Det er klart for den tiende artikkelen i “Gull fra arkivet”-serien. Denne gangen favner vi bredt: vi har avisutklipp som omhandler skrivekurs tidlig på 1900-tallet, skrivemaskinkonkurranser, blekkflasker, en norsk stempelpute, overgangen fra fyllepenner til kulepenner på 50-/60-tallet, og fyllepenner fra Waterman, Parker, Montblanc, Pelikan med flere. Og vi skal stifte så smått bekjentskap med en norsk kulepennfabrikk som vi ikke har skrevet om her på bloggen tidligere. Vi har mye vi skal gjennom, så her er det bare å sette i gang!

Dagens første annonse, er denne fra 1907. Kalligrafen J. A. Dahl i Bergen ønsket seg nye håndskriftelever, og tilbød kurs i en rekke ulike skriftformer.

Ti år senere – i 1917 – finner vi denne annonsen, for brevkurs i stenografi. Fra slutten av 1800-tallet ble stenografi bare mer og mer populært her til lands, og gjennom første halvdel av 1900-tallet var det nærmest forventet at sekretærer og andre kontorfunksjonærer mestret stenografi, slik at de kunne ta møtereferater, diktater og lignende i sanntid. Les mer om den norske stenografien her.

Vi hopper fram til 1931, og denne annonsen for Waterman’s Patrician, en elegant fyllepenn som kom i flere vakre farger. Waterman er kredittert som oppfinneren av fyllepennen, i 1884. Det vil si at det var ingen andre som kunne skryte på seg hele 47 års erfaring i bransjen så tidlig som i 1931. Waterman’s brukte dette for alt det var verdt.

Denne annonsen er fra 1936. Jeg lurer på om det er noen i dag som – i en såpass kortfattet annonse – ville ha brukt det at gjenstanden er dyr som et salgsargument, men Parker kjørte den taktikken, og lyktes i grunnen godt med det. Vacumatic ble i hvert fall en populær penn, og er i dag regnet som en ekte klassiker blant fyllepennentusiaster.

Legg for øvrig merke til den noe uheldige symbolbruken i hjørnene her. Det var kanskje ikke så mange som forsto i 1936 hvor ille hakekorset skulle bli oppfattet etter hvert.

Fra 30-tallet og i hvert fall fram til 1960, var det veldig populært med skrivemaskinkonkurranser rundt omkring i hele verden. Konkurransene fikk gjerne en del spalteplass i avisene, og skrivemaskinmerkene brukte også resultatene i sine egne reklamer, slik som denne annonsen fra 1938, for Underwood.

For et par år siden gjenga jeg en serie med sju artikler fra Aftenposten om en stor skrivemaskinkonkurranse som ble avholdt i Oslo i 1931. Disse artiklene kan leses her:

1. «Hvem er den beste maskinskriver?»
2. «Maskinskriverkonkurransen blir knivskarp»
3. «En vellykket maskinskriverkonkurranse igår»
4. «Når lampefeberen grasserer»
5. «Ny norsk rekord i maskinskrivning»
6. «Premieutdelingen foregikk i går aftes…»
7. «Maskinskriverkonkurransen»

Hvis du synes det nederlandske blekkmerket Akkerman har stilige flasker, bør du ta en ekstra titt på denne annonsen for Barnengens fyllepennblekk fra 1938. Det er akkurat samme flaskedesign som vår tids Akkerman, hvor du har et lite blekkreservoar i toppen av flaska som du kan fylle ved å snu flaska opp ned. En glasskule hindrer blekket i å renne tilbake, hvilket gjør at du enkelt kan fylle pennen din også når det begynner å bli lite blekk igjen i flaska.

Jeg har skrevet flere artikler om norske kulepennfabrikker: Norsk Reynolds, Norway Penholder og Norske Ballografverker. En annen, mer anonym, fabrikk jeg har funnet noen få referanser til, var Safir Plastic i Askim. De startet opp i 1950 (denne lille notisen er fra august 1950, og sto i flere norske aviser), og laget flere ulike produkter i sprøytestøpt plast, deriblant kulepenner. Det er dessverre vanskelig å finne noe særlig mer info om dem. Man finner en del jobbannonser og lignende fra dem på 50-tallet, men fra 1960 og utover er det helt stille. I 1986 ble de slettet fra Heggen og Frøland handelsregister, ettersom de ikke hadde mottatt noen meldinger fra dem de siste ti årene. Det kan tyde på at firmaet i hvert fall ikke holdt det gående lenger enn til midten av 70-tallet, skjønt jeg mistenker at det var kroken på døra langt tidligere enn det.

Scout-pennene er ikke lett å finne informasjon om, men jeg har funnet noen hint om at de ble produsert av the Eagle Pencil Company i New York, som jeg faktisk har skrevet bittelitt om tidligere her på bloggen. I artikkelen om Eberhard Oppi og Pan-pennene fra november i fjor, nevner jeg at Eberh. B. Oppi var importør av Eagle-produkter, i hvert fall fra tidlig på 30-tallet og utover. Om dette også omfattet Scout-pennene vet jeg ikke, men man kan finne noen Scout-annonser i norske aviser tidlig på 50-tallet (deriblant denne fra 1951). Kanskje det var Oppi som imporerte disse pennene også? Vanskelig å si sikkert.

