke litt tid på dette, slik at splitten står helt riktig i forhold til grepet.

Til slutt er det bare å skru på pennekroppen, og så er man ferdig!

Resultat

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med at jeg endelig har fått gjort disse reparasjonene. Jeg skulle ønske blindhetta på vacumaticen hadde gått litt mer i flukt med resten av pennen, men det får bare være. Denne pennen skraper også litt nå etter at jeg bøyde splitten på den, men det skal være en forholdsvis enkel sak å fikse etter hvert. Utover det skriver den veldig fint nå, med en veldig pålitelig blekkflyt, og blindhetta sitter mye bedre enn den gjorde, selv om den er litt skjev.

51-pennen overrasket meg positivt. Jeg synes den skriver en god del bedre enn den andre 51-pennen min. Den andre har en veldig smal vinkel hvor den skriver bra, og hvis man ikke treffer denne vinkelen, kommer det nesten ikke blekk i det hele tatt. Dette er ganske vanlig på Parker 51-pennene, har jeg skjønt, men i burgunder-pennen er denne vinkelen bredere, så det oppleves ikke som like begrensende.

Jeg oppdaget etter hvert at det er en knøttliten bit helt ute på spissen av grephylsa som har knekt av på denne, men det er nesten ikke mulig å se, og det har ingen ting å si for skriveegenskapene, så det plager meg ikke. Denne er såpass god å skrive med, at jeg tror jeg faktisk kommer til å ta den inn i den vanlige pennerotasjonen min, selv om jeg vanligvis foretrekker å skrive med nyere penner‘.

Jeg tror denne blir en ypperlig jobb-penn, sammen med den nye Lamy 2000-pennen min. De har mange likhetstrekk, både estetisk og funksjonelt.

Alt av deler og verktøy jeg har brukt til å reparere disse pennene er kjøpt hos The Pendragons. Dette er ikke en betalt reklame, men det er en bra butikk med stor kompetanse, og jeg anbefaler den alltid til de som har tenkt å begynne med pennereparasjon.