Søndagssplitten – #21PenQuestions
Velkommen tilbake til Pennen er mektigere, og godt nytt år, som vi sier i skole- og universitetskretsen! Jeg håper alle bloggens lesere har hatt en nydelig sommer. Selv har jeg brukt store deler av sommerferien på å skrive ett (ja du leste riktig: ETT) blogginnlegg, som jeg gleder meg veldig til å dele med dere, men jeg skal holde både meg selv og dere på pinebenken i noen uker til, og vente med å publisere det til senere i høst.
En ting jeg har tenkt mye på i et par år nå, og endelig bestemt meg for å realisere, er en engelsk versjon av bloggen. Med jevne mellomrom får vi indikasjoner på at vi har internasjonale lesere som bruker Google Translate til å lese innleggene våre. Det er vel og bra, men Google klarer ikke alltid å oversette innleggene like godt. Mye av innholdet på bloggen er også ganske unikt, og vi i redaksjonen har tidligere snakket en del om at det hadde vært fint å gjøre ting tilgjengelig for et større publikum. Den engelske versjonen av bloggen er helt i startgropa foreløpig, men vi kommer til å gjøre en liten innsats framover for å oversette en del gamle innlegg, og så får vi ta det derfra. Hvis du har lyst til å sjekke ut bloggen på engelsk, eller eventuelt vil dele den med en ikke-norsktalende venn, kan du besøke den ved å klikke her. Jeg har også plassert en lenke til den i menyen helt øverst på siden.
Nok info, la oss komme i gang med høstens første blogginnlegg!
Tidlig i sommer publiserte den kjente pennebloggen The Well-Appointed Desk en liste med 21 pennespørsmål som de oppfordret andre pennebloggere til å svare på. Jeg rakk ikke å gjøre det selv før jeg tok ferie fra bloggen, men tenkte at det kunne være en morsom og uformell måte å sparke igang høsthalvåret på, så her er mine svar på #21PenQuestions:
(Jeg har etter beste evne prøvd å oversette spørsmålene til norsk)
1: Hva er pennen de må lirke ut av dine kalde døde hender?
Jeg er usikker på om noen av pennene i samlingen min har så stor affeksjonsverdi for meg (enda) til at jeg ville formulert det slik, men jeg har flere som jeg i hvert fall regner med jeg aldri kommer til å kvitte meg med frivillig: Pan Diplomat, som er kronjuvelen i Pan-samlingen min, er et godt eksempel. Av brukspennene tenker jeg at Visconti Homo Sapiens London Fog, Montegrappa Extra 1930 Shiny Lines/Dove, Leonardo Cuspide Blue Sea og Conklin All American Sunburst Orange alle tilhører denne kategorien.
2: Hva er din guilty pleasure-penn?
Hvordan definerer man egentlig “guilty pleasure”? Det er kanskje noe man liker, men som man ikke er så stolt av å like? Kanskje Aihao Pug Addict? Jeg har fint lite til overs for den kinesiske penneindustrien, som ikke har noen skrupler med å skamløst kopiere kjente merkepenner, men denne var et originalt design. Mopsepennen var i en klasse for seg. Den hadde en ganske unik splitt med en slags arkitekt-sliping og fantastisk gli, og tørket ALDRI inn, selv etter at hetta ble ødelagt (den begynte å sprette av pennen som et projektil hver gang jeg prøvde å sette den på). Den var en sann fornøyelse å skrive med, og selv flere år senere er jeg fortsatt litt lei meg for at den gikk i stykker.
3: Hva er pennen du skulle ønske eksisterte?
Pennen jeg har lyst til å få laget av en gammel marimbastav jeg har liggende. Jeg har nevnt dette før på bloggen også, men for de som ikke vet det: jeg har en mastergrad i marimbaspill. Jeg har ikke spilt så mye marimba etter at jeg fullførte studiene, og for noen år siden solgte jeg marimbaen min. Det eneste jeg har igjen av den er en sprukket stav i honduras-rosentre, som jeg byttet ut. Jeg fikk laget en kniv av en annen sprukken marimbastav for en del år siden, og har en drøm om å få laget en penn av den jeg har igjen.
4: Hvilken penn ville du gitt til en ny entusiast?
Definitivt Pilot Metropolitan. Den har alt en god starterpenn skal ha: vakkert og stilig design, veldig god splitt, lav pris, den er behagelig å skrive med, lett å fylle og lett å vaske. I mine øyne går den alle andre starterpenner en høy gang.
5: Hvilken penn vil du komme overens med, men den har bare aldri klikket?
Pelikan Souverän. Det er kanskje som å banne i kirka, og jeg har en Pelikan M800 som jeg bruker titt og ofte, men den har aldri helt fått den favorittstatusen hos meg som den kanskje fortjener. Jeg vet ikke helt hva det er. I teorien skulle jeg elsket Pelikan-pennene, men etter å ha hatt flere av dem, i ulike størrelser, har jeg bare måttet innse at Pelikan ikke er mitt merke, rett og slett.
6: Hvilken penn beholder du bare fordi den er fin?
