I denne utgaven av Gull fra arkivet skal vi se på avisutklipp i perioden fra 1909 til 1955. Dette var selve glansperioden for fyllepennene, men trykkblyantene kom også på markedet, og i årene etter krigen begynte kulepennene raskt å erobre verden. Men vi starter altså i 1909, da innebygde fyllemekanismer i pennene var en ganske ny ting, som fortsatt i høyeste grad var under utvikling.

Vi starter denne utgaven av Gull fra arkivet med to Waterman’s-annonser fra 1909. Den første viser hvordan pumpemekanismen deres fungerte når man skulle fylle pennen. Denne mekanismen var ikke i bruk så veldig lenge. Så vidt jeg har klart å finne ut, lanserte Waterman’s den rundt 1903, og byttet den ut med en annen mekanisme allerede i 1910, skjønt pumpemekanismen var fortsatt mulig å få tak i en god stund etter dette. Waterman’s prøvde seg fram med en håndfull ulike fyllemekanismer før de landet på den klassiske hendelfylleren i 1915, hvor man benytter en liten hendel på siden av pennen til å komprimere en gummisekk inni pennen for å skape et vakuum som suger opp blekk fra flaska. Dette skulle etter hvert bli en standard fyllemekanisme for veldig mange merker.

Denne annonsen er også fra 1909. Den sier ikke noe om fyllemekanismen, men jeg synes den er interessant på grunn av begrepet “føde-skje”. Ut fra beskrivelsen i annonsen kan jeg ikke skjønne annet enn at det er blekklederen det er snakk om, men jeg har ikke sett dette begrepet i bruk noen andre steder. På norsk virker det som at “blekkleder” ble ganske standard for denne pennedelen etter hvert. Jeg har også sett eksempler hvor man har omtalt det som en “tunge”, som jeg egentlig liker bedre, fordi det framstår som et mer unikt norsk begrep, mens “blekkleder” heller er en direkte oversettelse av engelske “ink feed”.

Kroaten Slavoljub Penkala (1871-1922), registrerte i 1906 en av de aller første patentene på en fungerende mekanisk blyant, og i årene som fulgte ble både blyanter og penner fra Penkalas fabrikk svært populære i hele verden. Spesielt i tiåret 1910-1920 finner man mange annonser for produktene deres i norske aviser, deriblant den over her fra 1913, med den karakteristiske maskoten.

Her har vi en annen annonse for Penkala. Slavoljub Penkala var en aktiv oppfinner innenfor ulike felt, og hadde registrert rundt 80 patenter på sitt navn da han gikk bort etter en kraftig lungebetennelse i 1922. Han konstruerte også Kroatias første flymaskin, som fløy sin jomfrutur 22. juni 1910.

En annen som også har blitt kreditert for å ha funnet opp den mekaniske blyanten, er Charles Rood Keeran (1883-1948), som registrerte sin patent, og startet opp selskapet “Eversharp Pencil Company” i 1913. Da hadde Penkala allerede produsert mekaniske blyanter i sju år, så å omtale Keeran som oppfinneren av den mekaniske blyanten blir nok ikke helt riktig, men han videreutviklet den, og er definitivt å regne som en pionér i bransjen.

Eversharp ble kjøpt opp av Wahl i 1916, og skiftet da navn til “Wahl-Eversharp”, men de fortsatte å markedsføre skrublyantene sine under Eversharp-navnet i mange år. Denne annonsen er fra 1923.

Det soleklart største pennemerket på 20-tallet var Parker, mye på grunn av deres Duofold-penn. Om man åpner en vilkårlig norsk avis fra midten av 20-tallet, er sjansen stor for at man vil finne en annonse for Parker Duofold. Markedsføringen av denne pennen var av en annen verden. Duofold var en stor penn, og var laget i oransje hardgummi på en tid da de aller, aller fleste fyllepenner var sorte, så den stakk seg nok også godt ut i butikkhyllene.

Danske Penol, eller “Parker Pen Olsen”, som de først het, var som navnet tilsier egentlig en Parker-importør, men begynte å lage sine egne penner i 1928, da de slet med å få tak i nok av de populære Parker-pennene. De første norske annonsene jeg har klart å finne for Penol er imidlertid fra andre halvdel av 30-tallet, slik som denne, fra 1937. Penol produserte også en del Parker-penner på lisens i mange år.

Denne annonsen er fra 1938, og omtaler en “Tinius Olsen fyllepenn”. Et kjapt søk på nettet avslører at Tinius Olsen (1845-1932) var en nordmann som utvandret til USA i 1869, og gjorde det svært godt som ingeniør og businessmann der. Etter hvert donerte han store summer til ulike formål i Norge, og spesielt hjembyen Kongsberg. Disse midlene førte blant annet til etableringen av Tinius Olsens skole, som i dag går under navnet “Fagskolen i Viken”.

