Nå i mars har jeg solgt unna en del blekk som jeg ikke trenger, ikke bruker, ikke har plass til eller har nesten-duplikater av, og blant de solgte var også tre av blekkene fra Diamines Flowers-sett. Men før jeg sendte dem av gårde til nye, forhåpentligvis fornøyde eiere, måtte jeg bare lage en samleomtale av alle blekkene.

Tidligere har jeg skrevet en omtale av ett av dem, nemlig Gerbera. Anders har også brukt noen av blekkene fra serien i dette innlegget fra mai 2021.

Settet kommer i en solid pappboks med lokk, og består av 10 glassflasker med 30 ml blekk i hver flaske. Alle blekkene har blomsternavn som matcher blekkene godt, for fargene er også sommerlige og blomstrende – gul, oransje, røde, fiolette, rosa og blå.

Selv om flere av blekkene i dette settet har en mørkere halo eller litt skinn i våte felter på papir som Midori og Tomoe River, vises ikke dette i vanlig skrift på andre papirtyper.

Alle blekkene i fløt lett i pennene jeg brukte, og ingen av dem virket plagsomt våte.

Marigold – Pelikan M400 B

Marigold har en nydelig, varm guloransje farge, med en del fargevariasjoner. Det har ikke noe skinn.

Jeg hadde egentlig tenkt å selge dette blekket, men etter å ha gjort denne testen er jeg egentlig fornøyd med at det ikke ble noe salg. Jeg synes nemlig blekket er ganske så fint, selv om det kanskje ligner litt mye på både Sailor kin-mokusei og Sailor yamabuki, som jeg også har i skuffen min.

Gerbera – Pilot VP M

I den lengre omtalen av Gerbera fra 2021, skrev jeg at blekket har “en del” fargevariasjoner. Det var kanskje en liten overdrivelse. LITT fargevariasjon er det, men nå vil jeg heller si at fargen er en ganske ensartet, intens, rød-oransje.

Av andre blekk jeg kan sammenligne med, ligner det nok mest på Pilot Iroshizukus fuyu-gaki, men Gerbera er litt rødere. Jeg har fortsatt skikkelig sansen for den litt uvanlige fargen.

Tulip – Sailor Pro-Gear MF

Tulip har en klar og ren, klassisk rødfarge, som verken er for lys eller for mørk. Det har litt fargevariasjoner. Blekket har en antydning til skinn eller en litt mørkere halo i våte felter.

Dette er egentlig en tilnærmet perfekt rødfarge, spør du meg. Ikke blass, men heller ikke skrikende, og verken for mørk eller lys. Når jeg likevel valgte å selge dette blekket, er det fordi jeg har to andre røde blekk som er enda mer perfekte for meg. (Sailor Irori og Montblanc Corn Poppy Red, hvis noen lurer.)

Burgundy Rose – Lamy Al-Star F

Dette blekket har en middels mørk, burgunderrød farge, med en del fargevariasjoner. I våte felter ser vi også en grønnsvart halo.

Jeg liker i og for seg Burgundy Rose godt, og synes det er et pent og anvendelig blekk, men litt for flatt i fargen. Mine burgunderrøde favoritter er f.eks. Herbins Rouge Grenat (som går litt mer i rosa-rød retning, og er litt mer intenst i fargen) eller Sailor Shikiori okuyama (som er litt mørkere, og har mye mer gullgrønt skinn).

Carnation – Platinum #3776 M

Carnation har en middels lys rosafarge, som får en lett brunlig halo i våte felter. Det er ikke så godt synlig på bildene mine, men det har en del fargevariasjoner.

Jeg klarer ikke helt å skjønne meg på denne fargen. Den mørke/brunlige haloen gjør at blekket innimellom får en litt grumsete farge, og jeg synes i tillegg rosafargen er litt blass.

Bougainvillea – Pilot VP B

Jeg har ingen andre blekk i denne fargen: En mettet, klar og ganske intens fuchsia/magenta. Blekket har også grønt skinn i våte felter, og en del fargevariasjoner.

