De siste to årene har jeg hatt sub-optimale NaNoWriMo-opplevelser. Både i 2021 og 2022 hadde jeg mye annet å gjøre i forkant av, og delvis under NaNoWriMo, slet med motivasjonen, hadde ikke tid til å forberede meg godt nok, og hadde ingen gode ideer til hva jeg skulle skrive om. I år er jeg fast bestemt på at jeg ikke skal ha en tredje NaNoWriMo på rad som utarter seg slik.

Til de som ikke vet hva NaNoWriMo er: det står for “National Novel Writing Month”, og er en utfordring om å skrive et førsteutkast til en roman på minimum 50.000 ord i løpet av en måned. NaNoWriMo går av stabelen i november hvert år, og har flere hundre tusen deltakere over hele verden. Jeg har skrevet flere innlegg om NaNoWriMo tidligere også, som du kan finne ved å trykke her.

Min NaNoWriMo

Min egen historie med National Novel Writing Month går tilbake til 2010, da jeg var med for første gang. Den gangen klarte jeg så vidt å karre meg over 50.000 ord innen slutten av måneden. Så hadde jeg et par år hvor jeg ikke var med, men siden 2013 har jeg sittet bøyd over tastaturet eller skriveboken og skrevet den ene labre romanen etter den andre hver eneste november, og klart det hver gang. I år blir det den tolvte gangen jeg deltar på denne galskapen.

NaNoWriMo er en glimrende måte å utforske sin egen fantasi på. Hele konseptet går ut på at man skal tvinge seg selv videre, i stedet for å grave seg ned i detaljene. Kvantitet over kvalitet. Gi litt beng i om det du skriver er bra eller ikke, og sørg for å komme deg hele veien gjennom historien din, og å få alle ideene ned på papiret. Revideringen kan man gjøre senere, hvis man ønsker det. Bare ikke i november!

Selv synes jeg det kan være vanskelig å holde fokus gjennom langvarige prosjektet, og jeg elsker denne typen tidsbegrensede utfordringer. Jeg er ikke med på NaNoWriMo fordi jeg nødvendigvis har noen ambisjoner om å få utgitt en roman. For meg er det heller en lek med min egen fantasi og kreativitet. Jeg er ikke så opptatt av resultatet, så lenge jeg har det gøy underveis. Andre tar det kanskje mer seriøst, og det finnes plenty med eksempler på utgitte og anerkjente romaner som startet som et NaNoWriMo-prosjekt. Hva man ønsker å få ut av det er opp til hver enkelt.

Men altså, de siste par årene var det ikke like gøy som det har pleid å være tidligere. Både i 2021 og 2022 slet jeg med å finne gode ideer. I år har jeg vært fast bestemt på å unngå det, og har idemyldret litt jevnt og trutt gjennom mesteparten av året for å finne en idé, et konsept, et plott og noen karakterer som jeg har lyst til å skrive om. Det er først i løpet av den siste måneden nå at det virkelig har løsnet, og nå sitter jeg med en ganske konkret idé som jeg er i gang med å forberede for alvor til selve skrivingen braker løs 1. november.

Ekstra-utfordringer

Etter at jeg klarte NaNoWriMo de første to-tre gangene jeg deltok, har jeg ofte gitt meg selv noen ekstra utfordringer, for å få en litt annen opplevelse av det, gjøre det litt vanskeligere for meg selv, teste ulike skriverutiner og måter å gjøre ting på, og ikke minst for å ha litt variasjon fra år til år. Noen eksempler: I 2015 skrev jeg 100.000 ord under NaNoWriMo, og i 2019 skrev jeg 200.000. Jeg har skrevet hele prosjektet for hånd noen ganger. Første gang var i 2016, og så gjorde jeg det igjen i 2018. I 2020, da vi var nedstengt under pandemien og jeg stort sett bare satt hjemme, skrev jeg 100.000 ord for hånd, som var en ganske solid utfordring. I 2021, da jeg slet med å finne gode ideer, fant jeg ut at jeg skulle prøve å skrive 50.000 ord på én dag (ikke for hånd!), for å se om jeg hadde det i meg. Jeg startet kl. 02:00 med et tomt Word-dokument og en heller tvilsom plottidé, og 21 timer senere hadde jeg skrevet en latterlig dårlig historie, men den var akkurat over 50.000 ord.

I år skal jeg skrive for hånd igjen, men jeg har ingen ambisjoner om å gjenta 100.000-ordsutfordringen fra 2020. Jeg er fornøyd så lenge jeg passerer 50.000 ord. Erfaringsmessig kan det godt hende jeg setter et høyere mål i løpet av måneden, men jeg tror ikke det blir så mye som i 2020. Det jeg imidlertid går og tenker litt på, er om jeg skal ha et mål om å sette ny personlig rekord i antall håndskrevne ord på én dag. Jeg skrev 13.000 håndskrevne ord på én dag tilbake i 2018, og tenker at det må være mulig å slå den i år. 15.000 ord på en dag tror jeg skal være overkommelig. Kanskje mer også.

