I alle felt har man noen grunnleggende ferdigheter eller kunnskaper som driver med det bør kunne. Jeg fant ut at jeg skulle prøve å lage en slik liste for fyllepennentusiaster. Man skal selvfølgelig være litt forsiktig med å bruke ord som «bør», «må» eller «skal», men dette er i hvert fall noen punkter som jeg anbefaler at alle som har en interesse for fyllepenner setter seg inn i.

Hvis man bare har en fyllepenn eller to som man bruker uten å anse det som en hobby eller en særskilt lidenskap, er kanskje ikke punktene på denne lista så interessante, men om man samler på penner, og ser på seg selv som en vaskeekte penneentusiast, er det noen grunnleggende ting det kan være greit å sette seg inn i.

Jeg har delt lista inn i tre kategorier: bruk, vedlikehold og teoretisk kunnskap. Innenfor hver kategori har jeg listet opp punktene i prioritert rekkefølge.

Bruk

1. Vite hvordan man fyller pennen

Dette punktet sier seg kanskje selv, men det er ikke alle fyllemekanismer som er like intuitive. Jeg får av og til henvendelser fra folk som har arvet en fyllepenn, og som ikke aner hvordan de skal fylle den. Jeg har også hatt penner inne til reparasjon, bare for å finne ut at det eneste som faktisk var galt var at eieren ikke hadde skjønt hvordan pennen skulle fylles. Når det kommer til eldre penner med litt spesielle fyllemekanismer er det ikke alltid like lett å finne informasjon om hvordan man fyller dem heller. Men er man penneentusiast bør man prøve å få en viss oversikt, i hvert fall over de mest vanlige fyllemekanismene. Her er en artikkel som kan være til nytte.

2. Skrive uanstrengt

En av de store fordelene fyllepennen har over for eksempel kulepennen og blyanten er at man kan skrive mye mer uanstrengt. I utgangspunktet skal en fyllepenn kunne skrive kun under sin egen vekt, og da trenger man ikke å bruke krefter på å presse pennen mot papiret – man trenger bare å holde den. Men om man har vært vant til å skrive med kulepenner hele livet, er det ikke gitt at man slapper av mer når man skriver med fyllepenn, selv om pennen tillater det. Som med alt annet er dette en treningssak, men når man har lært seg det, kan man skrive i timesvis med fyllepenn uten å få skrivekrampe.

Hvordan skal man lære seg å skrive avslappet? Vel, det viktigste er at man kjenner godt etter selv når man skriver, og prøver å være bevisst på hvilke muskler man bruker, og om man spenner noen muskler mer enn det som er nødvendig. Jeg har skrevet litt om det i punkt 4-6 i denne artikkelen. Kari Wessel hadde også mye fint å si om akkurat dette i et intervju om håndskriftopplæringa i grunnskolen i Avisa Friheten i 1961.

3. Skrive med en fleksibel splitt

En unik egenskap med fyllepenner er alle de forskjellige splittypene man kan få tak i, og blant disse har fleksible splitter en helt egen status. Flekssplitter gjør at man kan variere tykkelsen på streken ut fra hvor mye trykk man legger på pennespissen. Bruker man en slik splitt riktig kan man tilføre masse liv og personlighet til streken, men skal man utnytte dette maksimalt må man kanskje skrive litt annerledes enn man er vant til. Man må finne en rytme i skrivingen, med tunge, seige nedstrøk og lette, raske oppstrøk.

Kjartan Kversøy har skrevet litt om bruk av flekssplitt i denne artikkelen. Ellers har Mauricio Aguilar på Vintagepen.net en veldig fin artikkel om å skrive med slike penner.

4. Bruke flere skrifttyper

Det er ikke sikkert at håndskriften du bruker når du skriver handleliste egner seg like godt når du skal skrive et bryllupskort. Da kan det være fint å opparbeide seg et lite repertoar av skrifttyper man liker, som man kan trekke fram i passende anledninger. Det finnes utallige skrifttyper man kan lære seg; alt fra de gamle skrifttypene fra skoleverket, som formskrift eller noen av de eldre skriveverkene i skolen, til Palmer, Spencerian eller Copperplate. Bøker om kalligrafi er lette å finne, ellers kan man også finne mange alfabeter på nett. Eller kanskje ta favorittelementene sine fra flere forskjellige og sette sammen til et eget alfabet. Mulighetene er uendelige.

Personlig synes jeg det er fint å ha en kursiv på repertoaret som jeg kan bruke i litt finere anledninger. Jeg lærte meg Spencerian for noen år siden, og den danner grunnlaget for kursiv-skriften jeg bruker i dag, skjønt jeg har gjort noen små tilpasninger.

Vedlikehold

5. Vaske pennen

Hvis man har en fyllepenn, så må man før eller siden forholde seg til det faktum at den må vaskes en gang i blant. Det er likevel mange fyllepennbrukere der ute som er usikre på hvordan de kan vaske pennen på best mulig måte, og ikke minst hvordan de kan gjøre det uten å ødelegge pennen.

Vi har en guide til pennevask her på bloggen. Den kan være et godt sted å starte.

6. Problemløse hva som er feil når pennen ikke skriver

Få ting er mer frustrerende enn en penn som ikke virker som den skal. Den kanskje største svakheten til fyllepenner er at forholdene mellom splitt og blekkleder, slipingen av spissen, og forholdet mellom de to tindene på splitten er fryktelig sårbar. Det skal ikke noen stor skjevhet til før man ødelegger blekkflyten i pennen. Av og til kan man også oppleve å kjøpe en ny penn, bare for å finne ut at den ikke skriver som den skal. Man kan selvfølgelig klage til forhandleren eller de som har laget pennen, men ofte er det lettere, og mye mindre styr, å bare fikse problemene selv. Før man kan gjøre det må man naturligvis finne ut hva som faktisk er feil.

