Under fyllepennens storhetstid fra tidlig på 20-tallet og til utpå 50-tallet, var det ganske vanlig å finne penner med fleksible splitter, og disse pennene er fortsatt den dag i dag høyt verdsatt av samlere og entusiaster. Da fyllepennenes gullalder var over, og kulepennene flommet inn på markedet, forsvant disse splittene etter hvert fra markedet.

Det er ikke så veldig mange år siden det var svært få muligheter til å kjøpe nye penner med fleksible splitter. Da jeg begynte å interessere meg for fyllepenner rundt 2016 var det egentlig bare to alternativer på markedet, i hvert fall som det var lett å finne informasjon om. Det var Noodler’s-pennene, og Pilot Falcon.

I løpet av de siste årene har imidlertid fleksible splitter blitt mer og mer populært, og noe som mange penneentusiaster leter aktivt etter. Dermed har også mange pennemerker utviklet splitter med disse egenskapene. I dag har vi et stort utvalg av fleksible og halv-fleksible splitter å velge mellom, i alle prisklasser. Mange av luksusmerkene, som Montblanc, Montegrappa, Leonardo, Scribo, Aurora, Wahl-Eversharp med flere tilbyr nå myke eller fleksible splitter på noen av de dyrere pennene sine, men man trenger ikke å selge sjelen sin for å ha råd til en flekssplitt heller. Fountain Pen Revolution tilbyr veldig fleksible splitter til en svært lav pris, Noodler’s er kjent for sine fleksible splitter, Conklin og Monteverde har sin Omniflex-splitt (som riktignok har et litt frynsete rykte), og i en litt høyere (men fortsatt forholdsvis overkommelig) prisklasse finner vi Pilot Falcon og ikke minst Pilot sin FA-splitt, som man kan få på et lite utvalg av penner fra det japanske merket. Det er mange andre fleksible og halvfleksible splitter på markedet også nå, men dette er nok de mest kjente.

Alle moderne flekssplitter er dessverre ikke like vellykket. Et vanlig problem er at blekklederen ikke klarer å holde blekkflyten oppe hvis man flekser splitten mye. Resultatet blir ofte at streken enten deler seg, slik at man får to parallelle linjer på arket (også kalt “jernbanespor”), eller at splitten tørker helt inn, og man enten må dryppe ut litt blekk ved hjelp av fyllemekanismen for å få pennen til å skrive igjen (også kalt “priming”), eller rett og slett vente til blekket får tid til å komme seg fra blekkreservoaret og ned til splitten igjen, noe som av og til kan ta noen minutter. Hvis du har mulighet til å velge, vil jeg anbefale at du kjøper en penn med blekkleder av ebonitt, ettersom ledere i dette materialet ofte gir en bedre blekkflyt ned til splitten enn vanlige plastledere. Både Noodler’s og Fountain Pen Revolution selger blekkledere i ebonitt, i likhet med en del av de dyrere merkene. Fountain Pen Revolution modifiserer i tillegg noen av blekklederne sine slik at de får dypere og bredere blekkanaler, og dermed kan bringe mer blekk ned til pennespissen.

De aller beste fleksible splittene finner man uansett på gamle fyllepenner. Merker som Waterman, Montblanc, Mabie Todd, Conklin og mange flere hadde veldig gode splitter som flekset mye mer enn noen av de moderne splittene gjør, og disse pennene har sjelden problemer med blekkflyten, som beskrevet over her. En av grunnene til at de moderne penneprodusentene ikke lager så fleksible splitter lenger, er nok at de rett og slett ikke vet hvordan. Kunnskapen om hvordan man lager disse splittene har gått tapt gjennom årenes løp, og det foregår en slags konkurranse mellom de ulike merkene i vår tid om hvem som klarer å utvikle de beste flekssplittene. Jeg har også hørt at noen merker har klart å lage splitter som flekser like mye som i gamle dager, men at de rett og slett velger å ikke sende disse splittene ut på markedet fordi folk ikke vet hvordan de skal skrive med sånne splitter lenger. Det er en frykt der for at det vil komme en bølge av pennekjøpere som overbelaster splittene og ødelegger dem.