Året var 1954. Kulepennene hadde for alvor flommet ut på markedet, og var en veldig reell trussel for fyllepennene, ettersom de var så enkle og praktiske i bruk. I håp om å kunne stå imot litt av denne konkurransen, begynte en del fyllepennfabrikker å se etter løsninger for å gjøre fyllepennene enklere i bruk, og en slik nyvinning var blekkpatroner, som så smått begynte å komme på midten av 50-tallet. Patronpennenes popularitet tok for alvor av da Pelikan Pelikano kom på markedet i 1960, og med det kunngjorde et tydelig skifte hvor fyllepennene gikk fra å være et skriveredskap for voksne, til noe som primært ble brukt av skoleelever.

Montblanc har alltid stått for stilfull eleganse, og denne annonsen fra 1954 er intet unntak! De gikk også i bresjen for fleksible splitter i etterkrigsårene. Denne typen splitter hadde vært veldig populære på 20-/30-tallet, men hadde gått litt av moten da Montblanc begynte å ta dem i bruk igjen i flere av sine penner på 50-tallet. Noen av de beste fleks-splittene man kan få tak i selv den dag i dag, er Montblanc-splitter fra dette tiåret.

Denne notisen er fra 1955, og jeg vil at du som leser dette skal tygge litt på det tallet som er oppgitt her. Det er altså snakk om over 12 tastetrykk i sekundet – i snitt! Og jeg vil anta at hun i løpet av konkurransen også måtte bruke tid på både linjeskift og bytte av papir i skrivemaskinen, som betyr at den reelle snitthastigheten må ha vært enda en del raskere. Og det på en skrivemaskin! For å få et inntrykk av hastigheten: prøv selv å skrive 12 anslag i sekundet på et moderne datatastatur, og så tenk deg å gjøre det samme på en gammeldags skrivemaskin, og med et dokument du skal kopiere ned til minste detalj, som var vanlig praksis i skrivemaskinkonkurranser. Du får minuspoeng for hver minste feil du gjør underveis. Det er vanskelig å forstå hvor utrolig imponerende denne prestasjonen var!

Vi hopper til 1959, og en annen skrivemaskinkonkurranse. Denne deltakeren satte sikkert stor pris på at det var akkurat dette bildet som ble trykt i aviser verden over.

Eckell & Holmby var en av de største norske produsentene av blekk og andre lignende produkter. Selskapet ble etablert i 1901 av Adolf Eckell og Johan August Holmby, skjønt Eckell trakk seg ut allerede i 1912, og selskapet fortsatte videre uten ham. Det er likevel mye som tyder på at Eckell-navnet hang ved en god stund senere, i hvert fall på enkelte produkter. Denne annonsen, for eksempel, er fra 1960!

Eckell & Holmby var de første i Norge som produserte stempelputer, og kløverputen ble et kjent varemerke.

Denne annonsen er fra 1961, og om jeg ikke tar mye feil er dette en Pelikan P1. Den ble først lansert i 1958, var utstyrt med den klassiske stempelmekanismen til Pelikan, og en innebygd splitt á la Parker 51. P1 var også utgangspunktet da Pelikan utviklet Pelikano-skolepennen sin, som kom et par år senere. I motsetning til Pelikano – som ble umåtelig populær, og fortsatt selges den dag i dag – ble ikke P1 noen salgssuksess, og produksjonen av denne pennen opphørte rundt 1963.

Toppbildet i dette innlegget er hentet fra denne Parker-annonsen fra 1959. De hadde flere reklamer á la denne som viste vanlige folk i en travel hverdag. Reklamen understreker på mange måter at kulepennen er enklere og mer effektiv enn fyllepennen. Utviklingen av nye materialer både til kula og blekkpastaen i kulepennene gikk veldig raskt på 50- og 60-tallet, og mange av reklamene gjorde ofte store poeng ut av de teknologiske nyvinningene som lå bak akkurat deres penn, slik som den porøse kulen som nevnes her.

---

Gull fra arkivet:

Søndagssplitten – Gull fra arkivet – Del 1: «I pakt med teknikkens utvikling»
Søndagssplitten – Gull fra arkivet – Del 2: Gaven fra «henne»
Søndagssplitten – Gull fra arkivet – Del 3: «Til konfirmationen!»
Søndagssplitten – Gull fra arkivet 4: «For tyveri av en fyllepenn»
Gull fra arkivet 5 – «Den ideelle skolefyllepenn til den rette pris»
Søndagssplitten – Gull fra arkivet 6 – «Kan man også SKRIVE med Deres fyllepenn?»
Søndagssplitten – Gull fra arkivet 7 – «Den er en av Nutidens nyttigste Opfindelser»
Søndagssplitten – Gull fra arkivet 8 – «Bærer De blekkhuset på Dem?»
Søndagssplitten – Gull fra arkivet 9 – «Den riktige penn for den sarteste ungpikehånd»