Det er lett å finne informasjon om Tinius Olsen. Det er langt vanskeligere å finne koblingen til noen fyllepenn. De eneste referansene jeg har klart å finne til Tinius Olsen fyllepenn er annonser som denne fra slutten av 30-tallet, flere år etter at mannen selv døde. Han hadde med andre ord neppe noe med denne fyllepennen å gjøre selv, men den fikk kanskje navnet for å hedre ham? Det vites ikke om dette kanskje kan ha vært en norskprodusert penn, eller om den var importert fra utlandet, og markedsført under et norsk merkenavn. Det er uansett en bitte liten del av norsk pennehistorie som det kunne vært interessant å finne ut mer om.

En annen bitte liten del av norsk pennehistorie som det kunne vært interessant å finne ut mer om er Uglepennen fra 1939. Denne ble solgt kun gjennom Møllers Bokhandel på Gjøvik, som arrangerte en navnekonkurranse for pennen sin vinteren 1939. Resultatet ble altså “Uglepenn”. Jeg har ikke klart å finne ut mer om denne pennen. Den kan kanskje også ha vært produsert her i Norge, men neppe i noe stort opplag. Den ser ut til å ha vært i salg kun i noen få måneder i 1939.

Det er snart konfirmasjonstid, og tradisjonelt var det veldig vanlig å gi fyllepenner i gave. Denne annonsen er fra 1939. Fyllepenner kan fortsatt være fine konfirmasjonsgaver den dag i dag. Jeg har noen tips her hvis du vurderer å kjøpe en penn til en konfirmant du kjenner.

Året var 1948, og Norge hadde fått sin første kulepennfabrikk. Det var den amerikanske Reynolds-fabrikken som nå hadde etablert seg her til lands, og de gikk hardt ut med masse avisannonser. Fabrikken var gjenstand for flere skandaler, og gikk under bare noen måneder senere.

En annen kulepennfabrikk som klarte seg ganske mye lengre enn Reynolds, var Norske Ballografverker, som startet sin drift i 1949. Denne annonsen fra 1950 sier ikke spesifikt at pennen kommer fra denne fabrikken, men Copy-pennene var laget av Ballograf, og annonsen slår fast at pennen er produsert her til lands, så dette var nok en av de første modellene de laget.

Her har vi en annen Ballograf-annonse, fra 1954. Ballograf var altså i utgangspunktet en svensk fabrikk, men den norske filialen opplevde stor vekst gjennom mye av 50-tallet, før de positive trendene ganske brått snudde våren 1957, og fabrikken gradvis ble bygget ned fram til den siste driften ble avsluttet i 1960.

I 1955 søkte tyske Council etter noen som kunne representere dem her i Norge. Såvidt meg bekjent var aldri Council noe kjent merke her til lands, så det spørs hvor godt de lyktes med dette. Det var stor satsing på fyllepenner i Norge i første halvdel av 50-tallet, men med kulepennens inntog ble det snart trange tider for fyllepennene, og i 1955 var det nok ikke mange med businessteften i høvelig god stand som våget å satse på denne pennetypen lenger.

Til slutt har vi en Barnengen-annonse fra 1955. Barnengen var en kjemisk fabrikk, og blant annet godt kjent for blekkene sine. De var nok Norges største produsent av skriveblekk i flere tiår. Dette er imidlertid ikke en blekkannonse, men en annonse for Sentex, en krem som skulle motvirke svette og svettelukt. Barnengen skrev i flere reklamer at “For kvinner er Sentex en selvfølge. Det bør den være for menn også”. Bildet i annonsen over her burde vel forklare resten.

---

Les flere utgaver av Gull fra arkivet her:

Søndagssplitten – Gull fra arkivet – Del 1: «I pakt med teknikkens utvikling»
Søndagssplitten – Gull fra arkivet – Del 2: Gaven fra «henne»
Søndagssplitten – Gull fra arkivet – Del 3: «Til konfirmationen!»
Søndagssplitten – Gull fra arkivet 4: «For tyveri av en fyllepenn»
Gull fra arkivet 5 – «Den ideelle skolefyllepenn til den rette pris»
Søndagssplitten – Gull fra arkivet 6 – «Kan man også SKRIVE med Deres fyllepenn?»
Søndagssplitten – Gull fra arkivet 7 – «Den er en av Nutidens nyttigste Opfindelser»
Søndagssplitten – Gull fra arkivet 8 – «Bærer De blekkhuset på Dem?»