Vil man ha en skikkelig juicy flekssplitt, bør man med andre ord se etter den på bruktmarkeder, antikkmesser, eBay, eller aller helst i butikker/nettbutikker som spesialiserer seg på fyllepenner, og som sørger for at pennen du kjøper fungerer som den skal, selv om den kanskje er over 100 år gammel. Her kan det være verdt å sjekke ut steder som Fountain Pen Hospital, Vintage Pen, Five Star Pens, The Pen Market, eller britiske Vintage Fountain Pens. De to sistnevnte har til og med egne produktkategorier for penner med flekssplitter.

Å skrive med flekssplitt

Å skrive med fleksible splitter er ikke det samme som å skrive med stive splitter, i hvert fall hvis målet er å faktisk ha en viss variasjon i strektykkelsen i skriften sin. Det er mer finesse i det. Man må sette ned tempoet litt, finne en rytme i skrivingen. Man skal ikke lenger bare forme bokstavene på ett plan, men man må være bevisst på forskjellen mellom tunge nedstrøk og lette oppstrøk. Det er en mer tredimensjonal måte å skrive på enn folk flest er vant til. Eller som lærerinne Kari Wessel sa så fint i et intervju med avisa Friheten i 1961:

Det er rytme i skrivingen på samme måte som i musikken. Den som skriver flytende, har en følelse av bevegelse i takt og rytme. Pennen danser bortover papiret, men takten er ikke enkel som vals eller foxtrott. Den er mer komplisert og sammensatt som i moderne musikk.

Wessel snakket ikke spesifikt om fleksible splitter i dette intervjuet, men det hun sa er ekstra viktig hvis man skal utnytte potensialet i en flekssplitt.

Dette kan være en utfordring i dag. Vi er ikke vant til å tenke på den måten når vi skriver for hånd lenger. Med mange av skriveredskapene folk bruker i dag må man ha et ganske konstant trykk mot papiret for å få en strek, og det er svært liten variasjon i strektykkelsen, uansett hvor hardt man skriver. Dermed blir det ofte slik at man skriver med et jevnt trykk, uavhengig av om det er opp- eller nedstrøk. Det bidrar igjen til at man anstrenger seg mer, fingrene og hånda holdes mer statisk, og man får lettere skrivekrampe. Dette gir også dårligere rytme i skrivingen, som igjen gjerne fører til en styggere håndskrift. Hvis man skal øve seg på å skrive mer avslappet, kan det med andre ord være en idé å prøve en fleksibel splitt.

Det høres mer komplisert ut enn det egentlig er. Først og fremst må man bare omstille hodet litt, og finne en annen flyt i skrivingen enn man kanskje er vant til. Jeg har tre tips til de som ønsker å komme i gang med dette:

1. Vinkel til papiret

De fleste høyrehendte vil ofte ha en sidelengs bevegelse på både opp- og nedstrøk når de skriver, men med en fleksibel splitt, er det en fordel om nedstrøkene så langt det lar seg gjøre følger retningen på splitten. Det kan være en fordel å legge papiret i en annen vinkel, slik at hånden ligger mer under skrivelinja, og ikke til høyre for den. På dette punktet er jeg fristet til å si at venstrehendte underlinjeskrivere (som meg selv) for en gangs skyld har en fordel, ettersom splitten da faktisk får en ideell vinkel til papiret. Noen fordeler må jo vi venstrehendte djevelbarn også ha. Dette er grunnen til at mange kalligrafer bruker skrå (oblique) penneholdere, hvor splitten monteres i en vinkel til selve skaftet, i stedet for å være en direkte forlengelse av det (se bilde under her). Fyllepenner, derimot, er ikke mulig å få kjøpt med splitter som står i vinkel til resten av pennen. Man kan være heldig og finne fleksible splitter som er skråskjært (oblique-splitter), men de er ikke så vanlige nå til dags. I de fleste tilfeller må man derfor heller justere vinkelen på papiret og skrivehånda. Legg arket på skrå med det venstre hjørnet nærmest bordkanten, og prøv deg frem med ulike vinkler til du finner en du er komfortabel med.