Årets verktøykasse

Jeg har et ganske komplekst konsept i årets roman, som antakelig kommer til å hoppe litt frem og tilbake mellom ulike synspunkter. Mens jeg tidligere bare har pleid å bruke penner litt vilkårlig når jeg har skrevet NaNoWriMo for hånd, skal jeg i år prøve å bruke de ulike pennene og blekkene mer bevisst:

• Blå og lilla blekk er de som mesteparten av boka skal skrives med. De representerer et 3. persons synspunkt.
• Brune og grønne blekk representerer at teksten er epistolær, altså i form av brev, dagboknotater, e-poster, meldinger, loggbøker og andre eksempler hvor vi er i 1. person sett gjennom øynene til en av karakterene.
• Røde og oransje blekk er notater til meg selv. Ting som ikke er en del av selve teksten, men som jeg putter inn fordi jeg trenger å finne ut av ting selv. Det kan være de indre tankene eller forhistoriene til enkelte karakterer, som jeg bør vite en del om, selv om jeg kanskje bare hinter til det i selve teksten. Det kan også være ting som “mens dette skjer, skjer dette andre parallelt”, eller “grunnen til at karakter A reagerer slik i denne situasjonen, er at…”.

Jeg tror denne måten å bruke blekkfarger på kan være nyttig. Det vil gjøre det lettere å se hva som er hva i teksten, og vil definitivt lette jobben hvis jeg noen gang finner ut at jeg skal revidere romanen min senere. Det er nok tvilsomt, men man vet jo aldri.

Jeg kommer sikkert til å bruke ganske mange av pennene mine i løpet av måneden, men ser for meg at de viktigste arbeidshestene blir Leonardo Cuspide, ASC Gladiatore Medio og Onoto Magna. Disse tre har veldig gode splitter til langskriving, ettersom de har liten motstand mot papiret, og god blekkflyt. De tre pennene er også svært godt balanserte, og ligger godt i hånda mi. Jeg kommer nok også til å bruke et par av Conklin All American-pennene mine en del.

Når det gjelder skrivebok, liker jeg best å skrive på Tomoe River-papir. Jeg har tre bøker liggende som kan være aktuelle:

• Namami Crossfield (480 sider, 52 gsm, prikker)
• Taroko Enigma (384 sider, 68 gsm, prikker)
• Galen Leather Everyday Book (400 sider, 52 gsm, blanke sider)

Alle er i A5-størrelse, hvilket er fint, men ingen av de er helt perfekte. Ideelt sett ville jeg hatt en bok med minimum 400 sider kremfarget papir i 68 gsm, ettersom papir i 52 gsm er litt i tynneste laget. Alle disse har hvitt papir, og ikke kremfarget, men det kan jeg leve med. Jeg er ikke så glad i bøker med prikker eller streker. Jeg vil helst ha blanke sider, spesielt til kreative prosjekter, og den eneste av disse som har det, er Galen Leather-boken. Det at boken har blanke sider er viktigere for meg enn papirtykkelsen. Jeg vet også at 400 sider skal være nok til 50.000 ord, og om jeg skulle ende opp med å skrive en del mer enn det, så har jeg to Everyday Books liggende, så om jeg må dele opp historien i to bøker, har jeg to like.

Sist jeg skrev for hånd, i 2020, brukte jeg en utrolig fin håndinnbundet Springback Journal fra GatzBCN, med 800 sider kremfarget Tomoe River-papir (riktignok i 52 gsm). Den fikk plass til alle de 100.000 ordene jeg skrev, og da hadde jeg 50-60 sider til overs. Det var den ultimate NaNoWriMo-skriveboken, og hadde jeg kommet på det tidligere, skulle jeg ha bestilt en til i år også. Men jeg tenkte ikke på det før i september, og de har minimum 12 ukers leveringstid, ettersom boken lages for hånd ved bestilling. I tillegg koster den 170 euro. I mine øyne er den verd pengene, og vel så det, men det er jo unektelig mye penger for en skrivebok. Kanskje neste år.

Til plotting, idéutvikling og generelle notater, bruker jeg en Moleskine skissebok i A5. Moleskine er på mange måter bransjestandarden for hva en god notatbok skal være, men de har hatt et litt dårlig rykte i fyllepennmiljøet, ettersom papiret i bøkene deres ikke har egnet seg så godt til fyllepenner. Det virker imidlertid som at de enten bruker to forskjellige typer papir i bøkene sine, eller at de har byttet til en annen type papir i løpet av de siste få årene, for denne boken, som jeg kjøpte for et års tid siden, fungerer kjempebra med fyllepenn! Selv med ganske våte penner, er det ingen fjæring eller gjennomblødning. Når jeg sammenligner med en tilsvarende Moleskine-bok jeg har fra 10-15 år siden, er det åpenbart at de har gjort noe med papiret, for der blør blekket veldig fort gjennom. Det gjør at Moleskine plutselig seiler opp som et av de aller beste alternativene på markedet til “hverdags-notatbøker”. Og det beste er at du får tak i dem så og si overalt.

---

For meg har NaNoWriMo vært et av årets høydepunkter de siste ti årene, og en tradisjon som har bidratt til å lyse opp november, som ellers kan være en ganske mørk, kald og kjip måned. Jeg vil oppfordre alle som er glade i å skrive til å prøve. Tenk deg: om en og en halv måned kan du ha skrevet din første roman! Ikke vent! Lag deg en bruker på nanowrimo.org i dag, og meld deg på årets National Novel Writing Month!

Les også

• Søndagssplitten – National Novel Writing Month
• Søndagssplitten – Hvordan vinne National Novel Writing Month
• Søndagssplitten – 13 tips til å skrive NaNoWriMo for hånd
• Søndagssplitten – Hvorfor bør DU være med på NaNoWriMo?
• Søndagssplitten – Hvordan forberede seg på å skrive en hel roman på en måned
• Rapport fra NaNoWriMo 2019
• Søndagssplitten – Oppdatering fra NaNoWriMo 2020
• Søndagssplitten – Om å skrive 50.000 ord på én dag
• Søndagssplitten – Rapport fra NaNoWriMo 2022