Jet Pens har en glimrende guide til å diagnostisere problemer med splitten, og tips til hvordan man kan fikse de mest vanlige feilene.

7. Justere/polere splitter

Dette blir litt i samme gate som forrige punkt. Det hender at man kjøper seg en ny penn, bare for å oppdage at den skraper litt mer mot papiret enn man ønsker. Det kan være ørsmå ujevnheter på pennespissen som gjør dette. Det kan også være knyttet til hva slags vinkel og hvilke bevegelser akkurat du gjør med pennen når du skriver med den, eller det kan rett og slett bare være snakk om smak og behag. Det jeg nevnte som en svakhet i forrige punkt er også en av de store styrkene til fyllepennen, så lenge man lærer seg hvordan man kan utnytte den, ettersom man kan tilpasse pennen til sitt eget bruk.

Man får kjøpt sett med Micro-Mesh i 1500-12000 grit som egner seg godt til å polere pennesplitter. Med disse kan man gjøre ørsmå justeringer på pennespissen, og tilpasse den til sine egne ønsker og behov. Hvis du vil ha penner som er optimalisert for akkurat din skriving, er dette veien å gå, og noe som er veldig nyttig å kunne.

Jeg laget en Youtube-video for et par år siden hvor jeg viste hvordan jeg pleier å gjøre dette:

8. Skifte blekkslange på en gammel penn

Denne er kanskje ikke for alle, men hvis man samler på, og liker å bruke gamle fyllepenner, kan man spare mye penger på å gjøre noen enkle reparasjoner selv. Både fordi man kan kjøpe penner som er reparasjonsobjekter, og som dermed er mye billigere enn ferdigrestaurerte penner, men også fordi gummislangene morkner over tid, og må byttes etter en del år. Det er definitivt billigere å gjøre det selv enn å måtte sende pennen til en reparatør for å gjøre det. Å skifte blekkslange krever ikke masse dyrt utstyr, og er forholdsvis lett å lære seg. Det er en god inngangsport til restaurering av penner hvis man har lyst til å begynne med det.

Jeg har en Youtube-video hvor jeg viser dette også:

Teoretisk kunnskap

9. Terminologi

Hva heter den lille plastdingsen som ligger under splitten og som blekket renner gjennom? Hva kaller man toppen på pennen, eller selve pennekroppen? Fyllepenner er en ganske smal nisje i Norge i dag, og det er ikke veletablerte ord og termer for de fleste bestanddelene i en fyllepenn i det norske språket i dag. Det engelskspråklige miljøet er mye større, og har en mer standardisert terminologi enn vi har her til lands. Mange av oss som interesserer oss for fyllepenner forholder oss også til mange ressurser, blogger, Youtube-kanaler og Instagram-kontoer på engelsk, og resultatet er at veldig mange av oss ender opp med å bruke engelske ord når vi snakker om fyllepenner. Vi snakker om nibber, convertere, feeder og piston fillers. Jeg ser til og med mange som omtaler pennen som en «pen», med én «n».

Men det beste hadde jo vært om vi som er norske fyllepennentusiaster kunne kommunisere om penner på vårt eget språk! Og en gang i tiden, da alle brukte fyllepenner, hadde vi jo mer eller mindre etablerte begreper i språket. Da snakket vi om splitter, om omformere, om blekkledere og stempelfyllere.

Et av hovedmålene med denne bloggen er å skape norske ressurser og et norsk begrepsgrunnlag innenfor dette smale temaet. Derfor har vi også en egen side her på bloggen hvor man kan finne en oversikt over norske ord og termer for de ulike komponentene i fyllepennene. Jeg anbefaler alle å lære seg hvordan de kan snakke eller skrive om pennene sine på sitt eget språk.

10. Grunnleggende fyllepennhistorikk

Det er alltid fint å opparbeide seg litt bakgrunnskunnskap om det man interesserer seg for. Fyllepenner har en historie som strekker seg tilbake til 1800-tallet, og jeg synes i hvert fall det tilfører hobbyen mye å sette meg inn i historikken. Å opparbeide seg en grunnleggende forståelse for de historiske linjene i fyllepennens utvikling fra 1800-tallet og frem til i dag er – om ikke et must, så i hvert fall noe jeg vil anbefale alle penneentusiaster å gjøre. Det gir hobbyen en større dybde og flere dimensjoner.

Vi har etter hvert mange artikler her på bloggen som omhandler pennehistorikk. Artikkelen om hvem som fant opp fyllepennen er kanskje et godt sted å starte. For oss som holder til i Norge er det også interessant å lese seg opp om de norske pennefabrikkene. Her var Pan/Den Norske Fyllepennfabrikk de største og mest kjente, men også Dorn/College, OMON, og Arnold Wiig er verdt å lese om. Utover det vil jeg bare oppfordre alle penneentusiaster der ute til å være nysgjerrige og oppsøke informasjon om de ulike pennemerkene og -modellene de liker.

---

Savner du noe fra lista som du mener man bør kunne som penneentusiast? Eller er du helt uenig i ett eller flere av punktene? Legg igjen en kommentar, da vel!

Les også

– Søndagssplitten – Hvor stor fyllepennentusiast er du?
– Søndagssplitten – Kjært barn har mange navn
– Søndagssplitten – Hvordan komme i gang med restaurering av gamle penner
– Søndagssplitten – 10 penner alle fyllepennentusiaster bør prøve
– Søndagssplitten – 10 ting du kan bruke fyllepenner til