2. Tunge nedstrøk og lette oppstrøk

Til å begynne med kan det være lurt å øve seg med sikk-sakk opp og ned, S-er og sirkler/e-er (se neste bilde). Dette er en fin måte å øve inn skriverytmen og “følelsen” man må ha før man begynner å forme faktiske bokstaver. La nedstrøkene være tunge og langsomme, slik at du får en bred strek, og la oppstrøkene være lette og raske, slik at du får en tynn strek. Test forsiktig hvor grensene går. Hvor lett trykk kan du ha på oppstrøkene, og fortsatt få en strek? Hvor tynn klarer du å få den? Hvor mye kan du flekse pennen på nedstrøkene, og hvor tykk strek kan du få? Pass på at du ikke presser pennen for hardt her! På de fleste fleksible splitter når du et punkt hvor streken ikke blir noe særlig tykkere, selv om du presser mer. Når du har kommet dit, begynner du å nærme deg punktet hvor du kan ødelegge splitten hvis du skriver hardere. Dette punktet er lett å finne på enkelte penner, og ikke så lett på andre, så vær forsiktig! Gullsplitter er mykere enn stålsplitter, og kan dermed være lettere å overbelaste. Jeg har også hørt (skjønt har ikke førstehåndserfaring med det) at det er vanskelig å identifisere hvor denne grensen går på titaniumsplitter, og dermed lettere å overbelaste akkurat disse splittene. En god regel er å aldri presse pennen maks. Legg litt vekt på, til du ser at tindene på splitten glir fra hverandre, og streken blir tykkere, men ikke push grensene for hva splitten tåler. Det skal uansett være komfortabelt å skrive, og legger du for mye press på pennen vil du ikke klare å skrive avslappet lenger.

Når du er komfortabel med disse bevegelsene, kan du begynne å forme bokstaver i stedet. Følelsen skal være den samme som på øvelsene over her – tunge, rolige nedstrøk, lette og raske oppstrøk. Begynn med n og m, og jobb deg utover til de mer kompliserte bokstavene etter hvert.

3. Vit når og hvordan du kan flekse splitten

Ikke prøv å flekse splitten på oppstrøk. Da kan du ødelegge den. Du risikerer også at splitten “hekter” seg fast i papiret, og enten graver seg ned i det, eller spretter ut igjen, med det resultat at du spruter blekk utover papiret og bordet. Har du for tungt oppstrøk kan du også oppleve at splitten skraper med seg papirfiber, som blir liggende i spissen og forstyrre blekkflyten.

Pass også på at du ikke dytter spissen ned mot papiret i lengderetningen når du prøver å flekse den. Legg heller et lett trykk på oversiden av pennen, og dytt den ned mot lillefingeren. Det er denne bevegelsen som vil gi best fleks, og samtidig minst belastning for splitten.

---

Og det er vel egentlig det! Å skrive med flekssplitter er ikke så komplisert, men det er noe man må venne seg til, og det krever en liten omstilling fra hvordan de fleste av oss vanligvis skriver. Ikke minst må man ta seg god tid når man skriver på denne måten. Jo raskere man skriver, jo mindre fleks klarer man å skrive med. Hvis du vil skrive med fleks er det bedre å sette ned tempoet, og bare nyte opplevelsen av å skrive.

Her er det verdt å nevne at de aller fleste flekssplitter også er veldig gode å skrive med uten å flekse noe særlig. De gir en litt annen følelse mot papiret, og en mer levende og personlig strek enn rigide splitter. Man trenger absolutt ikke å flekse maks for å ha glede av egenskapene i en flekssplitt. Selv skriver jeg mye med fleksible penner, men det er egentlig relativt sjelden at jeg bevisst flekser dem noe særlig.

Fleksible splitter er, i hvert fall for meg, en av de store gledene ved å skrive med fyllepenner, og noe jeg vil oppfordre alle penneentusiaster til å i hvert fall prøve. Jeg håper denne artikkelen kan være til hjelp for de som er usikre på hvor de skal begynne.

---

Les også:

• Kjartaniske vers – Et håndskrevet og fleksibelt sommerbrev til farmor i Lier med bønn om pannekaker og solmodne jordbær fra Sylling
• Søndagssplitten – Fountain Pen Revolution – Ultra Flex
• Ukas omtale – Noodler’s Ahab/Konrad
• Ukas penn – Pilot Falcon