Siden fargen er såpass mettet, er blekket litt mer krevende å vaske ut av pennen enn mange av de andre blekkene i Flowers-settet. I begynnelsen syntes jeg fargen var i overkant skrikende, men jeg har etter hvert fått mer sansen!

Pansy – Kaweco Al-Sport M

Også Pansy har vært nevnt i en tidligere omtale fra 2021, av 8 fiolette blekk. Fargen er en klar, ganske mørk fiolett med gull-grønt skinn i store felter. Det har også noen fargevariasjoner.  

Pansy ligner en del på Lamy Dark Lilac, men er hakket dusere og mindre intenst i fargen. Jeg liker fortsatt dette blekket skikkelig godt.

Iris – Pelikan M205 M

Fargen på dette blekket er en dyp, ganske intens blåfiolett, med ganske få fargevariasjoner. Det har litt kobberaktig skinn i våte felter.

Jeg pleier ikke å bruke blåfiolette blekk så veldig ofte, men akkurat dette liker jeg godt. Med både Pansy og Iris i skuffen, har jeg egentlig de fiolette blekkene jeg trenger. (Hvis vi ser bort fra de fiolette blekkene jeg har som er lyse, duse, støvete eller nesten svarte, som jeg også trenger da – selvfølgelig!)

Cornflower – Leonardo Momento Zero F

Cornflower har, ikke overraskende, en middels mørk, kornblomstblå farge. Blekket har noen diskrete fargevariasjoner og litt kobberaktig skinn.

Blåfargen er klar og pen, og ligner er del på Diamine Thunderbolt fra Inkvent 2021. Siden jeg så godt som aldri skriver med mørkeblå blekk, valgte jeg å selge den store flaska (Cornflower, 30 ml) og beholde den lille (Thunderbolt, 12 ml).

Aster – Pilot Custom 74 M

Blekket har en klar, kongeblå farge, med en del fargevariasjoner som kommer til syne i tjukke splitter. I våte felter har det også en mørk/svart halo.

Aster har en tilnærmet perfekt blåfarge etter min smak, men det gjør seg absolutt best i brede, våte splitter. I tynnere splitter mister det karakter og blir litt kjedelig.

Vanntest og tørketid

Ingen av blekkene i settet er vannfaste, og noen av dem forsvant nesten helt fra papiret. De som klarte seg best var nok Cornflower og til dels Burgundy Rose og Pansy. Cornflower brukte også kortest tid på tørke – ca. 25 sekunder.

Carnation, Bougainvillea, Pansy og Burgundy Rose tørket på 25-30 sekunder, mens Gerbera, Marigold, Aster og Tulip brukte rundt 50 sekunder på tørke. Iris brukte desidert lengst tid – litt over 1 minutt tok det på Rhodia-papiret.

Test på porøst papir

Flere av blekkene blør litt gjennom og flyter en del utover på porøst papir. Blekkene som oppfører seg best på litt dårligere papirkvalitet, er de samme som “vant” vanntesten: Burgundy Rose, Pansy og Cornflower. Tulip er testet i en litt tynn splitt, så her er det ikke så lett å si noe sikkert.

Jeg har et litt hat/elsk-forhold til slike blekksett: På en måte synes jeg sammensetningen og miksen gir alle blekkene en ekstra piff (helheten er mer enn de enkelte bestanddeler osv.), men på den annen side blir man gjerne sittende igjen med nesten-duplikater og blekk i farger man kanskje ikke liker så godt eller bruker særlig ofte.  

Diamine Flowers er likevel absolutt en opptur: Pen samleboks, praktiske flasker, blekk som står til både hverandre og navnene sine, fin balanse og variasjon i fargene, og i tillegg en miks mellom litt uvanlige og mer “udødelige”, klassiske farger.

Liv Mogstad Strickert er fast skribent på Pennen er mektigere, og prøver å publisere blekkomtaler annenhver torsdag.