Søndagssplitten – Årskavalkade 2021
Desember er for meg alltid en tid hvor jeg ser tilbake på året som har gått og prøver å oppsummere det før jeg legger planer for neste år. Som jeg vanligvis gjør i årets siste søndagssplitt, blir derfor dette innlegget en slags kavalkade over 2021 på Fyllepenna.no.
Bloggen har vært gjennom sitt tredje år siden den ble lansert. Det første året var jeg selv full av engasjement og stå-på-vilje. Det andre året fikk vi inn to nye skribenter, Kjartan Skogly Kversøy og Liv Mogstad Strickert, som bidro til friske pust, i tillegg til en TV-opptreden som unektelig gjorde gode utslag på lesertallene, og dermed også bidro til en ny giv. Dette tredje året har rutinene rundt bloggingen satt seg mer. Den har – på godt og vondt – kommet inn i en fast tralt. Selv synes jeg noen av de aller beste innleggene på bloggen er fra 2021, men samtidig har det første voldsomme engasjementet gradvis gått over til mer av en hverdagsfølelse. Mens jeg det første året skrev tre nye innlegg hver eneste uke, har jeg i år bare skrevet ett nytt innlegg i uka. Det er langt mer overkommerlig i det lange løp.
Det at bloggen er tre år gammel tror jeg vises på temaene jeg skriver om også. Mange av de åpenbare temaene er allerede behørig utforsket, og jeg må stadig være mer kreativ for å komme på nye innleggsideer. Penneomtaler har det blitt mindre av, rett og slett fordi jeg følte at jeg satt og skrev nesten det samme om hver penn. Nå er omtaler heller noe jeg skriver hvis jeg føler at det er noe mer ved pennen som kan gjøre omtalen unik, slik som innlegget om de tre pennene fra Brage Rygh, eller omtalene mine om Parker Duofold og Parker 51. Omtaler som også inneholder personlige historier, som Leonardo Cuspide, Conklin Conklinetta Sr. og Montegrappa Extra 1930 Shiny Lines/Dove synes jeg også tilfører denne innleggstypen noe litt annet enn bare disse kliniske samlebånds-omtalene som mange fyllepennblogger fort kan tenderere mot.
Selv har jeg brukt mye tid på å utforske historikk de siste par årene, spesielt historie knyttet til penneindustri i vårt eget hjemland. Dette har vært mitt personlige lille forskningsprosjekt, og det har kommet til uttrykk gjennom flere innlegg de siste par årene. I 2021 har jeg blant annet skrevet om Milton Reynolds og hans kulepennimperium, som også hadde en fabrikk i Norge en kort periode. Jeg har skrevet om Arnold Wiigs fabrikker, som var bare en hårsbredd unna å bli en norsk Parker-fabrikk på midten av femtitallet. Det ble også et innlegg om Norske Ballografverker, som var den norske avdelingen av den kjente svenske kulepennfabrikken. Alle disse innleggene startet med at jeg snublet over korte avisnotiser som nevnte de ulike fabrikkene nærmest i bisetninger, og i alle tre tilfellene fikk jeg flere åpenbaringer etter hvert som jeg dykket dypere inn i researchen, som gjorde det lett å ha nok informasjon til hele blogginnlegg (Reynolds-innlegget er faktisk det lengste innlegget på hele bloggen i antall ord).
Det har også blitt et par innlegg med mer internasjonal historikk. Da Manfred Lamy gikk bort i januar var det på sin plass å skrive et innlegg om ham, og hans betydning for fyllepennhistorien de siste 60 årene. Det ble også et innlegg om brevlåsing, som var metoden man brukte til å forsegle brev før konvolutten kom på markedet. Dette er tematikk som Kjartan fulgte opp på en glimrende måte noen måneder senere i sitt innlegg om konvoluttens historie.
Det har blitt seks Nylig-fylt-innlegg i løpet av året. Høydepunktet her var nok juni-innlegget, hvor jeg kjøpte en prøveflaske av alle blekkene Goulet Pens hadde på lager fra Private Reserve Ink. Det ble 29 penner og blekk som var i sving i sommer. Veldig gøy å fylle og skrive med, ikke fullt så gøy når alle pennene skulle vaskes en drøy måned senere. Likefullt var dette en fantastisk måte å bli kjent med en hel blekkserie på.
Av og til skriver man blogginnlegg som man ikke nødvendigvis er helt fornøyd med selv, eller i hvert fall ikke overbevist om at det vil være interessant for andre å lese, men av ulike grunner ender man opp med å publisere det likevel. Innlegget mitt om FOMO – frykten for å gå glipp av noe, var et slikt innlegg. Jeg gikk mange runder fram og tilbake før jeg valgte å publisere det. Jeg skrev på det i flere uker, reviderte det opp og ned og i mente, og til slutt ble det egentlig bare publisert fordi jeg ikke hadde noe annet jeg kunne legge ut den søndagen, selv om jeg ikke var helt fornøyd med det. Jeg kunne ikke tatt mer feil av dette innlegget. Det engasjerte leserne, og viste seg å sette ord på et tema som mange hadde et forhold til. Det var flere som uttrykte takknemlighet for at jeg hadde belyst noe det kanskje trengs mer bevissthet rundt. Når jeg ser tilbake på det nå, ser jeg at dette trolig var et av de viktigste innleggene jeg skrev i 2021, og jeg er veldig glad for at jeg publiserte det, selv om jeg hadde mine tvil.