Waterman’s no. 52 Red Ripple. Det er synd å si det, men til vanlig bruk er jeg ikke så glad i å skrive med vintage-penner. De svetter litt blekk her og der, har sprø materialer som lett kan sprekke, og er tidvis vanskelig å vaske ordentlig. De er rett og slett litt for upraktiske til daglig bruk. Dette var den første ordentlige vintagepennen jeg kjøpte meg. Jeg bruker den så godt som aldri, men den er for fin til at jeg har lyst til å selge den, i tillegg til at den har en viss affeksjonsverdi for meg, ettersom den var min første vintagepenn.
7: Hvilken penn (eller skrivesaker) kjøpte du fordi alle andre gjorde det?
Lamy Safari-pennene. Jeg har aldri syntes at Safari var spesielt fine eller stilige penner, og synes heller ikke de er spesielt gode å skrive med for meg. Men jeg har likevel eid tre av dem på ulike tidspunkter, fordi det var penner “alle måtte ha”. Det er litt det samme med J. Herbin 1670-blekkene også. Kjempefine glitterblekk som tok helt av i sosiale medier da de kom. Selvfølgelig måtte jeg ha dem! Men i senere tid har jeg innsett at jeg egentlig ikke liker glitterblekk så godt.
8: Hvilken penn (eller skrivesaker) er over hodet ditt eller bare forvirrer deg?
Visconti Iopenna. Jeg skjønte aldri hva som egentlig var målgruppen for den. Og kanskje enkelte sånne BBB-splitter og andre spesialslipte splitter som egentlig ikke er anvendelige til noe som helst annet enn å legge igjen en liten innsjø av blekk på papiret.
9: Hvilken penn (eller skrivesaker) overrasket deg?
Ganske mange, egentlig. Pilot Falcon (min første opplevelse med fleks), første gang jeg prøvde en Onoto (sååååå glatt!), Leonardo Cuspide (som er den perfekte pennen jeg trodde jeg aldri ville finne). Jeg var overrasket over hvor hardfør Jinhao 992 var, eller hvor skjør Aurora 88 var. Jeg var også overrasket over hvor latterlig god splitten på Caran D’Ache 1010 Timekeeper var, og at jeg kjente en merkbar forskjell fra de dyreste standardmodellene deres og opp til den, når jeg på forhånd hadde regnet med at de alle hadde samme splitt. Kunne sikkert nevnt mange flere også, men jeg tror jeg stopper her.
10: Hvilken penn (eller skrivesaker) fungerer egentlig ikke for deg, men du beholder den fordi den er et samleobjekt?
Flere av de gamle norske pennene mine fra Pan, Dorn og College er i denne kategorien. Jeg har dem først og fremst som samleobjekter. Flere av dem virker ikke som de skal, og de fleste av dem er i minste laget til at jeg kan skrive komfortabelt med dem. Men de er fine, og de er en viktig del av samlingen min. De er en måte for meg å spisse “samle”-delen av hobbyen på, og hver penn jeg anskaffer meg til denne delen av samlingen gir meg et nytt lite innblikk i den norske penneindustrien, som har vært et slags forskningsprosjekt for meg siden jeg startet denne bloggen.
11: Hva er din favoritt glitrende penn (eller blekk)?
Jeg bruker så og si aldri glitterblekk, men av de få jeg har, er Herbin 1670 Caroube the Chypre i hvert fall høyt opp på lista. Jeg kommer nesten ikke på noen penner som glitrer, bortsett fra enkelte av de (heller glorete) Benu-pennene. Kan man si at Montegrappa Extra 1930 Shiny Lines/Dove glitrer? I så fall svarer jeg den!
12: Hvilken splitt elsker du – men hater pennen? (eller vice versa)?
Hat er et sterkt ord, men jeg liker definitivt splitten på Aurora 88 bedre enn resten av pennen.
Vice Versa: Kanskje ASC Gladiatore Medio? Jeg synes det er en helt fantastisk penn, men splitten er ikke så veldig spennende. Det er ekstra irriterende når jeg hører om andre folk som har denne pennen, og som beskriver en splitt jeg trolig ville ha elsket, men så er splitten på min ikke slik i det hele tatt. Parker Vacumaticen min går forsåvidt også inn i denne kategorien. Jeg synes det er en veldig fin penn, med en kul fyllemekanisme, men splitten er gørr kjedelig, og skriver som en spiker.
13: Hvilken penn (eller skrivesaker) gir deg willies?
Jeg var usikker på hvordan jeg skulle oversette “gives you willies” her, så jeg lot være. “Får deg til å grøsse” er kanskje det mest nærliggende. Her er svaret en blyant, nemlig Bic Evolution HB. Den er laget i et syntetisk materiale, og har såkalt “extra-resistant” grafitt. “Extra-resistant” er tydeligvis en beskrivelse av hvordan den glir mot papiret… Den skriver helt grusomt! Det er som om spissen er smurt inn med lim. Blyantverdenens pappsugerør eller bambus-skje.
14: Hva er din favorittpenn for langskriving?
Leonardo Cuspide. Den er en av de mest lettskrevne pennene jeg har, den har perfekt størrelse og fasong for min hånd, den har stor blekkapasitet. Hva mer kan man si? Jeg skrev rundt 25.000 ord med den i løpet av en to-ukers-periode under NaNoWriMo rett etter at jeg kjøpte den, så jeg har god erfaring i å skrive langt og lenge med den.
15: Hvilken penn (eller skrivesaker) elsker du i teorien, men ikke i praksis?
Organics Studio Nitrogen/Walden. Disse blekkene, altså… De har et fantastisk skinn og nydelige fargekombinasjoner, men gudameg så upraktiske de er. De er vanskelige å vaske ut, de tørker aldri helt (i hvert fall ikke på Tomoe River-papir), og uansett hvor forsiktig du er når du åpner skuffa flaskene står i, finner du blå blekkflekker av dem rundt omkring i leiligheta di i flere uker etterpå. Jeg måtte til slutt bare kvitte meg med dem. Så fort jeg så på dem, hadde jeg blekkflekker rundt på alle mulige tenkelige og utenkelige steder.
16: Hvilken penn (eller skrivesaker) ville du aldri latt noen andre bruke?
Jeg er ganske raus med å la andre få prøve pennene mine, så denne er litt vanskelig å svare på. Jeg tror derfor jeg snur litt på spørsmålet, og svarer på en litt annen måte enn det som antakelig er tenkt: Jeg ville aldri latt noen andre bruke Kaweco-kopiene fra Søstrene Grene. Rett og slett fordi jeg ikke vil noen så vondt.
17: Hvilken penn (eller skrivesaker) ville du aldri brukt for deg selv?
Det tror jeg må bli en av de gamle norske blekkflaskene mine som er over hundre år gamle og fortsatt forseglet. Det føles feil å åpne dem. Utover det er det også ganske utenkelig for meg å bruke kinesiske penner som åpenbart er kopier av mer kjente merkepenner. Å bruke en kinesisk kopi av Lamy Safari, Parker 51 eller Montblanc Meisterstück gjør jeg ikke, rett og slett. Jeg vil ikke støtte opp om den slags plagiering.
18: Hvilken penn (eller skrivesaker) kunne du IKKE få deg selv til å kjøpe?
Montblanc Writer’s Edition Hemingway. Jeg reiste til London Pen Show og hadde bestemt meg på forhånd for at jeg skulle se etter en, og kjøpe den hvis jeg fant den til under 20.000 norske kroner. Jeg fant den, og prisen var akkurat innafor, men så feiga jeg ut, og kjøpte andre penner i stedet. Jeg var ikke (og er fortsatt ikke) klar til å bruke så mye penger på én penn, selv om jeg til sammen endte opp med å bruke mer enn det den kostet på penneshowet. Jeg bare klarte ikke å få meg til å bruke alt på bare én penn, selv om jeg anså den som en gralpenn.
19: Hva er din favoritt vintage-penn?
Av de jeg har i samlingen: Montblanc Meisterstück 144 Green Striated. Dessverre er stemplet gåent på den for tiden, så jeg har ikke fått brukt den på en stund. Jeg synes det er en veldig fin penn, og kanskje den beste flekssplitten i samlingen min, så jeg håper den vil la seg reparere etter hvert.
20: Hva er din favoritt EDC/lommepenn?
Fisher Space Pen Bullet. Jeg drar aldri hjemmefra uten den i lomma, og bruker den til forskjellige smånotater o.l. nesten daglig. Den er såpass liten at jeg ikke egentlig merker at jeg har den i lomma. Den er også rimelig nok til at jeg ikke er så redd for å ødelegge den eller miste den, som jeg kanskje ville vært med en dyrere penn.
21: Hva er pennen (eller skriveredskapet) du gikk glipp av?
Delta Magnifica Amalfi. Den var en av de siste spesialversjonene Delta kom med før de la inn årene, og jeg har angret litt på at jeg ikke kjøpte den. Jeg synes den er veldig fin, og satt flere ganger med fingeren på “bestill”-knappen mens den enda var i salg, men så var den akkurat i dyreste laget.
En annen penn jeg gikk glipp av er Montegrappa Amiragglio. Disse var på tilbud til 50% rabatt hos Fountain Pen Hospital en kort periode. Til tilbudsprisen kunne jeg kanskje forsvart overfor meg selv å kjøpe en, men jeg synes de er for dyre til ordinær pris. Dessverre hadde jeg ikke råd til å slå til akkurat da de var på tilbud. Disse kommer dog støtt og stadig i nye versjoner, og det er jo lov å håpe at de også kommer på tilbud igjen en senere gang, så toget har forhåpentligvis ikke gått enda.
Hva ville du svart på disse spørsmålene? Svar gjerne i kommentarfeltet. Ellers tar jeg gledelig imot tekster til gjesteinnlegg også, og da kan jo disse 21 spørsmålene være et godt utgangspunkt, eller gi noen ideer til hva man skal skrive om.