Dette året rakk jeg også å skrive de siste to innleggene i “Topp 5 fyllepenner…“-serien min. Dette er innlegg hvor jeg har prøvd å rangere de pennene jeg selv synes er best i ulike prisklasser. I juni skrev jeg et innlegg med topp fem penner i prisklassen 2500-5000 kr, og i august kom innlegget med topp fem penner over 5000 kr. Jeg har skrevet om lavere prisklasser tidligere år. Det kan godt tenkes at det kommer flere Topp 5-innlegg etter hvert, men de vil da være basert på andre ting enn pris.
Et annet innlegg jeg har lyst til å nevne er gjennomgangen av Montblancs Writer’s Edition-serie. Dette er en serie med spesialutgaver som det har kommet nye versjoner av hvert år siden 1992. Grunnlaget for dette innlegget var fra 2018, da jeg skrev et tilsvarende innlegg for Blekkflekken, som nå er nedlagt. Selv om det meste av innlegget altså var skrevet fra før, var det fortsatt mye jobb å revidere det, samt å få inn avsnittene om pennene som har kommet siden.
I tillegg til mine egne innlegg har Liv skrevet jevnt og trutt gjennom hele året. Det har resultert i 18 blekkomtaler i hennes faste spalte “Blekkfang“. Hun har også skrevet en søndagssplitt (Livs vårpalett), og nå i desember viser hun oss de ulike blekkene i adventskalenderen fra Diamine, med et nytt mini-innlegg hver dag.
Kjartan har hatt en pause fra bloggen mesteparten av året, men har kommet meget sterkt tilbake med noen imponerende innlegg i sin spalte “Kjartaniske vers” nå på tampen. Høydepunktene for meg blant disse er nok innlegget om Lenins utvalgte kapitalist, Armand Hammer, som reiste til Sovjetunionen for å bygge opp et blyantimperium, og Konvolutten til Andrine, som kanskje er en av de mer grundige tekstene vi har på norsk om utviklingen av konvolutten.
Stor takk til både Liv og Kjartan for innsatsen de gjør for bloggen. Jeg setter veldig stor pris på det, og det har jeg inntrykk av at også leserne gjør.
Alt i alt har dette vært nok et godt år for Fyllepenna.no. Hittil i år har vi skrevet oppunder 80.000 ord, fordelt på 75 blogginnlegg (og det kommer jo også noen flere innlegg i løpet av desember). Selv om det i hvert fall for meg har føltes som et relativt rolig bloggeår sammenlignet med de to foregående årene, har vi i aller høyeste grad en produktiv blogg, med – om jeg kan få si det selv – svært høy kvalitet på innleggene. Det at en blogg innenfor en såpass smal nisje som dette også faktisk har over 36.000 sidevisninger i løpet av et år sier også noe om at vi både har mange lesere, og ikke minst mange som kommer tilbake til bloggen gang på gang. Tusen takk til alle dere som er innom og leser det vi skriver.
Selv tar jeg juleferie fra bloggen nå, men Liv vil holde stand med sine daglige Inkvent-innlegg fram til jul. Kjartan har også antydet at det kanskje kommer et innlegg til fra ham før nyttår. Søndagssplitten er tilbake igjen i midten av januar. Inntil da ønsker jeg alle takk for i år. Ha en fin adventstid, og en riktig god jul!
4 kommentarer til “Søndagssplitten – Årskavalkade 2021”
Mer lærerik og spennende blogg skal man lete lenge etter. Dere fortjener et godt klapp på ryggen alle mann! Jeg synes at det er fryktelig imponerende at dere klarer å holde det gående med varierte og relevante innlegg rundt et såpass “lite” tema som penner, og at dere har klart å holde kvaliteten vedlike over såpass lang tid! God juleferie Anders, det er velfortjent!
Tusen takk for det, Lise 🙂
Skriveredskaper og håndskrift er ingen bagatell. Det er egentlig rart at det etterhvert oppfattes som noe litt sært og smalt. Takk til Anders som driver en seriøs blogg om dette med en jevn produksjon av innhold med høy kvalitet. Jeg tror ikke leserne aner hvor mye solid gratisarbeid som ligger bak. Takk til Anders og Liv som gode kollegaer i et lystbetont og viktig prosjekt. Jeg nyter å lese det dere skriver. Som Anders skriver skal jeg ha et nytt innlegg den 27. desember og satser på å ha nye Kjartaniske vers hver tredje uke i 2022. Vårens utgaver av Kjartaniske vers skal vise frem mye flott skrivehåndverk fra både 1800-tallet, 1700-tallet og til og med 1500-tallet (!). Gode norske og internasjonale samarbeidspartnere har skaffet til veie mange flotte gamle originalbrev. God førjulstid og takk for det gamle til alle våre trofaste og nye lesere.
Jeg tror det oppfattes som noe sært og smalt fordi mange også ser på det som avleggs og gammeldags. Det er mange der ute som nesten aldri skriver for hånd lenger. Samtidig kommer det mer og mer ny teknologi nå som er håndskriftbasert (iPad har løsninger som oversetter håndskrift til datatekst, Moleskine har vel også et produkt som digitaliserer håndskrevne notater, reMarkable er et lese- og skrivebrett som er basert på at man skal tegne og skrive for hånd, FAber-Castell har noe som heter “Repaper”, som er en liten ring du setter på blyanten eller pennen, og som registrerer bevegelsene mot papiret og oversetter til et digitalt format). Jeg synes vi ser en trend i samfunnet hvor det blir gradvis mer fokus på håndskrift igjen, etter en generasjon eller to hvor dette ikke har vært tilfellet. Kanskje vi er på vei mot en bedre balanse mellom håndskrift og tastatur. Det skal i hvert fall bli spennende å følge utviklingen gjennom de neste årene!